I et stort intervju med Süddeutsche Zeitung gjør Tysklansds forbundskansler Angela Merkel opp status for hvordan hun og Tyskland ser på verdenssituasjonen. Intervjuet ligger bak betalingsmur, men det er omtalt og sitert i mange nyhetsmedier, slik som for eksempel Newsweek.
Det er ingen tviol om at Europa må finne seg en ny posisjon i en forandret verden … den gamle vissheten fra etterkrigstida kan ikke brukes lenger.
De (Kina, Russland og USA) tvinger oss gang på gang til å finne fram til felles standpunkter. Dette er svært vanskelig på grunn av våre ulike interesser. Men vi er nødt til å gjøre det – tenk for eksempel på vår politikk overfor konflikten i Ukraina. … Vår politikk i Afrika følger nå en felles kurs, noe som ville vært utenkelig for noen få år siden. Så vi setter den ene foten foran den andre. Men fortsatt er vår politiske makt langt fra på høyde med vår økonomiske styrke.
Det «vi» Merkel snakker om er naturligvis EU. USA har tvunget EU til å gjennomføre sanksjoner mot Russland og Iran, sanksjoner som skader EU, og særlig Tyskland, nesten like mye som de skader Russland og Iran. USA tvinger også EU til å ligge unna teknologisk samarbeid med Kina som ville ha vært fordelaktig for EU.
The Guardians artikkel om Merkel-intervjuet har tittelen: Merkel: Europe must unite to stand up to China, Russia and US
Donald Trump har til vurdering sanksjoner som ville ramme EU direkte. Dersom den planen blir gjennomført vil EU vurdere å vedta sine egne sanksjoner mot USA. Cecilia Malmström, som er EUs sjefsforhandler sier at unionen har forberedt ei liste med produkter fra USA som i tilfelle vil bli rammet av økte importavgifter i EU.
Det er utvilsomt sant at EUs interesser avviker fra USAs. Det har vi påvist mange ganger her i steigan.no. Vi kan jo for eksempel nevne daværende visepresident og nåværende presidentkandidat Joe Biden da han i 2014 sa: – EU ville ikke ha sanksjoner mot Russland, så vi måtte gjøre dem forlegne.
Les også denne artikkelen fra 2017: Tyskland og Østerrike – første protester mot USAs sanksjonspolitikk
Men vi har også pekt på at Europa/EU ikke har ledere som er denne oppgaven voksne. De er menn og kvinner uten egenskaper, som forfatteren Robert Musil ville ha sagt.
Europas krise og menn uten egenskaper
Merkel har sagt liknende ting tidligere. «Den tida er forbi da vi kan stole fullstendig på andre. Det har jeg opplevd de siste dagene. Vi europeere må virkelig ta skjebnen i våre egne hender.» Dette var Angela Merkels ord i ølteltet til partiallierte CSU i München i mai 2017, og alle vet at hun snakket om forholdet til USA.
Men Merkel kan peke ut USA som rival så mye hun vil, men Donald Trump vil kunne minne henne om hvem som egentlig har den militære makta i Tyskland.
Tyskland sjøl er de facto under full militær kontroll av USA. USA har 40.000 soldater på tysk jord og tunge militære installasjoner. Skulle det komme til en alvorlig konfrontasjon, kan USA når som helst ta kontrollen over Tyskland, uten at Tysklands regjering kan gjøre stort med det.
EU har heller ingen militær styrke å stille opp som alternativ til USA. Trump hånte EU for ikke å være i stand til å betale for sitt eget forsvar. Og det er de jo ikke. De har basert seg på å være vasaller. Skal vi ta Merkels ord på alvor, må vi spørre: hvordan kan de fortsette med dette, hvis de virkelig ikke stoler på USA? Ta skjebnen i sine egne hender?
I fortsettelsen av Merkels ord ligger opprettelsen av en egen EU-hær. Men en slik EU-hær vil i dagens situasjon bare være et suplement til NATO, og dermed underlagt USAs kommando. Skulle EU virkelig stå på egne bein, også militært, ville det bety å nedlegge NATO og kaste ut USA fra basene i Europa. Det finnes ingen stat eller noen leder i Europa som er en gang er i stand til å formulere en slik oppgave – enn si å gjennomføre den.
Den mest akutte prøven nå er EUs håndtering av USAs trusler om krig mot Iran. En slik krig er en alvorlig trussel mot hele verden, og den er også i strid med EUs interesser som blokk. Men klarer Merkel & co å stille opp mot krigerne i USA og Israel? Til nå har de mumlet noen kritiske ord, men har de satt hardt mot hardt?