USAs halvkoloniale forhold til Kina

6
Illustrasjon: Shutterstock

Noen sier at USA er en viktig del av verdensøkonomien med mange viktige eksportprodukter, skriver Dmitry Orlov i artikkelen The Silk Road and Lice. Han peker der blant annet på det bemerkelsesverdige forholdet i handelsbalansen mellom USA og Kina.

Ser man på USA–Kina-handelen, gjør Kina størstedelen av sin fortjeneste ved eksport av datamaskiner, elektrisk utstyr, fottøy, møbler, klær, plast og metaller, biler, optisk og fotografisk utstyr. Derimot er den mest lønnsomme amerikanske eksporten til Kina: soyabønner, hvete, dyrefôr, kjøtt, bomull, metallmalm, metallskrap, dyrehud, papirmasse, sigaretter, gull, kull, brensel, ris, tobakk, gjødsel og glass.

Stilt overfor Kina ser USA ut som en typisk europeisk kolonial besittelse fra det 19. århundre. USA driver et permanent, og veldig stort, handelsunderskudd med Kina, og akkurat som en koloni ville bli tvunget til å låne forskjellen, gjør USA det også.

Det som gjør det mulig å være en parasitt er at den gjør det i sin egen valuta, som den kan trykke så mye som den vil av, og tvinge andre land til å investere i den til lave priser, alt fordi USA har vært i stand til å dominere militært handelsruter på havet og å straffe dem som nekter å spille dette spillet, enten økonomisk (ved å ødelegge deres valutaer), politisk (ved å styrte regjeringer og installere regjeringer de ikke får velge) eller militært (ved å bombe dem sønder og sammen).

Kommentar:

Det er en utbredt misforståelse i Norge – og i Vesten forøvrig – at Kina fortsatt er et land som lever av eksport av masseproduksjon til lave priser og tilsvarende kvalitet. Den fasen er for lengst overstått. Kina har de siste ti årene gått raskt oppover i verdikjeden, og er blitt et land, slik Orlov beskriver det, som i større og større grad lever av å eksportere industrivarer til USA. Det er USA som overfor Kina er råvareekspportøren.

Kinas eksport til USA i 2018 ifølge US Census.

Det britiske finansmagasinet Financial Times beskriver denne endringa i Kinas eksport i artikkelen China’s relentless export machine moves up the value chain.

Journalisten Tom Hancock har besøkt blant annet Sany Groups fabrikk i Shanghai der 500 arbeidere og 200 roboter produserer opp til 50 gravemaskiner o dagen som hver veier 20 tonn. FT mener at denne fabrikken er typisk for Kinas nye rolle og viser dette i en grafisk framstilling som viser hvordan eksporten av et knippe industriprodukter har vokst på 10 år.

Donald Trump har argumentert for sanksjonene mot Kina ved å vise til landets raske framgang innen høyteknologiske sektorer som kunstig intelligens og robotproduksjon.

Dette kommer til å bli et problem for USA, og det allerede før Kina i 2025 når sitt mål for planen Made in China 2025. Men på kort sikt er USAs problem at Kina vinner konkurransen om mellomnivå industriproduksjon, skriver FT. USAs sanksjoner vil faktisk ikke svekke, men heller forsterke denne tendensen.

Xu Bin, som er professor ved China Europe International Business School, sier til FT at

Jeg anser at nettoeffekten av USAs importavgifter vil bli at de fører til oppgradering. Kinesiske selskaper kan bli tvunget til ytterkigere å modernisere sine produksjonslinjer for å motvirke de negative virkningene.

Kina er nå den dominerende globale produsenten innen middels high-tech industri med en markedsandel på 32 prosent.

Tall fra World Top Export for 2018 bekrefter det Orlov skriver om hva Kina tjener mest på å eksportere.

«En trussel mot USAs teknologiske lederskap»

Council on Foreign Relations, elitens fremste tenketank i USA, kaller Made in China 2025 for en «eksistensiell trussel mot USAs teknologiske lederskap».

«Kinas intensjon med Made in China 2025 er ikke så mye å slutte seg til rekkene av høy-teknologiske økonomier som Tyskland, USA, Sør-Korea og Japan – men å erstatte dem fullstendig.»

CFR mener at et Kina som vil være 70% sjølforsynt med høyteknologi vil utgjøre en stor trussel mot land som Tyskland og Sør-Korea. Det kan være noe i det. Alternativet er at Tyskland og Sør-Korea velger å bli med på det kinesiske toget, slik de er invitert til.

Made in China 2025 er vendepunktet

En industrisektor der USA har vært storeksportør til Kina er sivile fly, og det handler helt og fullt om Boeing. Den alvorlige skandalen med Boeing 737 MAX 8 vil imidlertid føre til at Kina kansellerer bestillinger for heller å satse på europeiske Airbus samt økt egenproduksjon av fly.

Det er en skjebnens ironi at industrinasjonen USA er endt opp som råvareeksportør til Kina, mens jordbrukslandet Kina tar over mer og mer av industrieksporten på mellomnivå og etter hvert også høynivå. Inntil videre kan USA takle dette fordi landet kontrollerer sin egen valuta som det kan trykke så mye det vil av. Men også dollarens dominans er strategisk truet av at land etter land går over til egen valuta eller euro og yuan i sine handelsavtaler. Petrodollarsystemet som har vært garantisten for dollaren er også sterkt utfordret, og til slutt er det sterke tegn som tyder på at det kan vokse fram en ny gullstandard der papirdollaren fort kan få verdi – som papir.

Og hva er da egentlig verdien av USAs økonomi?

Les også: Det gjør vondt når imperier brister

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AndersP says:

    En mycket bra artikel. Men kan någon förklara för mig följande:

    2013 kom jag tillbaka till Norden efter flera år utomlands. I olika samtal påpekade jag vid olika tillfällen, för svenska, finländska, norska och danska bekanta, att vi i väst importerar tillverkade produkter från Kina, från leksaker och barnkläder till bilar och högteknologi, medan Kina av oss får olika råvaror och reser till oss i hundratusental för att njuta av vår natur, se våra slott och beundra våra folkdanser.

    Men är detta “som det ska”? undrade jag. Det var ju så 3:e världen förhöll sig till Väst för inte så länge sedan.

    Ingen ifrågasatte mina utgångspunkter, de var ju allmänt kända. Men ingen reagerade ett dyft på mina följande reflektioner. Varför?

  2. SHO says:

    Det ser ut som stormakter som satser på parasitt-virksomhet og som krever at andre land betaler tributt til landet, på sikt undergraver seg selv.

    Det er noe man også børe være oppmerksom på i Norge, i dag selger Norge olje og gass som er veldig godt betalt på verdensmarkedet. På sikt vil dette endre seg og det vil bli mer preg av smalhans. Men er vi forberedt?

    Det ser ut som den kinesiske vekstmaskinen begynner å fuske. Det kan føre til resesjon og økonomisk krise.

  3. De fleste amerikanske selskapene som flagget ut til Kina har ikke gjort det fordi de gikk med underskudd, men fordi overskuddet var for lite. For lite for kapitalforvaltning-selskapene som er de største eierne. Kunne de få en prosent mer overskudd til sine kunder ved å flytte selskapet til Kina, gjorde de det.

    De som driver kapitalforvaltning-selskapene er globalister, og har ikke lokalt samfunnsansvar. At mange hundre eller tusener blir arbeidsledige i USA når et selskap flagges ut, og får redusert kjøpekraft og ikke kan kjøpe produktene de produserte, vedrører ikke BlackRock, Statestreet eller Vanguard som forvalter kapitalen for sine millionærer og milliardærer kunder, for produktene kan kjøpes av andre, som feks en økende kinesisk middelklasse.

    Utflaggingen av selskaper er eksempler på kapitalens to første lover: -fri flyt av uregulert kapital, og fri flyt av billigste tilgjengelige arbeidskraft. Når tusener av høyteknologiselskaper i USA flagget ut til Kina, mister USA to ting, produksjonskapasitet for produktene og kompetanse til å produsere dem. Dette overføres til Kina, som får tilført produksjonskapasitet og kompetanse til å produsere tilsvarende og til og med bedre utgaver av varene. USAs tap blir Kinas gevinst.

    Når USA tappes for produksjonskapasitet og kompetanse, må resultatet bli at de blir en råvareeksportør. Kina er blitt gitt et forsprang som blir vanskelig å innhente for USA, også når USAs profittbaserte privateide utdanningssystem gjør at mange amerikanere som intellektuelt har kapasitet til å fullføre utdanningsløp til høyere tekniske fag, ikke har råd til utdanningen.

    Når det endelig går opp for administrasjonen hva prisen er for det kortsiktige profittjaget til Wall Street bankkartellene, må de altså true med å gå til krig, handelskrig og sanksjons-krig mot land som passerer dem økonomisk og teknologisk. Det kan betraktes som en fallitt-erklæring fra et fallende imperium for mange observatører.

  4. runeulv says:

    Og Steigan tar ikke hensyn til dette i sin analyse. Toll mot Kina har den effekten at globale firma flytter produksjonen fra Kina til land som ikke har toll mot USA.

    USA kan også bare lage uro på verdenshavene så “just in time” produksjonen stopper opp, og høyteknologiske globale bedrifter vil da flytte produksjonen til USA, hvor alle ressursene/innsatsfaktorer finnes innenfor landets grenser.

  5. Sikkert fordi vi er så fornøyd med glassperlene.

  6. Glitrende! Roser avsendt.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere