Det er dette systemet de kaller kapitalisme (del 2)

31
Illustrasjon: Shutterstock
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Det er dette systemet de kaller kapitalisme, og det er dette de forsvarer: Verdens vitenskapsfolk har for lengst slått alarm om at jordens økosystem er i akutt fare. Likevel fortsetter ødeleggelsene i stort tempo. I kapitalismen har multinasjonale selskapers profittjag den høyeste verdi.
(første del av artikkelen kan du lese her)

I en ny rapport fra FNs menneskerettighetsekspert konkluderes det med at klimaendringene øker de økonomiske forskjellene og vil skyve nye 120 millioner mennesker ned i fattigdom og sult. Rapporten sier det likner et klimaaparteid, der de rike betaler for å unnslippe oppvarming og konflikter, mens resten av verden må ta støyten.

Kapitalisme = økologisk katastrofe

Klodens økologiske system har nådd et vippepunkt pga. et hemningsløs profittjag, drevet frem av mektige selskaper som i mange tilfeller sponser (les; kjøper) politikere som fungerer som døråpnere for et «fritt» næringsliv. «Fritt» næringsliv i kapitalismen betyr å kunne ta seg til rette på naturens – og fellesskapets, bekostning.

Kapitalistklassen forsøker å individualisere ansvaret for miljøødeleggelsene, ved rett og slett å kreve at du gjør jobben med å redde kloden fra økologisk sammenbrudd. Derfor hamres det inn et budskap om at livsstilen din må endres, ved at du spiser mindre kjøtt, sykler til jobb, flyr minst mulig, og resirkulerer husholdningsavfallet. Mest av alt tjener det individuelle fokuset som en lynavleder. Ved å velte ansvaret over på den enkelte skapes en illusjon av at du faktisk bidrar til å redde kloden.

Skal du imidlertid gi et bidrag som monner må du kreve vidtrekkende systemendringer, ja rett og slett arbeide for en revolusjonær omveltning, og kreve at kapitalismen avskaffes!

Globale storselskaper leder an

Mer enn 70 % av alle klimagassutslipp skyldes nemlig aktivitetene til 100 globale selskaper, bare 25 av dem står alene for halvparten av alle utslipp. Et relativt lite antall produsenter av fossilt brensel og investorene deres sitter altså med nøkkelen til å takle klimaendringene. Men den globale kapitalismen har ingen genuin interesse av å endre seg, den tar ikke ansvar for annet enn sine egne aksjonærers avkastning.

No Planet B

I realiteten har opinionen latt seg passivisere av tomprat og virkningsløse tiltak, som ikke har hatt noen annen funksjon enn å gi et inntrykk av at det bestående systemet – kapitalismen, tar klimaendringene på alvor. Forholdet mellom økonomisk vekst og globale utslipp har ligget fast siden 1970. De globale utslippene av CO2 har økt like mye som summen av BNP i alle verdens land siden 1990, dvs. med nesten 70 %. Også i Norge er utslippene av CO2 høyere i dag enn de var i 1990.

Kapitalismens krav om økonomisk vekst viser seg altså uforenlig med målsettingen om kutt i klimautslipp.

«Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett», skrev Cicero senter for klimaforskning, da FNs klimapanels (IPCC) la frem sin rapport i fjor høst. Men utslippskuttene verdens land foreløpig har meldt inn til Paris-avtalen er fullstendig utilstrekkelige. I følge FNs miljøprogram er det sannsynlig at vi går mot tre graders global oppvarming.

«We cannot eat money (oh no)»

I mai la FNs naturpanel frem en alarmerende rapport som viste at en million – 1.000.000 – arter er truet av utryddelse, pga. menneskelig aktivitet. 2.000 av disse utrydningstruede artene lever i Norge. Landbruk, skogbruk, gruvedrift og overfiske i havet, rovdrift på dyre- og plantearter, menneskeskapte klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede, skadelige arter til nye områder, er hovedårsakene til katastrofen.

Mens fri konkurranse og frihet fra statlige reguleringer er kapitalismens livsgrunnlag, og maksimering av profitt det primære målet, kan klimakrisen og naturmangfoldet bare reddes ved omfattende koordinering, samarbeid og strenge reguleringer på det økonomiske området. Noen vil kalle det planøkonomi.

Vi er øyenvitner til at kapitalismens ustoppelige jag etter nye markeder og profittmuligheter er på kollisjonskurs med selve naturens tålegrenser.

«When the last tree has been cut down, the last fish caught, the last river poisoned, only then will we realize, we cannot eat money (oh no)»
AURORA, «The Seed» (2019)

Kapitalisme = kastrert demokrati

I den globaliserte økonomiens tidsalder snevres demokratiet inn, ved at folkevalgt organer tømmes for makt og innhold. Politikkfelt løftes over i en juridisk sfære, og områder som tidligere var styrt av valgte politikere gjøres til markedsstyrte soner, frigjort fra folkevalgt kontroll.

Den moderne kapitalismen viser seg stadig mer uforenlig med demokrati.
De juridiske og geografiske rammene for stat og marked er snudd på hodet. Tidligere satte staten rammene for pengemaktens virksomhet, nå setter pengemakten rammene for statens. Nyliberalismen har gjort alt til marked, og den viser sitt hegemoniske overtak ved at nesten ingen stiller spørsmål ved markedsfiksjonen. Konsekvensen er at kapitalismen anno 2019 parkerer og demonterer demokratiet.

Forsker ved NUPI – Stein Sundstøl Eriksen, har pekt på tre endringer som samlet sett svekker demokratiet i dag:

  • Staten inngår forpliktende internasjonale avtaler som begrenser demokratiske organers mulighet til å fatte vedtak.
  • Staten overfører myndighet til autonome byråkratiske institusjoner som er unndratt politisk kontroll.
  • Statlige institusjoner privatiseres ved at tidligere oppgaver overføres til ”markedet”, og følgelig er utenfor folkevalgte organers makt.

EØS-avtalen og TISA er typiske eksempler på det første. Uavhengige sentralbanker, som ansees som en nødvendighet når kapitalbevegelsene skal flyte fritt, er eksempel på det andre. Den tredje tendensen ser vi når statlige institusjoner privatiseres, og kontrollen overføres til markedsaktører, og de folkevalgte kun har mulighet til å påvirke indirekte.

Konsekvensen av alle disse forholdene er at de folkevalgtes makt innsnevres, og at politikken, sfæren der demokratiske beslutninger fattes, får mindre og mindre betydning.

Mens pengemakten bedriver grensesetting mht. hva staten kan gjøre, er pengemakten selv blitt grenseoverskridende. Før var markedene innad i statene, nå ligger statene omkranset av markedene. Nasjonale politikere som vil sette grenser for hva pengemakten kan foreta seg får smekk på fingrene av overnasjonale kontrollorgan. De overnasjonale organene, som pretenderer å være uavhengige forvaltere av et objektivt regelverk, handler i realiteten som pengemaktens representanter, og har som oppgave å slå ned nasjonale avvik.

Valget er gjort

Velgerne inviteres til «valg» slik det sømmer seg i «demokratier», men valget er illusorisk. Velgerne kan stemme på en mann eller en kvinne, en «sosialist», en «konservativ» eller en «liberal-demokrat», men den politiske kursen ligger fast uansett resultat.

Nyliberalismens økonomiske politikk er implementert i EUs «grunnlov», Lisboa-traktaten. Den gjør det umulig for medlemslandene å føre en annen økonomisk politikk. Denne kursen kan ikke endres uten at samtlige 28 medlemsland er enige samtidig. I EU er dermed nasjonalstatenes handlingsrom minimalt og slik blir demokratiet en illusjon.

Dagens EU er blitt slik markedsøkonomiens hardkokte ideolog Friedrich Hayek ønsket seg. I 1939 etterlyste han «mellomstatlig føderalisme» i Europa, dette for å hindre velgerne i å bruke demokratiet til å påvirke det frie markedets funksjon. Hayek skjønte at kapitalisme i ren form, som dagens nyliberalisme etterstreber, ikke er forenlig med demokrati. Essensen i nyliberalismens frihetsbegrep betyr at økonomisk frihet trumfer politisk frihet.

Det bør ikke overraske at den moderne kapitalismen, slik den frontes av det nyliberalistiske prosjektet, er på kollisjonskurs med demokratiet. For hundre år siden ble demokrati og markedsøkonomi betraktet som motsetninger. Borgerskapet så på allmenn stemmerett som en trussel, følgelig var stemmeretten knyttet til eiendomsbesittelse.

Det er derfor helt logisk at partiet Høyre, som var det siste partiet i Norge som akseptere allmenn stemmerett, i dag er det eneste som har EU-medlemskap på programmet. Unionistpartiet Høyre, og dets sponsorer fra milliardærklassen, ser at EU er kapitalinteressenes bolverk mot folkelig makt.

Sosialismen i angrepsposisjon

Det er dette systemet de kaller kapitalisme, og det er dette de forsvarer: Ekstrem rikdom og makt hos en liten klikk individer, og i styrerommene hos noen grenseoverskridende storselskaper, avmakt og en daglig kamp for tilværelsen for halvparten av menneskeheten.

Sosialister, og de som identifiserer seg med kommunismen slik Marx definerer den politiske kampens mål, har ingen grunn til å innta en forsvarsposisjon. Tvert imot; det er vi som er i angrepsposisjon! Verden i dag er først og fremst et resultat av kapitalismen, og det ser ikke bra ut.

Kapitalismen må på tiltalebenken, og dens forsvarere konfronteres.

Kilder:

«FN-rapport advarer mot klimaaparteid», dagsavisen.no 26.06.19, “Just 100 companies responsible for 71% of global emissions, study says”, guardian.com 10.07.17, “- Verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett», dagbladet.no 08.10.18, «FNs Naturpanel: Menneskelig aktivitet truer eksistensen til en million arter», fn.no 08.05.19, Stein Sundstøl Eriksen «Slutten på demokratiet? – Globalisering, nyliberalisme og demokratiets framtid», i Agora 02-03 2016, Alan Johnson «Brexit, sett fra venstresida», i Klassekampen 4. april 2017

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

Les andre artikler av Terje Alnes på steigan.no her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. paven says:

    “- Hvorfor fanken er hun der? Hun er klart en pest og en byll for mange seriøse amerikanske observatører og operatører, sier Moen”.
    Melder nettavisen fra norsk akademia, professor emeritus i nordamerikanske studier ved Universitetet i Oslo,
    https://www.nettavisen.no/nyheter/professor---ivanka-trump-er-en-pest-og-en-byll/3423809414.html
    Octavio Cortez legger til;
    “It may be shocking to some, but being someone’s daughter actually isn’t a career qualification”.
    Hm.
    Aung San Suu Kyi


    Sheikh Hasina

    Benazir Bhutto

    Indira Gandhi

  2. ABC says:

    Enig. Men kapitalismen idag vet at vi går emot en kollapse av ulike former. Spilleplanen endres. Funderer på hva planen er… Nazi concentration and extermination camps 2 :thinking::crazy_face:

  3. Valgeir says:

    Veldig gledelig at det er folk som tar til motmæle mot denne lissom kampen mot kapitalismen.

    Ett av trekkene til denne lissom kamp er at tenkningen er alt for kort, ikke at den kortslutter nødvendigvis men at den ikke fører frem til mål.

    Kortsiktig profitt - han nevner så vidt børsnoterte firmaer, og det er organisasjoner med en struktur som er skapt for å avstedkomme en bedre og ekspansiv avkastning årlig. Lederne blir valgt av aksjonærene på grunnlag av deres potensiale for avkastning.
    Hva så ? Det sier han ingen ting om. Skulle børsnoterte firmaer forbyes? Eller skulle man skape ett regelverk som er i stand til å pådytte disse det samfunnsansvar de så glatt overser?
    Ett videre problem her er at skadene de påfører samfunnet går ofte mot ting og fenomen som ikke har vært gjenstand for verdiskapning/verdisetting. Dvs når man skader den rene luft, så er det ikke noe konkret verdifall fordi lufta er ikke innbringende. Dermed så er det heller ikke noe penger eller midler i gesjeften for dem som ønsker å forsvare den.
    Overbeskatning er heller ikke lett å engasjere seg i, da mangelen dukker opp året etter eller bare siden. Dvs de manglende midler for advokatene som jobber mot de store selskapene er faktisk ett samfunnsproblem. Hvordan skal dette løses?

    Uavhengige sentralbanker??? Hva er det han snakker om. De er da medlemmer av BIS.

    Retten til å trykke penger, fractional reserve banking.
    Dette er spørsmålet som viser at alle røde partier er lissom, for om de hadde vært reelle så hadde de tilbakeført retten til å trykke penger til Staten og også latt Staten få inntektene. Istedet for å skaffe seg utenlandsgjeld som man betaler dyre renter på.

    Spørsmålet om den rike eliten som kriger den ene krig etter den andre, uavtrettelig.
    Om lissom venstre hadde brydd seg på alvor hadde dem skjønt at avsløring og direkte detektiv arbeid hadde vært nødvendig for å komme helt innpå problemet. Steigan gjør sitt men unngår jøde spørsmålet.
    Deretter så ville det være å stable på beina rettsmyndighet mm som kunne ta seg av dette problem. Det er helt klart at det er USA som burde korrigeres først ikke deres motstandere, som i dag.

  4. runeulv says:

    Johan Galtung sa noe lignende, men selv tror jeg den er et falsum, da den er satt sammen fra andre bøker av hva jeg har lest. Det sagt, så betyr det ikke at forfatteren hadde en viss innsikt i hva jødene holdt på med av undergravende virksomhet.

    For min egen del, så er jeg ikke så opptatt av jøder lengre, da deres makt så åpenbart synger på siste verset. Gilead Atzmon mener jødene lider av pre-traumatisk stress-syndrom, hvor kampen mot et jødehat som skal føre til at de blir kastet ut av nok et land, fører til jødehat. Selv tror jeg jøder best forklares med at de flaskes opp på historier om hvor slemme gøyene har vært mot de uskyldige jødene, og at dette fører til nepotisme og at jøder bare føler han tar hevn for tidligere urett, om han uprovosert er slem med en goy. Det er også slik at levereglene deres er utformet for å holde gruppen inntakt uten at de faller for fristelsen å bli kristen eller muslim, samtidig som de holdes i en form for mentalt slaveri av rabbien. Å ha kontroll på hva jødene snakker om, er derfor viktig nok til at talmud er fylt med hatytringsregler, og hatytringer er også mer alvorlig enn fysisk vold.

    En annen ting det er kjekt å vite er at når en jøde klager over krenkelser, så er dette et lovbrudd for dem, og det er også regler for at andre jøder skal hjelpe om jøde har blitt “såret”, og det er regler om at man må tro på offeret. Om du offentlig slår tvil, så er det definitivt en hatytring, men dette er veldig komplisert, så jeg har ikke en gang forsøkt å få oversikt. Dette burde vært irrelevant for oss med en kultur om at vold sårer, mens ord er ufarlig, men “tikkum olam” gjør at jøder jobber for at systemet skal innføres selv hos oss.

    Uansett hvorfor, så er strategien alltid å få kritikeren utestengt av de godes selskap, så dette er nok modus operandi mot jøder som ikke innordner seg kollektivet også. Så lenge utestengelsene fører til at resten forblir i uvitenhet, så fungerer det greit, men når de må begynne å skremme mange folk fra å si noe negativt om dem ved å hele tiden utestenge og statuere eksempler, så forblir ikke folket uvitende, og gruppen utestengte blir fort for stor til at det er en straff å bli utestengt.

    Den samme dynamikken som i siste avsnitt ser vi forøvrig med hvordan “rasister, nazister, kvinnehatere og illojale” har vært utestengt i vesten, men at antallet utestengte nå begynner å bli høyt nok til at det ikke lenger er mye til straff.

  5. runeulv says:

    Jødene selv har jo jobbet for at anti-zionisme skal ses på som antisemittisme, så dette er nok bevisst fra den organiserte jødedommens side.

    Det er begrenset med tid vi ikke-jøder kan bruke på å forstå jødene på individuell basis, så jeg er klar for å skjære alle over en kam, om de ikke veldig tydelig tar avstand fra hva de andre jødene holder på med.

  6. Anki says:

    Jeg lar meg imponere av hvordan zionistene har fått rigga hele det vestlige pk- hylekoret til å kauke antisemitt flerstemt, hver eneste gang zionismen kritiseres. Å skille mellom jøder og zionister krever ikke altfor mange tastetrykk - i hvert fall grovskillet. Dessuten; det er mange zionister som ikke er jøder. Og omvendt. Men selvsagt - det er mye annet å holde på med. Likevel greit å ha det bak øret, ellers kan man jo fort vekk snuble borti papegøyene som beskylder Galtung og Corbyn for antisemittisme :wink:

  7. runeulv says:

    Det er ikke min jobb og vi kan ikke organisere samfunnet slik at det forventes at vanlige folk må søke opp informasjon selv. Ikke-jødiske zionister bør forøvrig behandles som jøder, dvs man må aldri innbilde seg at de er på ditt lag.

    Jødene har brukt opp den tilliten man kan forvente at vanlige folk skal ha for dem, ved å lure dem hele tiden, så om folk ikke stoler på dem, er det vel fortjent.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

23 flere kommentarer

Deltakere