Da propagandafilmen for al-Nusras PR-avdeling White Helmets fikk Oscar for «beste dokumentarfilm» ble det pinlig klart hvor nær forbindelsen er mellom CIA, Pentagon og Hollywood. Dette er ikke noe nytt, men aksen mellom US DoD (Department of Defence) er blitt styrket voldsomt de siste par tiårene til det punktet at samarbeidet er nærmest sømløst.
Hlloywood og «militainment»
Dette er belyst i en serie akademiske artikler i tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology. Der skriver for eksempel assisterende professor Tanner Mirrlees ved University of Ontario om det som kalles militainment, altså det militære som underholdning. Der har han undersøkt det tette samarbeidet mellom Hollywood og Pentagon da det gjeldt å skape de to internasjonale blockbusterfilmene Transformers og Transformers: Revenge of the Fallen.
Dette er filmer for barn og unge og de har et heller skralt manus og fortelling. Men de går hjem hos målgruppa. De selger masse leiker, men viktigere, de gir en positiv holdning til det militære, og særlig USAs militære styrker. Ian Bryce, som var en av filmenes produsenter sa:
“Without the superb military support we’ve gotten on this film, it would be an entire- ly different looking film. We want to cooperate with the Pentagon to show them off in the most positive light, and the Pentagon likewise wants to give us the resources to be able to do that.”
Michael Bay, som var produsent for begge filmene sa:
I wanted the story to have global impact, so I was dead set about getting military cooperation. I’ve worked with the Department of Defense on several projects and we have a great working relationship, so I already knew many of their ground rules.
I sin artikkel viser Mirrlees hvordan DoD og Hollywood samarbeidet om å lage disse filmene for å selge på det globale markedet og for å framstille USAs militære styrker i et mest mulig positivt lys overfor et globalt publikum.
Mirrlees viser hvordan forbindelsen mellom Pentagon og Hollywood ikke er av ny dato og viser i den forbindelsen til Herbert Schiller som på 1960-tallet advarte mot “military-industrial-communications complex” (MICC). Han viser også til andre forskere som har vist hvordan dette MICC har fungert for å fremme produkter, filmer, TV-show og videospill.
Likevel er det tydelig at alliansen mellom Pentagon og Hollywood er blitt styrket gjennom «krigen mot terror».
Pentagon bruker filmidustrien til sin propaganda
Studien av Transformersfilmene fører Mirrlees fram til følgende konklusjoner:
1. Pentagons støtte til Hollywood er en del av en vedvarende PR-kampanje som koster milliarder av dollar over offentlige budsjetter hvert år.
2. Pentagons støtte til disse filmene er eksempler på føderal politisk propaganda: “the deliberate, systematic attempt to shape per- ceptions, manipulate cognitions, and direct behavior to achieve a response that furthers the desired intent of the propagandist” (Jowett and O’Donnell 2012: 7).
3. Pentagons støtte til noen studioer framfor andre når det gjelder å lage krigsfilmer med et overkommelig budsjett, vrir det konkurransen til fordel for de studioene DoD har valgt å samarbeide med.
4. De to filmene er eksemplar på klar indirekte subsidiering av filmindustrien over forsvarsbudsjettet.
5. Eksemplene viser hvordan Pentagon kan styre hva som er en «rimellig og realistisk» framstilling av de militære styrkene. Transformersfilmene har ingenting med rimelig og realistisk å gjøre. De er en form for militær futurisme.
Men Pentagon synes de er nyttige:
“Obviously, the military has never fought giant robots, and hopefully we never will. But the way this film is structured, if we ever had to do it, this is probably how we would do it,” sa oberstløytnant Paul Sinor i US Army.
Fordelen ved å drive militaristisk propaganda via drømmefabrikken Hollywood er opplagt.
Naturligvis fungerer det godt å ha lojale journalister og nyhetsmedier som forteller de historiene det militær-industrielle komplekset til enhver tid ønsker å fôre publikum med. Men når propagandaen skjer under det mentale forsvarsverket, så å si, er det mer effektivt. Det er jo bare underholdning. Du tenker ikke en gang over at du blir matet med verdisett og tenkemåter. Hollywood har også en mye høyere status i de sjiktene av samfunnet som Pentagon ønsker å mobilisere enn de militære sjøl har.
Det samme nummeret av tidsskriftet The American Journal of Economics and Sociology har flere interessante artikler om det Hollywood-militære komplekset, så jeg skal presentere noen av dem i seinere artikler.