Norske statsborgere i Syria som har deltatt i IS: Hva venter dem?

0
Den kvinnelige Al-Khansa-brigaden skal ha vært ekstra brutale og straffet kvinner som brøt IS' strenge regler som omfattet alt fra påkledning til amming.

Dette notatet er hentet fra «Hvordan håndtere hjemvendte fremmedkrigere og andre syriafarere» av Tina Wilchen Christensen og Tore Bjørgo 2017:

FNs Sikkerhetsråd vedtok i 2014 å kriminalisere enkeltpersoners deltagelse i utenlandske væpnede konflikter ved resolusjon 2178 med tittelen «Foreign Terrorist Fighters», altså ‘terroristfremmedkrigere’. Denne resolusjonen definer fremmedkrigere som: «individuals who travel to a State other than their State of residence or nationality for the purpose of the perpetrating, planning, or preparation of, or participation in, terrorist acts or the providing or receiving of terrorist training, including in connection with armed conflict». Sikkerhetsrådets definisjon vektlegger således at fremmedkrigere er enkeltpersoner som reiser til et annet land, enn der hvor de bor eller har statsborgerskap for å motta trening til å kunne utføre terrorhandlinger eller bidra til, planlegge, delta i eller utføre slike handlinger (Andersson et al. 2017). Motivasjonen er, som nevnt før, oftest idealistisk og sjeldent økonomisk og materielt, til tross for at de fleste fremmedkrigere inntil nylig har blitt godt betalt av IS.

Resolusjonen pålegger stater å ta i bruk straffelovgivning for å hindre at borgere reiser til utlandet for å begå slike handlinger. En slik kriminalisering har blitt fulgt opp av mange land, heriblant Norge, ved å kriminalisere all deltagelse i ikke-statlig militær virksomhet i væpnede konflikter i utlandet. Det er således ifølge gjeldende norsk lov straffbart å delta i militære grupper uansett om de bedriver eller ikke bedriver terrorvirksomhet. Dette betyr at det er ulovlig for norske statsborgere å delta i en væpnet konflikt i utlandet på vegne av en ikke-statlig styrke – uavhengig av hvilken militærgruppe man kjemper for. Mer spesifikt er fremmedkriger- bestemmelsen’ nedfelt i § 145 i den norske straffeloven og lyder som følger: § 145. Deltakelse i militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet; Den som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet, straffes med fengsel inntil 6 år, med mindre vedkommende deltar på vegne av en statlig styrke.

Videre kriminaliserer den norske straffeloven terrorhandlinger i §§ 131 og 132, og bistandshandlinger, deriblant å reise for å delta i en terrororganisasjon, i §§ 133-138. Norge innførte en terrorparagraf i 2013 som er mer omfattende enn FNs resolusjon, da den både kriminaliserte «deltagelse i, og støtte til terrororganisasjoner» i straffeloven § 136 a (§ 147 d i gammel straffelov) og dessuten også flere forberedelseshandlinger til terror. Bestemmelsen lyder slik: § 136 a. Straff for deltakelse mv. i en terrororganisasjon. Med fengsel inntil 6 år straffes den som danner, deltar i, rekrutterer medlemmer eller yter økonomisk eller annen materiell støtte til en terrororganisasjon, når organisasjonen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler. Medvirkning straffes ikke.

Derfor straffes også personer som vurderes til å ha intensjon om å fullbyrde et lovbrudd ved å påbegynne sin reise til området eller foretar andre handlinger som legger til rette for og peker mot gjennomføringen. Forsøket straffes mildere enn fullbyrdet overtredelse. Men det gjøres blant annet straffbart både å forsøke å reise ut, å reise ut og å delta i eller rekruttere medlemmer til en terrororganisasjon som for eksempel den ‘Islamske stat’. I mai 2016 vedtok Stortinget også tre endringer i straffeloven knyttet til «militær virksomhet i væpnet konflikt». Den første endringen kriminaliserte norske borgeres angrep på Norges militærstyrker og dens allierte, mens endring to og tre kriminaliserte rekruttering til og deltakelse i «militær virksomhet i væpnet konflikt i utlandet». De to sistnevnte lovendringene er en direkte kriminalisering av fremmedkrigere. Straffeloven § 145 rammer således «[d]en som på rettsstridig måte deltar i militær virksomhet i en væpnet konflikt i utlandet», og § 146 «[d]en som rekrutterer noen til å delta i ulovlig militær virksomhet». De to nye fremmedkrigerparagrafene trådte i kraft 1. juli 2016, med strafferammer på 3 år for rekruttering og 6 år for deltagelse. Disse paragrafene differensierer ikke mellom hvilke ideologisk overbevisning den pågjeldende militærgruppen kjemper for og de skiller heller ikke mellom terrorgrupper og andre opprørsgrupper8 (Andersson et al. 2017). Derimot skiller de mellom om militærgruppen er kategorisert som statlig eller ikke-statlig. Peshmerga – de væpnede styrker i den selvstyrende region i Irakisk Kurdistan i Irak – er i Norge betraktet som en statlig styrke og er dessuten en alliert i den vestlige koalisjons militære innsats mot «Islamske stat». Norske fremmedkrigere som har sluttet seg til Peshmerga i kampen mot IS har derfor ikke blitt straffeforfulgt.

Totalt i 2017 vil det bli gjennomført fire rettsaker mot til sammen fem tiltalte personer som omhandler fremmedkrigervirksomhet i Syria/Irak. Det forventes et tilsvarende antall rettssaker i 2018. Det foreligger pr. 30.november 2017 dommer som omhandler fremmedkrigere i Syria/Irak for syv personer, hvorav to dommer ennå ikke er rettskraftige. Totalt er det tatt ut siktelse for ca. 30 personer.

Les også:Problemer i kø når IS-krigere skal hjem

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no