Trump støtter forslag om å forby flaggbrenning

0

Forbud mot brenning av det amerikanske flagget er en «no brainer», ifølge den amerikanske presidenten Donald Trump, som støtter et forslag nylig lagt fram for senatet og kongressen. Men det er tvilsomt om et slikt tiltak vil overleve en ny prøving i høyesterett. Det er også en sak som neppe vil gjøre stort fra eller til for de mange Trump-tilhengere som utålmodig venter på en grensemur.

Forslaget om et grunnlovstillegg om forbud mot brenning av det amerikanske flagget ble lagt fram for både senatet og kongressen den 14. juni, som forøvrig er flaggets dag i USA. Forslaget er frontet av senatorene Steve Daines fra Montana og Kevin Cramer fra Nord-Dakota, og kongressmannen Steve Womack. Alle tre er republikanere.

Steve Daines sa på Twitter at det amerikanske flagget er et frihetssymbol, og bør derfor beskyttes (gjennom tap av frihet, red anm.).

Kevin Cramer mente at det ikke var noen grunn til å se på lovendringen som et angrep på første grunnlovstillegg. Ifølge Cramer handlet det tvert imot om å bekrefte frihetsprinsippene den amerikanske nasjonen står for.

Høyesterett kan stå i veien


Forbud mot flaggbrenning er ingen ny tanke fra Trumps side, og han luftet et forbud i november 2016.

«Ingen skal få lov til å brenne det amerikanske flagget – og hvis de gjør det må det få følger – kanskje i form av tap av statsborgerskap, eller ett år i fengsel!», skrev han den gang.

Men flaggbrenning har vært behandlet i høyesterett tidligere. I 1989 ville både kongressen og daværende president George H.W. Bush unnta skjending av det amerikanske flagget fra hva som anses lovbeskyttede ytringer.  

Høyesterett mente imidlertid at flaggbrenning er beskyttet av grunnlovens «first amendment», det første grunnlovstillegget – som altså omhandler ytringsfriheten.

New York Times skriver at den høyreorienterte John Roberts og den konservative Brett Kavanaugh begge har signalisert at de støtter domsslutningen fra 1989, og det kan bli vanskelig å få et flertall i høyesterett for lovendring uten at disse er på laget.

En sak få er veldig opptatt av?

Som Candace Owens er eksempel på er det et potensial for støtte i MAGA-landskapet (MAGA er Make America Great Again, Trumps slagord). At konsekvensen kan være tap av statsborgerskap for innvandrere appellerer til noen innvandringsrestriktive.

Men dersom forslaget blir lov vil det neppe dreie seg om mange mennesker som blir straffet på denne måten, så det blir mest en symbolsk lov. Blant Trumps velgere er det nok langt flere som etterlyser en grensemur mot Mexico og andre tiltak som kan vesentlig redusere innvandringen, særlig den ulovlige.

Lover mot flaggbrenning gir jo også assosiasjoner til Bush-klanen, og deres svulstige form for patriotisme som bidro til å skape retorisk støtte til en intervensjonspolitikk som i dag er mindre populær blant amerikanere – ikke minst i nasjonalistiske kretser.

Når dette forslaget kommer samtidig med det som oppfattes som amerikansk krigshissing overfor Iran, som later til å være drevet fram av gammeldagse neocons i Trump-administrasjonen som John Bolton og Mike Pompeo, så blir parallellene til politikkene fra Bush-æraen muligens i overkant for Trump-velgere som ønsker en ny retning i amerikansk politikk.

Det er også mange på høyresiden som er urolige over ytringsfrihetens vilkår for tiden, og en innskrenking av denne typen i hva som for så vidt er en symbolsak, er vanskelig å forene med et sterkt prinsipielt forsvar av den frie ytring.

Ikke forbudt i Norge

I Norge har det vært tillatt å brenne alle lands flagg siden 2008.

Da Otto Jespersen brente det amerikanske flagget i programmet Torsdagsklubben i 2003 ble saken forøvrig henlagt av Riksadvokaten, på tross av at på den tiden fortsatt var et forbud.

Forrige artikkelDen brente jords taktikk i Syria
Neste artikkelLars Gule bagatelliserer faren fra terroristveteranene