oss 150 kroner!
Cubanske forskere raffinerte øyas tunge råolje for første gang. Det handler om den cubanske termokonversjons-teknologien for å raffinere tung, høyviskositet råolje. Nyheten ble presentert nylig av president Miguel Díaz-Canel som et stort gjennombrudd for energisuverenitet.
Hva er termokonversjon?
Termokonversjon (thermal conversion) er en prosess der man varmer opp tung og ekstra-tung råolje under kontrollerte forhold for å endre molekylstrukturen. Dette reduserer viskositeten (tykkflytende egenskaper) og gjør oljen lettere å prosessere til mer verdifulle produkter som:
- Nafta (solvent/lettere fraksjon)
- Diesel
- Fyringsolje
Dette gjelder spesielt olje fra Cubas nordlige oljebelte (franja norte petrolera), som er tung, har høy tetthet, høy viskositet og høyt svovelinnhold. Tidligere har denne oljen stort sett blitt brukt direkte som brensel i termoelektriske kraftverk, fordi den var vanskelig å raffinere i eksisterende anlegg uten å blande den med lettere olje eller importerte komponenter.
Hva har skjedd konkret?
- Cubanske forskere ved Ceinpet (Centro de Investigaciones del Petróleo), tilknyttet statlige CUPET, har utviklet teknologien lokalt.
- Et vellykket eksperiment ble gjennomført ved Hermanos Díaz-raffineriet i Santiago de Cuba. Der produserte de nafta, fuel oil og diesel fra nasjonal tungolje.
- Díaz-Canel kalte det å «bryte et tabu» – at cubansk olje ikke kunne raffineres og bare var egnet for direkte forbrenning.
- Neste steg er å bygge en pilotanlegg ved Sergio Soto-raffineriet i Cabaiguán, Sancti Spíritus, for å skalere opp prosessen.
Det snakkes om at dette kan åpne opp for bedre utnyttelse av rundt 124 millioner fat reserver som tidligere var vanskelige å utnytte fullt ut.Bakgrunn og kontekstCuba har betydelige forekomster av tungolje, men raffineriene har begrenset kapasitet til å håndtere den uten moderne oppgraderingsenheter (som cracking eller hydrotreating). Landet har lenge slitt med drivstoffmangel, hyppige strømbrudd og avhengighet av importert olje (bl.a. fra Russland og Venezuela tidligere). Denne teknologien fremheves som et skritt mot større selvforsyning midt under US-sanksjoner («blokaden»).
Kritikk og nyanser
Noen uavhengige kilder peker på at:
- Cabaiguán-raffineriet har raffinert noe nasjonal olje allerede siden rundt 2010.
- Termokonversjon er ikke en helt ny oppfinnelse internasjonalt – det er en etablert teknikk i oljeindustrien for å oppgradere tungolje.
- Det som annonseres er foreløpig et pilotprosjekt, ikke en fullskala fabrikk. Det er ikke gitt konkrete tidsplaner eller kostnader.
- Cuba står fortsatt overfor en alvorlig energikrise, og produksjonen fra dette vil ikke umiddelbart løse alle problemer.
Potensielle effekter
Hvis pilotanlegget fungerer og teknologien skaleres, kan det:
- Gi bedre utbytte av eksisterende reserver.
- Redusere behovet for å blande med dyrere lettolje.
- Produsere mer brukbare drivstofftyper lokalt.
- Senere kombineres med katalytiske prosesser basert på cubanske lateritter for å senke svovelinnholdet.
Positive konsekvenser
- Bedre utnyttelse av egne reserver: Cuba har ca. 124 millioner fat beviste oljereserver, hovedsakelig tung og høyviskøs olje fra det nordlige oljebeltet. I dag brukes mye av denne oljen direkte i termoelektriske kraftverk, med lav effektivitet og mye avfall. Termokonversjon kan gjøre det mulig å produsere mer verdifulle produkter som diesel, nafta (som løsemiddel og viskositetsreduserer) og bedre fyringsolje. Dette gir høyere økonomisk verdi av hver fat olje.
- Økt energisouverenitet og redusert importavhengighet: Landet produserer i dag bare rundt 30–40% av sitt oljebehov. Bedre raffinering av nasjonal olje kan redusere behovet for å importere diesel, fuel oil og nafta – spesielt viktig nå som import fra Venezuela, Mexico og andre har falt kraftig på grunn av sanksjoner og geopolitikk. Offisielle kilder fremhever dette som et skritt mot å «bryte blokaden». telesurenglish.net
- Mindre strømbrudd og bedre drivstofftilgang: Mer brukbar diesel og fuel oil kan stabilisere strømforsyninga (som er sterkt oljebasert, ca. 70–80% av kraftproduksjonen). Det kan også frigjøre ressurser til transport, landbruk og industri. Eksperimentet ga allerede nafta som dekket 15 dagers behov i Varadero-området.
- Langsiktig teknologisk og økonomisk gevinst: Hvis pilotanlegget i Cabaiguán gir gode data, kan teknologien spres til andre raffinerier (f.eks. Hermanos Díaz). Det åpner for å kombinere med andre cubanske innovasjoner (som katalysatorer basert på lokale mineraler) for å senke svovelinnholdet. Dette kan gjøre oljen mer «markedsvennlig» og redusere miljøbelastning noe.
- Propaganda- og motivasjonseffekt: Regjeringen bruker dette til å vise at cubansk vitenskap kan løse problemer selv under press, noe som kan styrke nasjonal moral og tiltrekke begrenset utenlandsk interesse.
Begrensninger og realistiske utfordringer
Selv ved suksess vil effekten ikke være dramatisk rask:
- Pilotfase, ikke fullskala: Det som er annonsert er et pilotanlegg, ikke en ny stor fabrikk. Ingen konkrete tidsplaner, kostnader eller kapasitetstall er gitt. Cabaiguán har raffinert tung olje siden ca. 2010, så dette er mer en oppgradering enn en revolusjon. en.cibercuba.com
- Begrenset volum: Cubas daglige oljeproduksjon ligger på rundt 30.000–50.000 fat. Selv om utbyttet blir bedre, dekker ikke dette hele behovet (landet trenger langt mer, spesielt diesel). Raffineriene har gammel infrastruktur og lav fleksibilitet.
- Tekniske og økonomiske hinder: Høyt svovelinnhold og forurensninger krever fortsatt videre behandling. Investeringer i vedlikehold, reservedeler og oppgradering er utfordrende pga. mangel på hard valuta og sanksjoner. Energikrisen er strukturell: gamle kraftverk, høye tap i nettet og lite vedlikehold gjennom mange år.
- Ikke en «quick fix»: Strømbrudd, drivstoffrasjonering og økonomiske problemer vil trolig fortsette i måneder/år. Regjeringen snakker parallelt om fornybar energi (sol, biogass) og energieffektivisering som nødvendige tiltak.
Bredere samfunnsmessige konsekvenser
- Økonomisk: Litt mindre press på utenlandsk valuta (som brukes til import). Potensielt mer drivstoff til produksjon og eksport av varer.
- Miljø: Bedre raffinering kan gi renere produkter, men tungolje forblir forurensende. Cuba satser også på fornybart parallelt.
Kort oppsummert: Lykkes de, får Cuba et verktøy til å presse mer verdi ut av egne ressurser og redusere sårbarhet overfor importstans. Det kan bidra til gradvis stabilisering av energiforsyninga og være et steg mot større selvforsyning. Men det løser ikke den underliggende krisa alene – infrastrukturen er sliten, produksjonen lav og behovet stort. Effekten avhenger av hvor raskt og billig de klarer å skalere teknologien i praksis.
Skulle Cuba lykkes med dette vil det naturligvis svekke effekten av USAs illegale blokade.
Samtidig får landet hjelp av Kina til å bygge ut sin solenergiproduksjon:
Kina har nettopp fullført en av de raskeste energiomstillingene som noen gang er registrert i verden, og de gjorde det på cubansk jord. På bare 12 måneder bygde Xi Jinpings regjering 75 av de 90 solcelleparkene som er planlagt for øya, og la dermed til mer enn 1000 megawatt kapasitet til Cubas strømnett med utelukkende kinesisk finansiering. Solenergiproduksjonen på øya hoppet fra 5,8% til 20% av totalen, en transformasjon som er et direkte svar på krisen forårsaket av den amerikanske embargoen, som reduserte Cubas oljeimport med nesten 90% og dømte millioner av innbyggere til strømbrudd på opptil 20 timer om dagen i noen regioner.
Prosjektets hastighet er imponerende selv etter kinesiske standarder. Siden begynnelsen av 2025 har 49 nye solcelleparker blitt koblet til det kubanske strømnettet, og noen anlegg ble satt i drift bare 35 dager etter at utstyret ankom. I februar 2026 genererte Cuba 900 megawatt strøm for første gang ved hjelp av solcellepaneler, en milepæl som bekreftet at infrastrukturen hadde nådd en tilstrekkelig skala til å dekke etterspørselen på dagtid. Kinas plan ser for seg totalt 92 parker innen 2028, med kapasitet til å generere 2000 megawatt – tilsvarende øyas totale fossile kraftproduksjonskapasitet.
