Propaganda på film: Den nye bølgen av anti-russisk opinionsdannelse

42
Banner til filmen Kursk
Av Tobias Riegel.

Kursk, Tsjernobyl, Stranger Things, Pets 2: Mange nyere filmproduksjoner sprer anti-russiske stereotypier. Denne propagandaen er ofte pakket inn i «historiske» dramaer. Men også fantasy-filmer, komedier og til og med animerte filmer for barn blir misbrukt for å bygge fiendebilder.


Denne artikkelen av Tobias Riegel ble først publisert på NachDenkSeiten. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


Forliset av den russiske ubåten Kursk i år 2000 er brukt i en ny film, premieredato 11. juli, til å vedlikeholde anti-russiske stereotypier. Dette er ikke overraskende, men veldig bekymringsfullt. For å greie dette, bruker den europeiske storproduksjonen bevisst historiske unøyaktigheter, selv om den «endelige», den «sanne» historien tydeligvis skal fortelles.

Skyttergravene gjøres dypere med drama, thriller, fantasi og barnefilm

Som forløper til dette «historiske» ubåtdramaet med en stjernespekket europeisk rollebesetning, har flere internasjonale filmproduksjoner hatt premiere de siste ukene, som formodentlig skal opprettholde den allerede skapte splittelsen mellom vestlige land på den ene siden og Russland på den andre. Blant dem er også «ufarlige» sjangere som komedier og til og med – spesielt forkastelig – animerte barnefilmer. Dette vil bli diskutert senere i artikkelen.

Først om filmen Kursk, som (bare tilsynelatende) skal fortelle «hele» historien om ubåten som sank Barentshavet i år 2000. Hele besetningen på 118 omkom. Jeg skriver «tilsynelatende», fordi filmen krydrer den «sanne» historien med fiktive elementer, noe som blir innrømmet ganske åpent. Filmen får ganske positiv kritikk, som i FAZ, som skriver: «Sjelden har en så mørk film lyst så mye.» Likevel blir de historiske «frihetene» (nølende, og til dels av feil grunner) kritisert. Og til og med Welt lar noe som ligner kritikk bli med i sin positive anmeldelse:

«Det er historisk omstridt om mennene kunne ha blitt reddet hvis man tidligere hadde akseptert tilbudene om internasjonal hjelp (det vil si fra NATO). (…) Filmen, som ikke hevder å være dokumentarisk, men som fritt behandler fakta, har en klar holdning: Det er det russiske lederskapets uvitenhet, deres frykt for å tape ansikt og NATO-spionasje, som forsinket en redningsaksjon til det er for sent.»

Russiske myndigheters Tvilsomme beslutninger

De noen ganger tvilsomme beslutningene som russiske tjenestemenn fattet den gang angående den forliste ubåten «Kursk», skal ikke blindt forsvares her. Noen hendelser under og etter dramaet kan fortsatt gjøre at man rister på hodet. Men det oppstår spørsmål: Er det europeiske utlandet i en så moralsk enestående posisjon at de kan bedømme hendelsen moralsk? Er det hensiktsmessig at de europeiske landene spiller rollen som etterforsker, dommer og bøddel i en og samme person? Er det riktig at en stor utenlandsk filmproduksjon ikke bare drister seg til å beskrive denne tragedien, men også i tillegg har tolket, omtolket og beriket filmen med elementer av fantasi?

Og står ikke egentlig de historiske unøyaktighetene i sterk motsetning til påstanden om å «endelig» fortelle den «sanne» versjonen av historien? Sannsynligvis er skaperne så fulle av sine egen (angivelige) moralske overlegenhet at de fortsatt betrakter seg selv, til tross for unøyaktigheter og forvrengninger, som «talsmenn» for ofrene og de overlevende, som ble latt i stikken av den russiske historieskrivingen. Hele prosessen virker ikke bare politisk, historisk og kunstnerisk tvilsom. Den tar også manglende hensyn til de virkelige menneskene som er forbundet med hendelsen. For uten å bli spurt, blir de utnyttet til å fremme en agenda.

Blanding av dikt og sannhet som fribrev for propaganda

Et annet problematisk aspekt ved å blande «sannhet» og fiksjon, er at i tilfelle påstander om propaganda ved bruk av forfalskninger, kan filmskaperne alltid påberope seg den åpent innrømmede fiktive delen. Kunstnerisk frihet kreves da plutselig, mens man ellers annonserer med den «sanne» historien. Unnskyldningene er deretter som følger: Man ønsket ikke å lage en tørr kronikk, men et «verk av betydning» som bare ble «avrundet» med «kunstneriske friheter» som gikk utover den historiske fortellingen. Eller for eksempel: man ønsket forsettlig å ikke lage et politisk drama, men å utforske hendelsens menneskelige dimensjon. Det er åpenbart at med nettopp med denne «menneskelige dimensjonen» skapes politisk effektiv propaganda. Regissør Thomas Vinterberg forklarer seg i den retning, som DPA beskriver:

«Det er en historie om sinne og maktløshet, opprørthet og fortvilelse, som Thomas Vinterberg forteller. Han har med vilje har latt være å gjøre Kursk til et politisk drama. Den danske regissøren hadde noe mer grunnleggende i tankene – en historie om liv og død, som han fortalte i et intervju.»

God propaganda må lages bra

Selvfølgelig vises også positivt framstilte russere i «Kursk», nemlig ofrene. Det må være slik, for å vise de som den gang var ansvarlige i et verre lys. Og selvfølgelig har filmen «Kursk» også rørende øyeblikk. I tillegg er det til en viss grad attraktivt å se gode skuespillere i en virkelig storproduksjon. Her har den europeiske opinionsdannelsen åpenbart lært av amerikansk propaganda. Den har forstått meget vel hvordan man skal pakke inn det politisk-militære storslegge-budskapet i blendende og underholdende filmproduksjoner; det er hva som har gjort dem så vellykkede i flere tiår. Ifølge portalen Filmstarts er filmen Kursk også solgt til en russisk distributør, som ennå ikke har annonsert en premieredato.

Interessant nok, blir kritikere som noterer historiske unøyaktigheter i store vestlige produksjoner ofte sett på som «sytere», som enten på vegne av Moskva eller bare av mangel på medfølelse ikke setter pris på gode menneskelige dramaer. Man kan også si – tvert imot – at disse kritikerne krever nøyaktig den ektheten som filmskaperne lovet, men ikke holdt.

«Korrigering» av historien med store produksjoner

Ubåtfilmer kan beskrives som klassikere i den kalde krigen og anti-russisk propaganda: De uhyggelige scenariene med ubåtenes klaustrofobi kombinert med den usynlige og stille «russiske» faren som kan snike seg helt fram til den lokale kysten. Et velkjent (og underholdende) eksempel er Jakten på Rød Oktober, og av nyere dato (2018) produksjonen Hunter Killer.

Ikke bare russerne er ofre for ubåtpropaganda. Britene måtte også forsvare seg i 2000 mot forfalskning, da den amerikanske ubåtfilmen U-571 hevdet at erobringen av nazistenes kodemaskin Enigma ble gjort av amerikanske soldater. Filmen ble til og med diskutert i det britiske parlamentet og referert til av statsminister Tony Blair som en fornærmelse.

Målet med kulturell propaganda er ikke bare effekten på nåtiden, det vil si en utdypelse av skyttergravene mot en konkurrerende nasjon, basert på politiske og noen ganger direkte rasistiske stereotypier. Ofte er propagandafilmer rettet mot fortiden: Gjennom massivt reklamerte storproduksjoner kan historien nærmest «korrigeres».

En lignende diskusjon finnes rundt den nye tv-serien Tsjernobyl. Også her loves indirekte at man «endelig» skal fortelle «sannheten». Dette tolkes så med stor «frihet». Serien er med rette kritisert, som RT beskriver her. Andre kanaler derimot, forsvarer produksjonen med hymniske ordelag.

Thriller, fantasi og komedie som verktøy for opinionsdannelse

Alle som ser ubåtfilmer på kino, vet hvilken type propaganda de vanligvis vil bli utstatt for (et unntak er Das Boot av Wolfgang Petersen). Dette er også sant om amerikanske thrillere, som for tiden nesten uten unntak har med drøssevis av russiske mafiosi. Et nåværende eksempel blant mange: filmserien John Wick (i sin radikalisme er den ellers underholdende.)

Denne muligheten til å tilpasse seg den forventede påvirkningen, hadde også seerne av TV-serien Stranger Things 3, som fikk denne overskriften i en filmanmeldelse «Sovjetfolk og andre monstre».

Selv barn blir utsatt for den russiske superskurken «Sergej»

I den aktuelle animerte filmen Kjæledyrenes hemmelige liv 2  ser man ikke disse advarselstegnene på forhånd. Kanskje denne filmen har det mest perfide eksemplet på propaganda i denne artikkelen. I tillegg kommer at man utsetter små barn for grov indoktrinering. For i filmen, etter at plottet lenge rusler framover som vanlig, dukker den russiske superskurken Sergej opp. Denne figuren forener ikke bare (påståtte) «russiske» trekk som sadisme, list og tung aksent. Med sin store, krumme nese og skumle mine, ser han også ut som en historisk antisemittisk karikatur. Men det er neppe mange filmanmeldelser som advarer foreldre mot denne plutselige og uventede indoktrineringen.

Den russiske skurken Sergej

Hvorfor ikke russiske skurker?

Man kan si: Tross alt finnes «onde» russere selv i virkeligheten- som i enhver annen nasjon; Hvorfor skulle ikke russiske skurker være med i filmer? Dette ville være helt akseptabelt, dersom ikke de russiske skurkene ble brukt et overdrevent og uberettiget omfang. I tillegg til denne store massen av problematiske filmskikkelser, kommer at de dukker opp samtidig som den anti-russiske propagandaen utenfor kultursektoren, som den drives av for eksempel de store mediene. Med denne sammenhengen og det store omfanget av bruken, mister valget av russiske filmskurker i stor grad sin uskyld.

Det er sikkert mange eksempler på lignende forvrengning i russiske propagandafilmer. Men publikum her er ikke ikke i nærheten så utsatt for dem som de er av omfanget av amerikansk propaganda som har dominert i vest-europeiske kinoer siden andre verdenskrig, og siden 1990 også i mange deler av Øst-Europa. Derfor skal jeg ikke drøfte den russiske filmpropagandaen – også av uvitenhet om konkrete eksempler – her.


Fotnote:

Filmindustrien har alltid vært ideologisk. Og i USA har det oppstått en uhellig allianse mellom det militærindustrielle komplekset og underholdningsindustrien. Les mer om dette her:

Den intime forbindelsen mellom CIA og Hollywood

Alliansen Hollywood-Pentagon og militainment

Dokumenter viser hvordan Hollywood fremmer krig på vegne av Pentagon, CIA og NSA

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Olaf says:

    Det blir patetisk, når Steigan uttrykker bekymring for vestlig propaganda, med bl. a. ref. til Chernobyl-filmen. Er det noen som virkelig bruker ressurser på å spre fake-news og produsere konspirasjoner, så er det jo Russland. F. eks. den siste filmen til Oliver Stone, Putins nære venn. Et klassisk eksempel kommer opp nå: Russland kritiserer Ukraina for å innføre en språklov, som krever at all offentlig saksbehandling og undervisning i morsmål skal være på Ukrainsk. Derved stemples Ukraina igjen som fascistisk. Men man bør ikke kaste stein i glasshus: I land som Canada, Australia og i noen vest-Europeiske land har de Ukrainske skoler. I Russland (Moskal), hvor det bor ca. 3 mill. Ukrainere er det ingen skoler hvor de kan lære Ukrainsk. På Krim var det før 2014 ca 15 skoler hvor de lærte Ukrainsk og 7 hvor de lærte Krim-Tatarsk. I dag er begge disse språkene forbudt. Og husk: inntil 1991 var det ikke lov å benytte Ukrainsk språk i Ukrainske skoler. Så Russlands massive kritikk mot Ukrainsk språklov faller på steingrunn. Dette bare ment som et lite eksempel på den massive propaganda som spys ut fra Kreml og Moskovit-pressen.

  2. Erland says:

    Russland er helt klart på høyden med USA, ingen tvil om det. Til selverklært supermakt å være er det imidlertid ynkelig å høre på sutringa deres. Alle er imot dem, til og med fjernsynsserier og filmer. Takkals, takkals Lussland. I Hollywood-land lages det filmer og serier om både det ene og det andre, ikke minst forhold som har med USA sjøl å gjøre. De vrir like mye på sannheten der, det hører med til faget. Dramaturgi heter det kanskje. Når det gjelder Chernobyl, som jeg har sett; kjernefysikeren Sunniva Rose ser flere feil, blant annet at det ser ut i serien som at folk som har fått strålingsdoser selv avgir stråling og er en fare for andre. Men til tross for dette mener hun at det er en veldig god serie. Det den handler om er først og fremst autoritetsmenneskene i Sovjetsystemet, deres manglende evne til å ta tak og innrømme feil. Og selvfølgelig den fatale kombinasjonen av menneskelig svikt og systemsvikt, den fatale natten i 1986. At Russland i dag, en generasjon senere, begynner å okke seg over dette, at det er anti-russisk propaganda, må vite, er ganske patetisk. De vet vel ikke helt hvordan Hollywood funker.

    Det er utenkelig at en slik serie kunne blitt laget i Russland. Men hvis katastrofen hadde skjedd i USA ville Hollywood vært der - og det mye tidligere. Så det sier litt. Heia Nato :wink: Takkals Lussland skal bare passe seg.

  3. Johnny says:

    Erland, jeg har tidligere forklart deg hvordan vår vestlige verden funger, der vi deler landene inn i klasser, nemlig klasse A, B, C og D.

    USA, England og Frankrike er A-landene, fordi de er villige til å bruke både økonomisk og militær makt for å få gjennomslag for sin politikk.

    Norge, Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland osv… tilhører B-klassen (vasall-statene) og må rette seg etter A-landenes agenda.

    Men i alle land, uansett klasse, så er det en bitte liten elite som styrer, og da tenker jeg ikke på den politiske eliten, men den økonomiske eliten som er den egentlige makta.

    Eliten i de fleste land samarbeider, og så lenge eliten i et B, C eller D-land følger ordre og tillater økonomisk utbytting, så kan de behandle sitt folk nesten som de ønsker, et godt eksempel er superdiktaturet Saudi Arabia.

    Men hvis eliten i et B, C eller D-land ikke følger ordre, så ender det med opprør, revolusjon og til slutt krig. Alle kriger handler om at en liten elite skal berike seg på andre, og for å få massene med seg på krigseventyret brukes en massiv og utspekulert propagandakampanje, rettet mot idioter som deg, Erland!!!

    Forøvrig, trollfabrikken i Russland har 300 internettkrigere har vestlig etterretning/media ettertrykkelig fastslått. Den gamle koloni/stormakten England har 3000 internettkrigere! Forstår du disse tallene, Erland? Hvor mange internettkrigere Frankrike har vites ikke, og hvor mange troll som klekkes ut av verdens største trollfabrikk, USA, vites heller ikke, men her snakker vi om veldig store tall.

  4. Kina og Russlands manglende vilje til å ta opp konkurransen mot Hollywood forbauser meg. Om ikke annet så må det produseres noen filmer som fremstiller amerikanere på samme måte som russere/kinesere blir fremstilt i amerikanske filmer. Uten dette får Hollywoods dehumanisering fortsette uimotsagt. Jeg er redd Russland og Kina tror at galskapen taler for seg selv, men der tar de eventuelt kraftig feil. Den kinesiske science fiction filmen, “The Wandering Earth” er kanskje historiens første forsøk på nettopp en slik reversert propaganda-rolle-fordeling, der kina fremstiulles som eksepsjonell romfartsnasjon som redder verden.

  5. Johnny says:

    Og la oss snakke litt om NATO, Erland.
    Hva er NATO, og hva er meningen med NATO?

    Ingen stormakter vil ha krigen på deres territorium, det blir for kostbart, og den dyrebare eliten kan jo komme til skade. NATO handler om å flytte krigshandlingene bort fra deres territorium, og over til vårt land, til vårt kjære Norge!

    Norge tilhører randsone-landene, i lag med Finnland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Ukraina og det er disse landene som er utpekt som slagmarka i en storkrig mellom NATO og Russland. Vi i Randsone-landene brukes som et skjold for stormaktene, og det er dermed vi som beskytter USA, og ikke omvendt.

    Fatter du dette Erland, eller lider du av Stockholmsyndromet, eller elitesyndromet, der du beskytter de få som bedriver grov utbytting av deg og ditt land!

    Når jeg som gammel soldat blir sendt ut i krigen forteller de meg at jeg skal kjempe for mitt fedreland, for demokrati og menneskerettigheter, men jeg vet bedre. Jeg blir sendt ut få å kjempe for at en liten elite skal få lov til å berike seg på andres bekostning, det er nemlig dette alle kriger handler om. Selv første og andre verdenskrig handlet om dette i utgangspunktet, alt annet er bare elitens blendeverk, men når man starter en krig så lever krigen sitt eget liv, og ting som ingen kunne forutsi skjer.

  6. Erland says:

    Tar det som et kompliment når det kommer fra den kanten :slight_smile:

    Ja, disse meme-folka er overalt, ikke sant? Skulle ikke forundre meg om denne farlige bevegelsen oppsto i hodene på noen i CIA - for å aktivisere mislykka unge hvite menn med uvesentligheter, mens de mer tunge avdelingene der kan arbeide i fred og ro, og verden forøvrig går sin skjeve gang.

    Jeg tar humlene på alvor og lar hagen gro vilt i år. Men hagearbeid kan være god adspredelse og meditasjon for unge hvite mislykka menn - jeg ser den :wink:

  7. Erland says:

    Dette forumet et virkelig ikke verdt en dritt for tida. Vi må vel alle ta litt skyld for dette, og jeg innrømmer at jeg ikke har vært god nok sjøl heller, til å holde en god tone alltid. Jeg ser forøvrig at folk som @aford og @ink ikke har vært her på evigheter, altså folk som har beriket forumet med sin kunnskap og medmenneskelighet.

    Jeg foreslår at vi begynner å være litt snillere med hverandre. Hvis ikke kan det egentlig være det samma.

  8. Olaf says:

    Jeg skjønner at det ikke er rom for spøk her. Så lenge nivået på diskusjonen er så lavt, trodde jeg at det kanskje kunne reddes med litt humor, men nei. Dette er jo verre enn i de gamle menighetene.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

34 flere kommentarer

Deltakere