Hovedproblemet i norsk kraftdebatt

3
Utbygging av vindkraft er IKKE miljøvennlig. Foto: Shutterstock.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Problemet for de av oss som har motforestillinger mot norsk kraftpolitikk, er enkelt å begripe. De som har definisjonsmakta her i landet, begrunner aldri kraftpolitikken med annet enn floskler og løse antakelser som daglig drypper over oss alle som «sannheter» som altfor sjelden blir møtt av motforestillinger. «Sannhetene» blir på sett og vis «integrert» i oss som selvfølgelige virkelighetsoppfatninger som aldri blir problematisert. Overmakta knyttet til faktainformasjon er nesten total i «demokratiske» Norge. Her er de to viktigste eksemplene.

Byggingen av eksportkabler og vindturbiner blir i realiteten aldri skikkelig BEGRUNNET av politikere, kraftbransje eller i media. Fordelene med nye kabler eller turbiner verken dokumenteres eller sannsynliggjøres. Fordelene tas som gitt uten nærmere begrunnelse. Det nærmeste man kommer «argumenter», er PÅSTANDER om at eksportkablene trengs for å bidra til reduserte klimagassutslipp i Europa, og at vindkrafta må bygges fordi vi TRENGER krafta for å dekke aktuelle kraftbehov i Norge. Men ingen av delene stemmer – begge deler er oppdiktede eventyr. Rett og slett.

Selv om Norge skulle eksportere nesten halvparten av landets vannkraft (vel 50 TWh), blir dette kun promiller av den totale fossilforbruken i Europa (som er på nesten 20.000 TWh), og 50 TWh blir også promiller av forbruket av ustabil «elektrisitet» på kontinentet (ca. 3.500 TWh). Målet om å gjøre Norge til «Europas batteri» er derfor selvfølgelig komplett latterlig fordi norsk vannkraft kun utgjør en bagatell av Europas kraftforbruk og kraftbehov. Alle som kan legge sammen 2 pluss 2, burde klare å finne ut at 50 TWh med norsk vannkraft betyr absolutt INGENTING for klimaet i Europa. Alle tall har i en årrekke vist at fornybar energi IKKE erstatter kull og gass, men kommer på toppen av fossil energi – dette framgår også av en fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA): https://energiogklima.no/klimavakten/kraftproduksjon/

Og da ser vi også at det er meningsløst å påføre norske strømkunder alle de negative konsekvenser av krafteksport («fri flyt» også av vannkraft, og en sterkt stigende strømpris og økte nettavgifter). Hensikten med eksportkablene har absolutt ingenting å gjøre med det globale klimaet. Kablene er i stedet et nytt skritt i retning av norsk medlemskap i EU, og blir i tillegg en ny måte å flå de nordmenn som har minst å rutte med.

Samme resonnementet gjelder også de vindturbinene som nå planlegges. Vindkraftutbyggingen har egentlig helt andre formål enn de offisielle teoriene, og har i alle fall ingenting å gjøre med klimautviklingen på kloden. Men utbyggingen har i tillegg fått en ny nasjonal begrunnelse som sikkert høres realistisk ut for mange – vindmøllene skal bidra til at det norske samfunnet blir fullelektrifisert. Dessverre ligger det altfor mange halvsannheter til grunn for ideene om fullelektrifisering. For det første er det nesten bare vindkraft som drøftes som energikilde, mens det i realiteten vrimler med andre gode muligheter (modernisering av eksisterende kraftverk, litt ny vannkraft, energieffektivisering, bioenergi (?), litt solkraft, bruk av vårt vannkraftoverskudd i Norge og ikke i EU osv.). Her må kraftbransjen og politikerne skjerpe seg.

I realiteten er det slik at «fullelektrifisering» i Norge fortsatt vil måtte bruke fossil energi i enkelte prosesser. Dette vet myndighetene, men later likevel som om fullelektrifisering betyr at all norsk fossil energi skal bort – med de konsekvenser dette vil kunne få for den politiske debatten om behovet for fornybar energi. På transportsektoren vil de største kjøretøyene måtte finne andre løsninger enn elektrisitet. Dette er helt klart for alle i bransjen. Det samme gjelder mye av trafikken til sjøs – her er det bl.a. nødvendig med hybridløsninger. «Fullelektrifisering» betyr i realiteten at Norge fortsatt vil måtte bruke en god del fossil energi i kombinasjon med bioenergi, hydrogen m.m. – og vannkraft. Dersom man legger til grunn REALISTISKE forutsetninger for den videre elektrifisering i Norge, vil behovet for ny, fornybar energi i Norge trolig være om lag 15-20 TWh. Og dette er det ikke noe problem å skaffe UTEN utbygging av vindmøller.

Men utviklingen av alternativ fornybar energi i Norge, krever naturligvis at myndighetene starter prosessen med å droppe det meste av den planlagte vindkraftutbyggingen. – I alle fall vil Norge ligge uendelig langt foran de fleste land i verden i grad av elektrifisering – uansett hvor mye ny, fornybar energi vi produserer.


Andre artikler av Odd Handegård på steigan.no finner du her.


Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Jeg mener at Jens Stoltenberg i sin tid (da han var statsminister) var motstander av subsidiering av vindkraft, småkraft og biodrivstoff i Norge av økonomiske grunner. Men innenfor EØS er slik subsidiering lovlig (fordi flere land i EU sliter med sin energiforsyning). Stoltenberg ble utsatt for et voldsomt press både herfra og derfra og måtte til slutt gi etter og innførte subsidiering av vindkraft og småkraft. Jeg vil si at Stoltenberg hadde et fornuftig standpunkt fordi Norge ikke manglet energi og fordi det fantes flere andre muligheter for lønnsomme energi-investeringer nesten uten subsidiering (bla slikt som varmepumper, etterisolering mm). Man kan godt subsidiere virksomheter, men da må det være fordi det er fornuftig og nødvendig.

    Men det kan feks være greit at det finnes litt vindkraft i Norge for at bransjen og andre skal få erfaringer med dette, men også for å kunne få til en viss grad av overproduksjon av strøm i Norge slik at strømprisene presses nedover (altså for å motvirke den negative virkningen av unødvendige utenlandskabler).

  2. Denne klare beskrivelsen skulle alle i Norge få vite, men MSM vil nok ikke gjengi den, da hensikten er at storkapitalen skal få kontroll og etterhvert eierskap til Norsk vannkraft. “Europas batteri”, er et uttrykk som storkapitalens agenter, politikerne, bruker for lure nordmenn til å tro at vi har overflod av elektrisk kraft som “vi må dele med andre og redde klimaet”. Utenlandskablene og vindkraft vil bare gi dyrere strøm for norske forbrukere, og mer til kraftspekulantene på kraftbørsen.

  3. SHO says:

    I Norge kan vi frykte at norsk strømpris på sikt kan havne på samme nivå som strømprisen i EU pga alle utenlandskablene. Men så viser det seg at norsk strømpris på sikt risikerer å bli enda høyere enn tilsvarende pris i EU, og grunnen til det er all den nettutbygging som foregår i Norge, noe som kan medføre at nettleien i Norge blir høyere enn nettleien i EU.

    Nei-til-EU: “Strømprisen skal harmoniseres på EU-nivå. Nettleia skal ikke det. Norge kan ende med å få Europas høyeste strømpris totalt”. “Økt nettleie skyldes massiv utbygging”.

    Kommentar: Utbyggingen av nettet skjer bla ifbm nye utenlanskabler, nye vindmøller og (økt) elektrifisering av oljevirksomheten på sokkelen (hvor bla gamle olje/gass felt trenger økt trykkstøtte og mer pumping).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere