oss 100 kroner!
Lars Gule, som underviser på OsloMet, har lenge opptrådt i mediene som «sakkyndig på terrorisme», men har på steigan.no har vi kritisert ham for at han spiller enn helt annen rolle. Gule opptrer ikke som noen nøytral og nøktern sakkyndig, han opptrer som en politisk aktør med en agenda. Gjennom avisinnlegg og intervjuer i ulike medier opptrer han mer som en apologet for terroristene, ikke minst i den såkalte «islamske staten» IS.
Vi har publisert kritiske artikler mot Gule her på steigan.no nettopp av den grunn, og de kan leses her:
Lars Gule – nå også forsvarsadvokat for IS
Lars Gule og kampen mot straffelovens §136a
Denne kritikken har ført til at Lars Gule har formulert det som må oppfattes som et svar. Det er til nå bare publisert på hans egen Facebook-side, og for dem som er med der kan den leses her.
Vi tilbød Gule å publisere denne artikkelen på steigan.no siden han har rett til tilsvar hos oss. Dette avslo han dessverre med følgende begrunnelse:
Takk for tanken om tilsvarsrett, men dessverre, Pål Steigan, jeg ønsker ikke å bidra til steigan.nos virksomhet.
Én ting er artiklene, men enda verre er tøvet – og personangrepene – i kommentarfeltet, både på steigan.no og Facebook-siden.
Vi vil bare beklage dette. Vi er tilhengere av mest mulig fri og offentlig debatt: La hundre blomster blomstre og hundre tankeretninger strides! Men vi kan jo ikke tvinge noen til å publisere hos oss.
Rettsvern for alle
Gules svar har tittelen: Rettsvern og rettssikkerhet skal omfatte alle, og han føyer til: «Det betyr også islamistiske ekstremister. Og nazister. Samt alle andre.» Og argumentasjonen er slik:
Det faller mange tungt for brystet. Dette er mennesker som ikke fortjener noe vern, men som burde vært drept i Syria, som kan råtne der de er, som alle har vært med på de verste grusomheter og som er skyldige.
Akkurat hva de er skyldige i, er ikke så nøye. De har sluttet seg til en grupper eller en organisasjon som er grusom. Derfor er de selv grusomme.
Kollektiv skyld er en klassisk tilnærming, dvs. det er en tilnærming som er før-moderne og ganske primitiv. Det er en tilnærming som nettopp ikke forholder seg til den enkeltes handlinger, men tillegger den enkelte ansvar for bestemte handlinger ut fra antatte motiver.
Her faller Gule rett ut av rollen som sakkyndig. Her er han refser og polemiker, og han er ikke så nøye med kildene sine. Vi vil ikke utelukke at noen har sagt og ment det Gule skriver her, men han oppgir ingen kilder, han kommer ikke med et eneste sitat som kan etterprøves. Derfor blir det bare retoriske påstander uten tyngde.
Når dette retoriske grepet først er brukt er scenen klargjort for det neste:
Det er ikke overraskende at rasister, islamofobe, antisemitter og høyreekstremister av alle slag er tilhengere av kollektiv skyld og straff. Det er definitivt klassisk. Så det har vært som forventet når anonyme fusentaster og uvitende rørebøtter på diverse nettsteder (som Resett, vgd.no og hegnar.no) akker og ojer seg over mine uttalelser. Selvsagt er ikke slike små mennesker i stand til å skille mellom et forsvar for alles rett til rettsvern og sikre rettsprosesser, og et forsvar for en umenneskelig ideologi og mulige handlinger. Det hele sauses sammen. Så kan man vri seg i avsky.
Men det er ikke bare høyreekstremister som er ute av stand til prinsipiell tenkning. Gamle venstreekstremister er også på banen. Og også der i gården er kollektiv skyld en grei tilnærming ser det ut til. På nettstedet til Pål Steigan, hvor konspirasjonsteorier spres over en lav sko, blir jeg også beskyldt for å være «forsvarsadvokat for IS».
«Fusentaster og uvitende rørebøtter», «små mennesker», «venstreekstremister», «konspirasjonsteorier». Dette er altså argumentasjonsnivået til en akademiker fra Oslo Met som kaller seg sakkyndig, og det uten referanser, uten kilder og uten argumentasjon.
(Vi inviterer Lars Gule til et åpent møte, der han gjerne kan få honorar, og der oppgaven hans skal være å argumentere for at vi på steigan.no «sprer konspirasjonsteorier over en lav sko». Det skal bli en fornøyelse å plukke dette fra hverandre.)
Ikke kollektiv skyld, men norsk lov
Lars Gule bommer på mål med bortimot en fotballstadion når han hevder at vår kritikk går ut på å fremme «kollektiv skyld». Det har vi aldri gjort. Vi er tilhengere av rettssikkerhet og rettsvern også for folk som har begått de verste forbrytelser. Men samtidig er vi tilhengere av at alvorlige forbrytelser som terror og forberedelser til terror skal straffes. I tilfelle en sak går i Norge, er det den norske straffeloven som gjelder, og der finnes det en rekke paragrafer som definerer hva slags forbrytelser det handler om. De er samlet i Kapittel 18. Terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger.
§ 132 slår fast at grove terrorhandlinger kan straffes med fengsel inntil 30 år. Dette er altså noe lovgiverne ser på som noen av de verste forbrytelsene som kan begås, og de utmåler den mulige straffen deretter.
Men loven stopper ikke der. I § 133 heter det at: «Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i» i disse paragrafene.
Det er altså ikke «bare» terrorhandlingen som straffes, men også planlegginga og forberedelsen av den. § 135 sier at: «Med fengsel inntil 10 år straffes den som rettsstridig yter, mottar, sender, fremskaffer eller samler inn penger eller andre formuesgoder med hensikt eller viten om at midlene helt eller delvis skal brukes» til forbrytelser som nevnt i disse paragrafene. (NB: Denne paragrafen skal norske NGOer og Erna Solberg passe seg for, for dersom det lar seg bevise i retten at de har gitt finansiell støtte til terror, vil de kunne tiltales etter denne paragrafen.)
Det er strengt forbudt å delta i en terrororganisasjon
Så kommer den paragrafen Lars Gule åpenbart er mest motstander av. Her er den formuleringa han brukte i kronikken i Dagbladet og som han gjentar på Facebook:
«IS var og er en farlig organisasjon. Personer som har vært involvert i IS bør etterforskes og straffes for terrorhandlinger de måtte ha begått. Men ikke alt IS har gjort er terror, og ikke alle som sluttet seg til gruppen har hatt til hensikt å begå terror. Derfor er det viktig med en nyansert og individuell tilnærming til fremmedkrigerne. Ikke minst gjelder det kvinnene som reiste til Syria.»
Gule vil altså at straff bare skal gis til dem som personlig har begått terrorhandlinger. Det er ikke slik Straffeloven ser på det. Loven slår fast at det er strengt forbudt å delta i en terrororganisasjon:
§ 136 a. Straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjon
Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.
Loven snakker ikke om hva disse menneskene har måttet ha for hensikt. Det er tilstrekkelig at de har blitt med i en terrororganisasjon for at de kan dømmes til seks års fengsel. Har de også samlet inn penger eller annen støtte kan straffen økes til 10 år, sjøl om de ikke personlig har sprengt så mye som en bombe.
Les også: IS-kvinnenes ofre forteller: De torturerte og drepte. Nå lyver de
Ikke forsvarsadvokat, men apologet
I vår artikkel 9. juni skrev vi at Lars Gule hadde gjort seg til «forsvarsadvokat» for Den islamske staten. Vi er enige i at det var et litt uheldig begrep. Selv forbryterne i IS har rett til å ha en forsvarsadvokat, og det har vi aldri vært imot. Vårt poeng var at en forsvarsadvokat ikke lenger kan påberope seg å være en nøytral sakkyndig.
Men det hadde vært riktigere å skrive at Lars Gule opptrer som apologet, altså en som unnskylder og bagatelliserer forbrytelser. Og det gjør han. Dette mener også terrorforsker Thomas Hegghammer, som i dag er sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, og som i en årrekke har forsket på voldelig islamisme og har fulgt utviklingen i Syria og Irak. Han sier til Minerva at Gule underspiller faren for terror gjennom unyansert bruk av statistikk.
– IS står ikke på internasjonale terrorlister bare for det de har gjort i Syria og Irak, men også for sin internasjonale terrorvirksomhet, ikke minst i Europa, sier Hegghammer til Minerva.
– Det at organisasjonen har erklært full krig mot Vesten er en viktig dimensjon å ha med. Ved å være medlem i en slik organisasjon, støtter man indirekte opp om den internasjonale terrorvirksomheten, selv om man oppholder seg i Irak eller Syria.
– Og det gjør at IS skiller seg fra de andre gruppene som har deltatt i borgerkrigen i Syria, til og med Jabhat al-Nusra, sier Hegghammer.
Slik sett blir det å omtale nordmenn som har tilsluttet seg IS i Syria kun som fremmedkrigere å underspille alvorligheten i det de har gjort og trusselen de utgjør, mener han.
Hegghammer peker også på at hjemvendte veteraner fra terrororganisajoner får en annen rolle når de kommer hjem. De blir guruer og nettverksbyggere for framtidig terror, og ikke nødvendigvis utøvere:
– Returnerte fremmedkrigere blir ofte nettverksbyggere. Siden de vet at de holdes under oppsikt tar de ofte ikke del i terrorplanlegging selv, men blir heller ressurspersoner og inspiratorer for nye miljøer.
Gule seiler under falsk flagg
Gule framstiller seg som den som vet, som har en så selvsagt ekspertise at han ikke en gang behøver å legge fram dokumentasjon eller kilder:
Og steigan.no spør «Hva vet Gule om det?»
Svaret er: Ganske mye, faktisk. Grunnen er at jeg som sakkyndig i flere av de norske rettsprosessene mot Syria-farere, har måttet forholde meg til det vi rimelig sikkert VET om motivene til de som har reist til Syria.
Motivene har sikkert vært mange. Her er et resultat av intervjuer med 101 hjemvendte IS-folk. Den viser at de personlige motivene for å slutte seg til terrororganisasjonen spenner over hele registeret fra religiøs overbevisning for «Kalifatet», ønske om hevn, behovet for tilhøringhet, seksuell tiltrekning og ønske om materielle goder.
Dette er interessant, og det bør forskes mer i det. Men det kan ikke herske tvil om at de kvinnene som valgte å reise til Syria for å slutte seg til IS visste at det var en terrororganisasjon de sluttet seg til.
Når Gule så åpenbart er uenig i den norske straffeloven og i stedet vil bruke sin alternative fortolkning av loven, opptrer han ikke lenger som sakkyndig. Da har han abdisert som akademiker og ekspert, og i stedet blitt politiker med en hang til å unnskylde terrorister. Og han har rett til å gå inn for at straffeloven endres, men da må han slutte å påstå at han gjør det som sakkyndig. Og inntil han eventuelt måtte lykkes med det prosjektet, så er det dagens straffelov som gjelder.
En annen sak er hvor forbrytelsene skal dømmes. De er begått i Syria og Irak. Det er der ofrene, vitnene og bevisene finnes, så man kan argumentere for at det også er der rettsakene bør føres. Det er ikke tema for denne artikkel. Her har vi nøyd oss med å påvise at Lars Gule er motstander av viktige paragrafer i den norske straffeloven og at hans uttalelser i mediene må vurdere utfra det.
Blant dem som anbefaler steigan.no er:
Bli med på dugnaden. Bli med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken. Klikk her:
