Hva mener Klassekampen om Venezuela?

I et opprop som ble publisert i Klassekampen 16. april 2019 skriver en rekke faglige tillitsvalgte, Rødt-medlemmer og latinamerikaaktivister:

Vi forventer at Klassekampen skal stå opp mot USA-imperialismens offensiv mot Venezuela, og være kritisk og analytisk, ikke en tilsynelatende nøytral part mellom de som angriper og de som blir angrepet. Rollen til en anti-imperialistisk avis innebærer å ta et klart standpunkt mot imperialismen, uten nødvendigvis å ta standpunkt til enhver interne prosess i Venezuela.

Forfatterne av oppropet mener at Klassekampen gjennomgående har «lent seg på opposisjonskilder og skriver den samme fortellingen som går igjen i vestlige medier.» Underskriverne uttrykker sin skuffelse og sine forventninger slik:

Vi forventer at Klassekampen skal stå opp mot USA-imperialismens offensiv mot Venezuela, og være kritisk og analytisk, ikke en tilsynelatende nøytral part mellom de som angriper og de som blir angrepet. Rollen til en anti-imperialistisk avis innebærer å ta et klart standpunkt mot imperialismen, uten nødvendigvis å ta standpunkt til enhver interne prosess i Venezuela.

Når vi leser Klassekampens reportasje fra Venezuela 6. mai 2019 ser det ikke ut til at underskriverne får sine forventninger innfridd. Oppslaget på forsida er:

Holder på makta i et prøvet Venezuela: Uten mat og framtidshåp

Hva vil dette si? Burde ikke en folkevalgt president holde på den makta som folket har gitt ham? Og hva er alternativet? Å gi etter for kuppmakere styrt av USA og den venezuelanske overklassen?

Det blir ikke stort bedre i selve reportasjen til journalist Eirik Grasaas-Stavenes. Han og fotografen har besøkt et senter som drives av den katolske organisasjonen Caritas Venezuela i en av de fattigste bydelene i Caracas. Grasaas-Stavenes skriver:

Regimeskifteforsøket til opposisjonsleder Juan Guaidó og USA har foreløpig mislykkes. Men mye tyder på at de er nærmere suksess enn noensinne siden Hugo Chávez vant sitt første valg i 1999. En av grunnene er tallene som dukker opp når foreldre legger barna sine på vekter, som her i klosteret i Catia.

På en subtil måte legger journalisten her det fulle og hele ansvaret for matvaremangel og krise i Venezuela på Maduros regjering. Og han skriver om kuppmakernes mulige suksess.

La oss understreke: Det er ingenting i veien med å besøke en katolsk organisasjon som er kjent for å stå på imperialismens side og lage reportasjer derfra. Det er ingenting i veien med å vise de alvorlige problemene som kommer fram gjennom denne reportasjen. Problemet er ståstedet og vinklinga.

En rapport fra Center for Economic and Policy Research (CEPR) viser at de økonomiske sanksjonene som Trump-administrasjonen har gjennomført mot Venezuela fra 2017 har ført til at titusener av mennesker har mistet livet. Rapporten ar forfattet av økonomene Mark Weisbrot og Jeffrey Sachs.

Ansvaret for Venezuelas krise legges rutinemessig på Venezuela, sier Jeffrey Sachs. Men det er mye mer enn det. USAs sanksjoner er med vilje lagt opp for å ødelegge Venezuelas økonomi og gjennom det føre til regimeskifte. Dette er en unyttig, hjerteløs, illegal og feilslått politikk som fører til store lidelser for det venezuelanske folket.

CEPRs analyse viser blant annet at:

• Sanksjonene har ført til mer enn 40.000 dødsfall i 2017–2018.
• De har ført til at mat og medisiner mer mindre tilgjengelig, økt fare for sjukdom og økt dødelighet.
• I august 2017 førte de til et dramatisk fall i all produksjon, noe som rammet hele sivilbefolkningen.

Dette perspektivet er totalt fraværende i Klassekampens reportasje. Jeffrey Sachs mener at «sanksjonene kan være blant de hardeste verden har sett». Da er det kanskje ikke så rart at de påfører folket store lidelser?

USAs økonomiske krig mot Venezuela er en krigsforbrytelse etter Genéve-konvensjonene, og den kan være en forbrytelse mot menneskeheten.

Regjeringa i Venezuela har opplagt gjort sine feil, men dersom vi leter etter årsakene til de lidelsene Klassekampen beskriver, er det uten tvil først og fremst USAs ulovlige økonomiske krig som er hovedårsaken. Det får men ikke inntrykk av når man leser Klassekampens reportasje. Og da kommer man ikke unna det spørsmålet som underskriverne av oppropet 16. april stilte:

Er Klassekampen en anti-imperialistisk avis?

Vil du være med på dugnaden for kritisk og uavhengig journalistikk? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916