«Bare låner litt areal»

30
Vindkraftindustrien hevder at den bare "låner" litt areal.

Vindkraftindustrien har ikke ødelagt bare litt av Fosenalpene.

Av Line Harbak.

For en tid tilbake siden hadde NORWEA Norsk Vindkraftforening en annonse i Fosna-Folket hvor de kom med følgende smigrende ordstrøm “takk til kommunene på Fosen for at vi får låne litt av arealet deres til å produsere Europas billigste, fornybare kraft. For klima. For norsk verdiskaping. Vi er stolte av det vi har fått til sammen med dere”.

Line Harbak

Det er alltid hyggelig å bli takket, men la oss plukke denne takketalen fra hverandre:

Punkt én: Låne litt areal?
Vel, noe som er lånt skal, i følge Store Norske Leksikon, “leveres tilbake i samme stand som da låneforholdet begynte (bortsett fra forringelse ved vanlig bruk)”. Når fjellene våre sprenges i stykker er det umulig å levere dem tilbake i samme stand. Når biotopene forringes, dyr fordrives og fugler kappes i stykker av rotorblader er det umulig å levere dem tilbake i samme stand.

Denne artikkelen er et svar på denne annonsen fra vindindustrien.

Punkt to: Litt areal? Vindkraftindustrien har ikke ødelagt bare litt av Fosenalpene. Det er enorme, inngrepsfrie områder med uerstattelig natur og uerstattelig sørsamisk kultur som blir radert ut av evigheten her! Når vi nå også har FNs naturpanels globale rapport om artsmangfold, som slår fast at endret arealbruk er den største trusselen mot jordas artsmangfold, er det innlysende at det vi holder på med er feil! Bare i Norge er 2000 arter utrydningstruet fordi vår ekstreme aktivitet i naturen gjør at de ikke har tilstrekkelig habitat til å overleve på lang sikt. 

Punkt tre: Europas billigste kraft? Storheia, Roan, Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet industrialiseres med sveitsisk kapital. Vindkraftverk har ingen plikt til å betale grunnrenteskatt. I stedet får de grønne sertifikater, en støtteordning for utbygging av fornybar energi. Det vil si at det er vi norske forbrukere som subsidierer en i utgangspunktet ulønnsom industriutbygging via avgifter. Det er altså vår lommebok og norsk industri som rammes til slutt, og det er de utenlandske investorene som tjener på det. 

Punkt fire: For klima? Flott! Vi må jobbe for å redde klimaet! Men, og dette er et stort men! – vi kan ikke redde klimaet parallelt med at vi ødelegger naturen! Klima og natur er to sider av samme sak! Dette viser jo FNs rapport om tap av artsmangfold med størst mulig tydelighet. Dessuten er det høyst usikkert om norsk eksport av energi vil påvirke kvotetak eller kvotepriser på CO2 i EU og dermed CO2-utslippene. Det viktigste for å redusere CO2-utslippene er reduksjon av forbruk! Det kan ikke være slik at rasering av norsk natur skal være avlat for å fortsette forbruket på samme nivå.

Punkt fem: For norsk verdiskaping? Samfunnsøkonomer har kalt vindkraftutbyggingen en samfunnsøkonomisk katastrofe for Norge. Vindkraftutbyggingen er kun gjort mulig via subsidier fra forbrukerne og fravær av beskatning. Det arbeides for at Norge skal bli en del av det felleseuropeiske kraftmarkedet. Dette vil føre til langt høyere strømpriser i Norge som er skadelig for norsk industri og fordyrende for samfunnet.

Hvor norsk er verdiskapingen når vårt eget urfolk er den tapende parten? Når én av seks sidaandeler på Fosen må slutte med reindrift som konsekvens av utbygginga, betyr det faktisk at antallet nye arbeidsplasser, som kommunen liker å slå seg på brystet med, går omtrent opp i opp med de historiske vi mister i reindriftsnæringa! ILO-konvensjon 169 om urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur og myndighetenes plik til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet har tydeligvis ingen verdi.

Punkt seks: Sammen med dere? Beklager å skuffe dere, men vi er svært, svært mange som så ingenlunde står sammen med dere om dette, og som aldri vil glemme hvilke ubotelige skader dere har påført vår natur og våre liv.

Dette er ikke noe å være stolt av. Dette er en grønn skandale.

Line Harbak

Naturvernforbundet i Åfjord

Tidligere publisert i Fosna-Folket. Gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Roffe says:

    Takk for en klar og tydelig demontering av miljøsvinas festtaler! I et ekte demokrati ville vindkraft i Norge blitt ledd ut om det ble fremma som forslag i storting og i kommunestyrer!

  2. SHO says:

    Til og med faktisk.no bør kunne reagere på en slik annonse som dette bla når det gjelder uttrykkene “låne litt areal” og “Euopas billigste fornybare kraft” (har vindkraftforeningen Norwea ikke hørt om norsk vannkraft?).

  3. runeulv says:

    Er det ikke bra at de ikke gjør det, da det er en fordel om faktisk.no ikke har noen kredibilitet?

    Så lenge de onde klager, så er de på den gode sikre på at de gjør rett, og da kan man til en viss grad styre hva den gode siden gjør med hva man klager over.

  4. Dette innlegget av Line Harbak kommer nok ikke på trykk i MSM, som eies av de samme kapitalkreftene som eier vindkraftindustrien. Ny eufemisme: - låne kan det nå kalles å sprenge fjellene våre i stykker så er det umulig å levere dem tilbake i samme stand. forringe biotopene, fordrive dyr og at fugler kappes i stykker av rotorblader.

    Det er ikke bare fugler i tusenvis som omkommer i kontakt med turbinbladene, en tysk undersøkelse viser at tonnevis med insekter moses av turbinbladene i en vindturbinpark, insekter som utgjør mye av fuglenes mat i den varme årstiden, dette reduserer også den lokale bestanden av fugler. Det blir også vanskeligere for foreldrene å finne nok mat til fugleungene.

    Vindkraft er en løsning på et ikke-eksisterende problem i Norge. Vannkraften (nå ca 150 TWh) dekker industri og husholdningenes behov i dag, og oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan gi opptil 22-30 TWh mer, uten naturinngrep i det hele tatt, viser beregninger som vassdrags-laboratoriet ved NTNU har utført.

    Ikke at det går innpå det som må være korrupte lokal og rikspolitikere, etter den politiske karrieren er over, må det vente godt betalte høye stillinger i selskapene i Norge eller i utlandet. Og hvordan Norge kan være “grønt batteri” for Europa med 150 (+ evt 30 TWH) når Europa har ett forbruk på over 20 000 TWh, og det bare i 2008? Se det, det er et spørsmål som grundig underslås av MSM og politikerne. Nordmenn flest tror de hjelper Europa og klimaet med vindturbinparkene. Bondefangeri i verdensklasse.

  5. Bare spør folk fra Barbuda - der “krise-kaptalismen” endelig ser ut til å vinne. Det måtte en Irma til.

    De organsierte samfunnet slik de gamle nordmenn gjorde, og har tviholdt på allmenningsprinsippet.
    Det finnes ingen tragedie innenfor almenningen - den kommer utenfra.

  6. De gir beng i den slags investering, og investerer heller i frihet.

  7. runeulv says:

    Når man skal investere i dag for å få en pengestrøm i fremtiden, så regner man på om nåverdien av pengestrømmen er større enn investerings-kostnaden, og hvis den er det med god margin, så lønner det seg å investere.

    Om vi antar null rente og at en investering gir 100 kroner per år i ti år, så vil investeringen lønne seg om den koster under 1000 kroner.

    Legger vi rente, si 10% på dette regnestykket så endrer ting seg, da pengene du får om et år er verdt da er verdt 90 kroner men de du får om to år er verdt 81 kroner i nåverdi. De hundre kronene du skal få om 10 år er verdt (0.9)¹⁰ * 100 = 35 kroner i dagens penger.

    Poenget her er at pengene du får om lenge ikke er verdt mye i dag, og derfor veldig lite relevant for om du skal investere eller ikke, og da vil det ikke virke investeringsdempende med en hjemfallsrett etter 30 år, om man eks. gir litt skattelette de første årene.

    Vi kan også lage ting som hjemfallssrett for store bedrifter, med at de blir ansatt eid etter så så mange år, og så kan eieren eksempelvis få utsettelser om han investerer i steden for å ta ut overskudd.

    Vannkraft hadde vi hjemfallsrett på, men er usikker på i hvilken grad vi har det i dag.

  8. Torgeir says:

    Jeg savner en rapport som sier noe om hvor høyt fuglene flyr, og hvor høyt over bakken vingene på mølla må være for at fuglene skal klare seg. Eventuelt hvor mange av hvilket slag som dør i hvilken høyde. Når denne rapporten foreligger, bør det være mulig å produsere vindmøller tilpasset naturens premisser.

    På samme måte som at mennesker ikke kan få mer enn ett barn hver for at befolkningen ikke skal kvele jorden, vil fuglene ikke ha anledning til å være flere våren etter, når nye unger forlater redet. Derfor vil en kunne leve med ett visst tap.

    Jeg savner også en plan for pumpekraftverk, for krafteksport, for gasskraftverk, for varmekraft som er bedre koordinert mot europa. Det vil for eksempel være bedre å ha ett gasskraftverk i kalde Norge å utnytte restvarmen enn på produsere samme gasskraften i ett varmt land.
    Hvor stor andel utgjør overføringstapet?

    Hvor er regnestykket hvor egeninteresser er fjernet?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

22 flere kommentarer

Deltakere