Afrika og den sørlige silkeveien

7
Wang Yi og president Muhammadu Buhari i Abuja

Som kjent har Kinas president Xi Jinping lansert en vei, ett belte”-strategien (engelsk: one-road-one-belt, OBOR), som skal forene Kina og de mellomliggende landene med Europa i et nettverk av veier, jernbaner, havner og andre infratrukturprosjekter. Det er den største investeringsplanen i historien, og den vil, dersom den lykkes, forandre det eurasiske kontinentet på svært mange måter. Men planen stopper ikke der.

De nye silkeveiene

Kina planlegger også en sørlig utløper av OBOR, silkeveien til sjøs, mot Afrika. Dette skriver Dmitry BokarevNew Eastern Outlook.

Kinas utenriksminister, Wang Yi, var i Afrika i januar 2017 og diskuterte denne planen med sine afrikanske partnere. Han besøkte Madagascar, Tanzania, Zambia, republikken Kongo (Brazzaville) og Nigeria. I februar møtte Wang også utenriksministeren i den lille øynasjonen Mauritius i Det indiske havet.

Gjennomgangstemaet på møtene var nettopp den sørlige silkeveien. Kina har avtalt med afrikanske stater å investere 60 milliarder dollar i perioden 2016–1018 i jernbaner, havner og andre infrastrukturprosjekter, og ifølge Wangs rapport til den kinesiske folkekongressen 8. Mars 2017 går dette etter planen.

Mauritius ligger ideelt til for å bli et knutepunkt i det indiske havet for sjøtransporten mellom Kina og Afrika. Madagaskar er et lite kontinent i seg sjøl, men er lite utviklet økonomisk. Landet håper på økte kinesiske investeringer i landbruk, fiskerier, industri, kraftproduksjon og helsevesen.

To gamle samarbeidspartnere med Kina er Tanzania og Zambia. Zambia er uten kyst, og alt på sekstitallet bygde kinesiske arbeidere Tanzam-jernbanen for å sørge for at Zambia skulle kunne eksportere sitt kopper over havner i Tanzania. Nå bringes dette samarbeidet opp på et nytt nivå med betydelige kinesiske investeringer i infrastruktur og næringsliv. Det er sannsynlig at jernbanen mellom Tanzania og Zambia blir en del av et afrikansk, kinesiskbygd jernbanenettverk.

I republikken Kongo handlet samtalene om at Kina skal være med på å utvikle en økonomisk sone i havnebyen Pointe Noire, som vil inngå i silkeveistrategien. Pointe Noire er landets nest største by og allerede en svært viktig havneby.

Nigeria er Afrikas mest folkerike land og har betydelige naturressurser, ikke minst i form av olje og gass. Fra før av har Kina deltatt i å bygge opp Nigeria telekommunikasjoner og romfartsprogram. Wang Yi sa på møtene sine i Abuja at Kina allerede har investert 45 milliarder dollar i Nigeria og at landet planlegger å investere ytterligere 40 milliarder. Dette skriver den nigerianske avisa This Day. Kina konkurrerer med USA om å være største investor i landet. Den kinesiske deltakelsen er så stor at Nigeria har lovt å kutte alle forbindelser med Taiwan og støtte ett-Kina-politikken.

Wang Yi og president Muhammadu Buhari i Abuja

Mens Kina satser på investeringer og samhandel har USA satset på å bygge seg opp militært i Afrika gjennom Africom. Kina er heller ikke uten militære baktanker. Landet bygger opp en marinebase i det lille landet Djibouti på Afrikas horn, som ”nærmeste nabo” til USAs militærbase der. Men det er ingen tvil om hvem som satser mest militært og hvem som satser mest på økonomi og samhandel. Kina er nå Afrikas største handelspartner og gjennom silkeveiprosjektene vil Kina legge alle konkurrenter bak seg vår det gjelder investeringer.

Kina er i dag Afrikas viktigste handelspartner. Og Kina går inn med investeringer i en lang rekke afrikanske land. Som et sterkt symbol på Kinas interesse for Afrika, har Kina gitt Den afrikanske union dens nye hovedkvarter i Addis Abeba, Etiopia, et prosjekt til 200 millioner dollar. Og Kina er blitt kritisert for å drive landgrabbing i Afrika for å sikre mat til Kinas egne innbyggere. Noen studier viser at denne kritikken kan være overdrevet. Men at Kina styrker kontakten med Afrika og sin tilstedeværelse der er hevet over all tvil.

En amerikansk-israelsk tenketank foreslo i sin tid for George W. Bush at USA burde opprette en spesialkommando for Afrika for å kjempe mot Kinas økte innflytelse. Resultatet ble AfricomObama fulgte opp denne strategien og satser nå på å trappe opp amerikansk militær innsats i Afrika. Det er en skjebnens ironi at USA ikke klarer å konkurrere med Kina økonomisk i Afrika, men må satse på å konkurrere militært.

Står vi foran USAs krig mot Kina i Afrika? Eller vil Kina utmanøvrere USA?

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Spørsmålet er ikke om vi står foran USAs krig mot Kina i Afrika, men hva slags form USAs krig mot Kina i Afrika vil ta framover. Det har allerede vært flere kriger i Afrika hvor dette har vært en av de mest sentrale drivkreftene. Som i disse forutgående konfliktene, vil det lite trolig bli USA mot Kina på overflata, men være en sentral drivkraft bak konflikter som på overflata handler om lokale etniske eller etnisk-religiøse motsetninger, slik som den andre Kongokrigen og Darfurkonflikten, som jeg har analysert for noen år siden:
    http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2008/11/hva-handler-kongokrigen-om.html
    http://globalgeopolitikk.blogspot.no/2009/02/hva-ligger-bak-darfurkonflikten.html

  2. Pussig nok investerer også Tyrkia mye i Afrika, særlig i muslimske land. Turkish foreign investments across the world have grown considerably over the past decade, particularly in Africa, where their value has reached $6 billion. Observers say investments in North Africa have more than doubled in the past five years, while in the sub-Saharan region Turkish investors have mainly targeted countries such as Ethiopia, Cameroon, Cote d’Ivoire and Nigeria. http://www.theworldfolio.com/news/turkish-investment-inafrica-reaches-6bn/3889/

  3. Man undres når Kina og Russland starter på det virkelige 1000-års prosjektet; åpningen av Sibir!
    Det ligger ufattelige ressurser i Sibir, det er ca 1/8 av jordens overflate og er praktisk talt urørt.
    Russerne startet BAM-prosjektet i 1974, ironisk nok som en forsikring mot kinesisk erobring.
    Banen er fullført, men byene og prosjektene langs banen, som skulle gi sovjektunionen velstand etter år 2000 ligger i dag stort sett øde. Mangel på kapital.

    Sibir har alt, absolutt alt menneskeheten trenger mot år 2100. det blir et prosjekt som stiller månelandingen i skyggen, det er enorme tekniske problemer som må løses og overvinnes. Det blir et Klondyke uten like, og USA har nettopp blitt utestengt……

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here