Problemer i kø når IS-krigere skal hjem

23
Den kvinnelige Al-Khansa-brigaden skal ha vært ekstra brutale og straffet kvinner som brøt IS' strenge regler som omfattet alt fra påkledning til amming.
Eva Thomassen

Av Eva Thomassen.

Det har blitt et folkekrav, også innad i regjeringen, at de norske barna som oppholder seg med mødrene sine i interneringsleiren Al-Hol i Syria, må hentes hjem. Det kan ikke Erna Solberg gjøre, og det vet hun. 

Mange glemmer at Norge er i krig med Syria. Det er i disse områdene Norge sammen med 70 land har vært siden 2014 for å bekjempe IS. Fortsatt okkuperer USA 27 prosent av Syria sammen med den kurdiske militsen Syrian Democratic Force, som er en del av YPG. YPG/SDF har etablert en selverklært uavhengig region med egne selvstyremyndigheter i områdene der leiren med de norske kvinnene og barna ligger.Regjeringen må altså forholde seg til en ikke-statlig milits som er ansett som en terrorgruppe av så vel Damaskus som Tyrkia. De syriske kurderne har heller ikke noe godt forhold til regjeringen i Bagdad. 

For å komme inn i Syria må Norge samarbeide med kurdiske selvstyremyndigheter i Nord-Irak og i Syria, ikke sentralmyndighetene i Damaskus. Utenriksminister Søreide uttaler til VG at «i en flyktningleir i andre land ville man ha samarbeidet med de lovlige myndighetene. Her må man finne praktiske løsninger i et område der det ikke er anerkjente myndigheter å samarbeide med». Det er norsk politikk i Syria som gjør dette til et nærmest uløselig problem. Norge har brutt forbindelsene med Syrias lovlig valgte regjering. Ambassaden i Damaskus er stengt. Dette er også problemet PST står overfor.

Det er Røde Kors Solberg forholder seg til når det gjelder nordmenn i Al-Hol-leiren. Røde Kors har tillatelse fra så vel Damaskus som de kurdiske selvstyremyndighetene. Men Røde Kors stiller krav. De vil for eksempel ikke bistå med DNA-tester på vegne av norske myndigheter. 

Alle barn med norsk mor eller far blir automatisk norsk statsborger, også de som er født i utlandet. Problemet melder seg når det verken foreligger fødselsattest eller DNA-test. Barna som er sammen med norske statsborgere i Al-Hol-leiren har ingen av delene. De er født i dette kalifatet, bortsett fra noen få. Man kan med andre ord ikke vite om barna er norske. Det opplyses at det er 18 barn med tilknytning til Norge i leiren. PST mener 40 norske barn befinner seg i Syria.

Solberg sier hun vil ta hjem foreldreløse barn og barn av mødrene som frivillig gir fra seg barnet. De ansvarlige kurdiske myndighetene har sagt at det ikke er aktuelt å skille barna fra mødrene. Det sier seg selv. Det er terroristene som utgjør en fare i Syria, av begge kjønn. 

For å holde det gående måtte krigerne i IS ha mat og klær. Jobben var dessuten å lage neste generasjon jihadister, hjernevaske barna, spre ideologien. I tillegg til å utføre rene terrorhandlinger. Uten de kvinnelige deltakerne i IS og de andre terrorgruppene ville ikke krigen kunnet ha pågått i over åtte år. Disse kvinnene er farlige. 

Syria har gjenvunnet kontrollen over eget territorium bortsett fra Idlib og i områdene der Al-Hol-leiren ligger. I Idlib står alle opprørsgruppene på FN og alle lands terrorlister. Solberg vil nok møte på et nytt problem etter hvert som Idlib blir befridd. Flere norske terrorister med barn. Spørsmålet man bør stille er hvorfor det var så lett å reise til Syria og så vanskelig å reise tilbake til Norge?

Skjermdump fra NRK

Til NRK sier den norske statsborgeren at hun ikke har drevet med annet enn husarbeid, og middagslaging. Hun synes at hun har sonet ferdig etter seks år i IS

Denne artikkelen ble først publisert som leserinnlegg i Klassekampen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Eva Thomassen, jeg håper at når du i artikkelen konsekvent omtaler det fordømte kalifatets barn som “norske barn”, er det i en ren, offisiell og velvillig juridisk definisjon av “norsk”. Men jeg hadde satt pris på det om flest mulig avsto fra å omtale dem uten klare forbehold som norske, helst ikke i det hele tatt, da det bidrar til en økt aksept for dette som noe slags faktum eller konsensus som må og skal reflekteres i offisiell, norsk politikk og praksis mht. henting til, og/ eller opphold i Norge.

    Jada, barn er barn, og som sådan egentlig unntaksløst uskyldige ofre for omstendighetene. Derfor er det med tvisyn og stort ubehag, dóg ikke noen skam, jeg erkjenner å føle på at hjertet hardner når jeg gjør meg opp et standpunkt i spørsmålet om disse barnas status og skjebne. Jeg merker at jeg ikke vil ha dem her. Jeg merker at det er lett for meg å avskrive dem som bedervede pølser i slaktetida; denne slaktetida vi leveŕ i, der humanistiske prinsipper blir til godhetstyranni, og kun de selvpåført blindeste kan tro at det ikķe finnes noen tålegrense for Norges kapasitet som redningen for, i siste instans milliarder i større eller mindre grad av nød i sine liv.

    Så: Et sted går det, eller burde det gå en grense, helst med norsk, nasjonal sjølråderett på innsiden, og jeg merker at jeg synes IS-yngelen er et passende sted å sette ned en fot, når nå føtter åpenbart vil måtte settes ned. Sånn er det med den saken. Hjertet hardner, som sagt, og jeg sier det uten hverken skam eller stolthet, jeg sier det som et faktum jeg nå prøver å være ærlig om.

    Hvordan er det med dere andre, da? Fler som føler forbudte følelser her? Eller er det bare meg som er så inn i kølsvarte slem idag? Noen som er klar for å adoptere og avjihadisere og lege traumer hos Kalifatets Fremtid?

    Men jeg skal være grei nok til også å si at mine enkle følelser ikke skal være enerådende når min ønskede politikk bestemmes, så jeg er villig til å bruke en del ressurser på å sørģe for en størst mulig grad av individuell vurdering av barnas status og skjebne, innen rimelighetens grenser for tidsbruk, pengebruk og velvilje. Kanskje noen ganske få allikevel skal inn. Det skal i så fall være klare unntak av gode og spesielle grunner, og da utover de grunner hjertet allerede har hardnet for mye til å la seg imponere av. Men som grunnregel er de for meg ikke norske, og de skal ikke hit.

  2. Saudi Barbaria burde tatt dem, da det er de som har betalt for moskeene som radikaliserte dem.

  3. aford says:

    Godt forslag som i beste fall klasker opptil flere fluer i ett smekk.

  4. aford says:

    Jeg er redd det er en grad av likegyldighet og manglende empati i tankegangen min her du nok har vanskelig for å forstå - i hvert fall uten å dømme eller bli vættskræmt, sint, indignert osv. - men saken er jo at jeg bryr meg ikke om akkurat de barnas skjebne, og jeg driter i om norske myndigheter, som et av mange idiotproblemer de har skaffet seg gjennom alliansepolitikken sin og krigsiveren sin, også sitter med formelt ansvar for disse barna. Jeg vil ikke ha dem her, punktum. Myndighetenes fadeser skal ikke resten av oss alltid betale prisen for. Å ta dem uansett, for å redde Syria fra dem? Glem det. Hvis de er et reélt problem uansett hvor de er, får det bli Syria heller enn Norge, så får Assad bli så sur på meg han bare vil. Du kan’kje gjera alle åt lags.

    Men Siv Jensen var ute i dag og sa fra at FrP offisielt har bestemt at de vil gå inn for ta de foreldreløse. Så jeg skjønner jeg er godt utpå sida i dette spørsmålet. Kanskje de foreldreløse er sånne unntak som kan tenkes for noen. Jeg vet ikke så sikkert.

  5. aford says:

    Jeg ser glatt den med rettferdigheten, men igjen, dette er mine oppriktige følelser, noe du ser ut til å forstå og respektere, jeg sa med en gang at jeg ikke var spesielt hverken skamfull eller stolt av dem, de bare er. Men jeg føler dessverre ingen forpliktelse til å ha noe orakelsvar på alle mulige etiske dilemmaer. Noen ganger må man faktisk velge.

  6. INK says:

    Jeg mener vel vi har et ansvar for i alle fall noen av disse barna (og dessverre antagelig også noen av mødrene deres, hvis de er født her f.eks.), selv om jeg heller ikke har spesielt lyst til å ha dem her, hvis det var det du spurte om?

  7. Johnny says:

    Dette er et vanskelig spørsmål, for dette handler ikke om kalifatet, det handler om uskyldige barn! Disse barna har muslimske foreldre med en skadelig og forvrengt oppfattelse av virkeligheten, og det er foreldrene som har satt barna i denne situasjonen.

    Jeg har ingenting i mot adopsjon, og jeg er ikke rasist, selv om avskyr religion og ønsker realisme angående innvandringa. Men, jeg har gjort mitt og oppdratt mange barn, så denne adopsjonen får andre ta seg av.

    Aford, forestill deg at du er et av barna der nede, hva vil du vi skal gjøre for deg? :grin:

  8. INK says:

    Jeg tror i blant jeg har møtt voksne som har omtrent den samme tankegangen. :laughing:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

15 flere kommentarer

Deltakere