Dagsrevyen og energi – ideologi istedetfor nyheter

38
Dagsrevyen 18. juni 2019 kom med de mest usannsynlige spådommer om verdens framtidige energiproduksjon. Skjermdump fra NRK.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Dagsrevyen smører stadig tjukkere på

Jeg trodde egentlig at fellesferien nærmet seg nå, men det gjelder åpenbart ikke de mange «ideologene» som fronter omleggingen av energisektoren i verden. De tar sikte på å snu opp-ned på det meste – også på energisektoren i Norge. Dette opplevde vi 18. juni 2019 i et lengre oppslag på Dagsrevyen, der en ny utredning fra Bloomberg fikk fyldig dekning, og der til og med Marius Holm fra Zero fikk ufattelig god tid til å boltre seg med de eventyrlige og usannsynlige teoriene som programlederen (Tom Nilsen) refererte fra Bloombergs rapport (Se Dagsrevyen 15.45 ute i sendingen):

«Det blir billigere og billigere å produsere strøm av sol, vind og vann. Og i 2050 kommer 70 % av all kraftproduksjon i verden å være fra fornybare energikilder. I Europa er tallet enda høyere, nemlig 90 %. Men til tross for disse tallene kreves mye mer om oppvarmingen på kloden skal kunne begrenses til 2 grader». En representant fra Bloomberg føyde til at «kraft fra sol og vind er i ferd med å utkonkurrere fossil energi».

Problemet er selvfølgelig at dette «budskapet» er et politisk mål som vi med 100 % sikkerhet kan slå fast er uoppnåelig, ikke først og fremst på grunn av mangel på politisk vilje rundt om i verden, men fordi målet TEKNOLOGISK SETT ikke lar seg realisere. Grunnen har jeg beskrevet tidligere, men gjentar gjerne det korte og logiske resonnementet.

Den fornybare energien (vind og sol) er – som vi vet – så ustabil og så varierende at det er nødvendig å ha reservekraft på lager som kan «balansere» vind- og solkrafta når den tar pause. (Vannkraft er det så lite av på kloden at man kan se bort fra den som balansekraft – bortsett fra i noen få land). Problemet er at nødvendig balansekraft rett og slett ikke finnes på kloden i dag – bortsett fra kull og gass som vi altså skal kvitte oss med 100 år før kildene er tomme (kjernekraft vil nesten ingen ha). Spørsmålet blir derfor: Når den fornybare krafta i dag bare utgjør få prosent av energien i verden, hva slags balansekraft skal verden bruke dersom sol- og vindkraft flerdobles?

Svaret er selvfølgelig: Det finnes ingen løsning på problemet – hele klimapolitikken i beste fall er et eneste stort rør. Klimapolitikerne tillater seg å bløffe om utsiktene framover, i håp om at de som vil merke de negative konsekvensene ikke oppdager det før det er for seint.

Dette er spesielt åpenbart i Norge – vi skal selge mye av vannkrafta vår til EU-land, vi skal deformere norsk natur til det ugjenkjennelige og vi skal importere fossil «elektrisitet» fra EU slik el-miksen i Norge blir nesten like brun (og dyr) som i EU.
Dette lureriet kalles «grønn vekst» (dagens forbruksvekst kan fortsette bare vi bygger tilstrekkelig mange vindmøller), og myten gripes nå begjærlig både av internasjonale investorer og av nye lokale «entrepenører» som ser sitt snitt til å tjene penger på galskapen. Thina Saltvedt i Nordea har utviklet seg til å bli den grønne vekstens ideolog i Norge. Hun deltok også i Dagsrevyen.

Les flere artikler av Odd Handegård steigan.no.

Hovedproblemet i norsk kraftdebatt

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Du må ikke ære dem med tittelen ideolog, for de har da ingen ideologi, det er bare papegøye-skvalder.

  2. SHO says:

    Det ser ut som det finnes en forestilling her i Norge om at Norge nærmest på egenhånd skal redde både Europa og endog hele verden fra klima-problemene vhja vindmøller og utenlandskabler og også gjennom utenlandsinvesteringer fra oljefondet.

    Sist ut er Manifest: “Manifest Tankesmie mener disse to avgjørende utfordringene (grønn energi/industri/transport og nasjonal sysselsetting) må sees i sammenheng. Den norske staten kan bruke noen av sine gedigne finansielle muskler til å drive fram nødvendige klimainvesteringer globalt, på en måte som samtidig bidrar til bærekraftig, grønn industriutvikling nasjonalt”. (Mulig at Manifest har noen poeng her).

    Det ser ut som vi har havnet opp med en ren og skjær moralsk debatt (eller moraliserende debatt) her i Norge og hvor premissene for debatten har blitt satt av kraftbransjen.

    Før hadde man fokus på å redusere fattigdommen i verden. Målet var at 1% av BNP i Norge skulle gå til u-hjelp i fattige land. Nå for tiden dreier det seg mer om å redde klima bla gjennom energipolitikk, noe som lett vil kunne føre til at Norge må ofre mye mer enn 1% av sitt BNP. (Hvis feks nye utenlandskabler fører til at alle norske smelteverk og store deler av norsk kraftkrevende industri blir lagt ned, så vil kostnaden for Norge langt overstige 1% av BNP). Det høres ut som Norge for tiden beveger seg fra tanken om at Norge skal vise (litt) solidaritet med de fattige i verden til at Norge skal vise (mye) solidaritet både med rike og fattige land når det gjelder klima-spørsmål og energi-spørsmål. Det høres ut som man her i landet beveger seg fra en kollektiv religiøs forestilling om (moderat) nestekjærlighet til en ekstrem forestilling om selvutslettende nestekjærlighet. Og det skjer altså i nyliberalismens tidsalder hvor alle nærmest er lovpålagt til kun å være egoister.

    Finnes det noen andre små land her i verden eller i Europa som har en forestilling om at deres land skal redde hele Europa fra slikt som klima-problemene? Er det noen i Sverige (eller Danmark, Finland eller Island) som feks mener at Sverige skal redde resten av Europa fra klima-problemene feks ved å eksportere store mengder svensk strøm og energi til Europa? Mulig at man i Norge lider av dårlig samvittighet for det store oljefondet og den lønnsomme oljebransjen. Men i Sverige lider man for tiden av flyskam (men dette går egentlig på å redusere utslipp av CO2 som skyldes svenskenes egne flyreiser og ikke andre lands flyreiser).

    En norsk spesialøvelse for å redde Europa og verden fra klima-problemer er å redusere eller stoppe norsk olje/gass utvinning sammen med ensidig å innføre norsk gass-blokade av Europa (såkalt Thoug Love). Istedenfor å oppleve et klima-helvete kan Europa isteden komme til å oppleve et grønnt helvete sammen med økonomisk kollaps med hilsen fra Norge.

  3. Sjelden jeg ser Krigsrevyen, men da jeg så dette innslaget blei jeg bare sittende og måpe av alle løgnene og de fantasifulle forestillingene til Zero-lederen og Saltvedt samt programlederens egne ferdigskrevne kommentarer.

    Jeg kaller det løgner når de utelater viktige premisser for hva som er mulig og ikke. Det er ikke mulig å elektrifisere Europa med vind- og solstrøm før lagringsspørsmålet er løst, og hvem ser noen løsning på det i sikte? Dessuten, hva skal man gjøre med overskuddsstrømmen når det blåser mye? Ingen såvidt jeg kan se har foreløpig kommet med brukbare løsninger på dette til en pris som ikke tilsier økonomisk kollaps.

    Så lenge vind- og solstrøm trenger både subsidier, backup i form av hovedsakelig kull- og gasskraftverk slik at man må holde seg med 2 ulike kraftsystemer, og så lenge kull- og gasskraft gjøres dyrere med karbonskatter blir det meningsløst å snakke om at vind og sol begynner å bli billigere. Det er en fantasiverden. Dessuten snakker man ikke om mangedoblingen av overføringslinjer som trengs og som egentlig ingen vil ha.

    I Europa de siste dagene nå har vi sett akkurat hva jeg snakker om. Tysk vindkraft har ligget på mellom 1 og 10% av installert kapasitet (dvs. ca. 0,5 til 6 GW av 59,8 GW) mens solkraften også har vært laber i perioder selv midt på dagen pga. skyer. Matematikken er veldig enkel. I en situasjon hvor man nå får 0,6 GW når det ikke blåser vil man fortsatt bare få 6 GW selv om man tidobler den installerte kapasiteten til utrolige 600 GW (ca. 800 millioner gode gamle hestekrefter). Når det blåser mye vil man med slik kapasitet av og til bikke 400 GW, rundt 8 x mer enn Tyskland trenger en sommerdag, og dette gjelder for naboene rundt også. Det er jo en annen villfarelse, at det alltid blåser et eller annet sted. Joda, hvis vi snakker kontinenter er nok det sant, men ikke på det europeiske fastlandet.

  4. "Progress is not just a goal in the West—it’s a religion. Most people believe in its inherent value as enthusiastically and uncritically as medieval peasants believed in heaven and hell. Our faith in progress drives the popular insistence that peak oil and climate change don’t actually matter—after all, our lab-coated high priests will surely bring forth yet another miracle to save us all.

    Unfortunately, progress as we’ve known it has been entirely dependent on the breakneck exploitation of half a billion years of stored sunlight in the form of fossil fuels. As the age of this cheap, abundant energy draws to a close, progress is grinding to a halt. Unforgiving planetary limits are teaching us that our blind faith in endless exponential growth is a dangerous myth.

    After Progress addresses this looming paradigm shift, exploring the shape of history from a perspective on the far side of the coming crisis. John Michael Greer’s startling examination of the role our belief systems play in the evolution of our collective consciousness is required reading for anyone concerned about making sense of the future at a time when we must seek new sources of meaning, value, and hope for the era ahead."

  5. Og det sa han for 86 år siden :wink:

    I dag er levestandarden, i alle fall i Vesten, dramatisk mye høyere enn dengang med påfølgende press på naturressurser. Spørsmålet jeg ofte har stilt meg er; hvor mye ned i levestandard ville den oppvoksende generasjon være villige til å gå, dersom de virkelig trodde på og hadde et bevisst forhold til en påstått menneskeskapt klimatrussel? Forstår disse ungene i skolealder som demonstrerer virkelig at deres nåværende levestandard og komfortable liv henger på de fossile brenslene og at det finnes en klar sammenheng mellom fossile brensler og BNP? Jeg tviler.

  6. Jeg tipper at de vil være villige til å gi slipp på temmelig mye. Særlig mens de er unge. Jeg var det. Barna mine har vært/er det. Bare hold dem unna reklame, og den hersens sammelikningen hele tide, så går det helt fint.

    Jeg har tenk mye på hva jeg er villig til å gi slipp på, og av de moderne godene, så er innlagt vann det aller viktigste. Det er jeg helt sikker på. Dernest varmt vann, og ei komfortabel seng. Av elektriske ting, er vaskemaskinene det viktiste, og så kjøleskap. Mat lager jeg gjerne på vedkomfyr. Det er fint med innedo, men det trenger ikke å være vanndrevet. Det er greit med bil, men så går det bare buss hver onsdag. Hadde det gått en hver dag, så kunne jeg kanskje ha klart meg uten.

  7. Det var da en periode, der det var krav om alternative varmekilder? Eller er det noe jeg har drømt?

    Det hevdes at en gjennomsnittlig tettbygding er tre dager unna sulten, og det tror jeg på. Det er noe jeg selv slet med, tidligere. Da jeg kjørte forbi butikken hver dag. Tenk hva som skjer når betalings-systemene faller ut, eller strømmen går. folk kommer seg gjerne ikke ut av butikken, en gang.
    Men vi kunne jo ha spurt folk i Aleppo, eller Venezuela. Eller på Puerto Rico, som hadde en infrastruktur rigget for den amerikanske drømmen.

  8. Det var da en periode, der det var krav om alternative varmekilder? Eller er det noe jeg har drømt?

    Nei, det var krav om det tidligere. Så tror jeg man droppet det noen år og innførte modifiserte krav igjen. Fant litt om det på nettet:

    “Boliger som ikke må oppfylle kravet til energiforsyning i TEK10, på grunn av naturforhold eller lavt oppvarmingsbehov, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Det er ikke krav om skorstein i boenheter med under 50 m2 oppvarmet bruksareal.”
    https://cs.varmeokonomi.no/support/solutions/articles/5000555246-krav-om-skorstein-og-ildsted-i-boliger

    Det er helt sikkert flere hundretusen leiligheter som ikke har pipe og mulighet til å fyre med ved eller pellets. Det eneste alternativet til strøm der vil være frittstående gassovner og parafinovner med rensa parafin, men begge deler blir veldig dyrt og er kun et alternativ i nøden. Søstera mi bor i leilighet i Oslo og de fikk gjenmurt pipa da det var totalrenovering for noen år siden. Men som hun sa til meg, “vi har jo fjernvarme”, hehe :joy:

    Det hevdes at en gjennomsnittlig tettbygding er tre dager unna sulten, og det tror jeg på. Det er noe jeg selv slet med, tidligere. Da jeg kjørte forbi butikken hver dag. Tenk hva som skjer når betalings-systemene faller ut, eller strømmen går. folk kommer seg gjerne ikke ut av butikken, en gang.
    Men vi kunne jo ha spurt folk i Aleppo, eller Venezuela. Eller på [Puerto Rico]

    Det kan godt hende, spredtbygdingene som oss ligger nok noe bedre an. Men hvor mye? Angående folk i Aleppo, Venezuela og mange andre steder og land i verden, så tror jeg faktisk de har en helt annen innstilling og kunnskap til dette med dyrking av egen mat enn den gjennomsnittlige vestlige borger. I mange land klarer man seg ikke uten hortikultur (er det ikke hva man kaller det?). En skal ikke lenger enn til Øst-Europa for å finne en helt annen innstilling.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

30 flere kommentarer

Deltakere