USA øker faren for krig mot Iran – uten en exit-strategi

0
USA har sendt hangarskipsgruppa USS Abraham LIncoln mot Persiabukta. Men hva slags strategi har Washington? Foto: Shutterstock.

USAs viseadmiral Jim Malloy, som er kommandør for den femte flåten med base i Bahrain, sier at USAs styrker i regionen er i «høyeste beredskap». USA har sendt strategiske B-52 bombefly til baser i Persiabukta. USA har også sendt hangarskipsgruppa USS Abraham Lincoln mot farvannene nær Iran. Ifølge New York Times har fungerende forsvarsminister Patrick Shanahan lagt fram en oppdatert plan for opptrapping mot Iran som omfatter en utplasserting av 120.000 USA-soldater til Midtøsten «i tilfelle Iran skulle angripe USAs styrker». I en tale 8. mai sammenliknet Mike Pompeo Iran med nazi-Tyskland, noe som, bortsett fra at det er totalt hinsides virkeligheten, ikke er et godt tegn.

Samtidig gjøres det alle nødvendige forberedelser til et falsk-flagg-angrep mot USAs eller de alliertes styrker i regionen for å eventuelt gi et påskudd til krig. De som eventuelt kunne gjøre noe slikt er Mojahedin-e Khalq (MEK), som er ei terrorgruppe som står John Bolton nær.

Stort mer alvorlig kan det knapt være. Bernie Sanders sier i et intervju med CNN at en krig mot Iran vil være mye verre enn krigene mot Afghanistan og Irak og at en slik krig vil spre seg i hele regionen og sørge for at heller ikke våre barn eller barnebarn vil oppleve fred:

«Fake news» om 120.000 soldater

Samtidig avviser Donald Trump i et intervju at han planlegger å sende 120.000 soldater til Midtøsten og hevder at det er «fake news»:

Nå er det et modus operandi for Trump-administrasjonen å sende ut motstridende signaler, så det er ikke sikkert dette dementiet skal tillegges vekt. Noen mener at krefter i Pentagon har bidratt til at Bolton har gått så langt som han har gjort for seinere å få ham avsatt.

Samtidig med at Washington hisser til krig mot Iran på grunn av en økende trussel derfra sier nestkommanderende i USA-koalisjonen, den britiske generalmajor Christopher Ghika at det ikke er noen økt trussel fra Iran.

USA har ikke gjennomført noen så stor krigsinnsats siden invasjonen i Irak i 2003, og det endte jo opp med en krig som ikke bare var katastrofal for Irak, men også i svært høy grad for USA sjøl.

Som Sanders er inne på i intervjuet er Iran noe ganske annet enn Irak. Vi kan tilføye: Iran er en stormakt med en stor industriell basis, Iran har forberedt seg på en slik krig lenge, slik at landet vil kunne påføre USA og deres allierte i regionen betydelige tap hvis det går så langt. Og i motsetning til Irak har Iran mektige allierte, ikke minst Kina og Russland. Iran tar trusselen på største alvor og revolusjonsgarden er satt i høyeste beredskap.

Ubegripelig strategi

Det er likevel vanskelig å få hode og hale på USAs planer. Hvis det nå er planer om å sende 120.000 soldater til Midtøsten, så er det for mye for en krig som eventuelt skal føres fra fly og marinefartøyer, og det er altfor lite for å føre en bakkekrig mot Iran.

Sjøl om USA er verdens desidert største militærmakt, har de militære styrkene også store svakheter. «USAs militære styrker kan komme til å lide uakseptabelt store tap og tap av betydelige kapitalressurser i sin neste konflikt,» sa National Defense Strategy Commission i november 2018.

USA frykter at de vil tape neste krig

USA kan fint sende 120.000 soldater til Midtøsten, men det spørs om de soldat mot soldat kan måle seg med den iranske revolusjonsgarden. USA er også ekstremt avhengig av at den teknologiske logistikken fungerer, og det gjør styrkene svært sårbare for assymetrisk krigføring, som Iran opplagt har forberedt seg på å føre.

Strategisk har ikke USAs militære ledelse bidratt med noe som vil bli framhevet som geniale strategier på militærakademiene i framtida, rent bortsett fra landets evne til å drive psykologisk krigføring i sosiale medier. Å bombe Iran kan ikke kalles noen strategi. Å sende inn soldater som ikke har kamptrening på dette nivået virker som et sjølmordsoppdrag.

Skribenten som kaller seg Moon of Alabama skriver ganske riktig:

En invasjon og okkupasjon av fjellandet Iran vil kreve over en halv million soldater bare til å begynne med. Selv en invasjon av bare de oljerike områdene på Irans vestkyst og på grensen til Irak ville kreve en styrke på rundt 300.000 menn. Uten verneplikt er den amerikanske hæren ikke i stand til å opprettholde en så stor operasjon i mer enn to eller tre måneder.

Og invadere fra hvor, vær så snill? Irak ville absolutt ikke tillate amerikanske styrker å angripe naboen fra sitt territorium. En invasjon ved sjøen er umulig på grunn av det begrensede operasjonsrommet i Persiabukta, mangel på minesveipere, og andre maritime ressurser.

Militærteoretikere som Sun Tzu og Carl von Clausewitz har advart mot å gå til krig hvis man ikke har noen forståelse for hvordan man skal avslutte den. Carl von Clausewitz skrev i sitt hovedverk «Vom Kriege» (Om krigen):

“Ingen starter en krig – eller: ingen med vettet i behold burde gjøre det – uten først å ha en klar mening om hva han ønsker å oppnå med krigen og hvordan han ønsker å føre den.”

Et av USAs mange problemer er at det er en nasjon av kyllinghauker, skrivebordskrigere, som James Fallows skriver i The Atlantic. De har ikke peiling på hva en virkelig krig er. De er veldig ivrige for å gå til krig, hvis det er noen andre som drar. Et eksempel i bunken er senator Thomas Cotton fra Arkansas som sa at «det trengs bare to slag for å knuse Iran, det første og det siste».

En slik kyllinghauk er også USAs nye forsvarsminister Patrick Shanahan. Han har ingen militær bakgrunn å snakke om. Hans viktigste stilling har vært som toppsjef i Boeing, en av USAs og verdens største våpenprodusenter. Boeing har altså fått sin egen selger på toppen av Pentagon, en som vil vite å bruke skattebetalernes penger på å kjøpe dyre våpensystemer. Til det kreves det en permanent krig. Og han skal liksom lede USAs eventuelle krig mot Iran?


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Bli med på dugnaden for å utvikle den kritiske og uavhengige pressa. Klikk her!

Forrige artikkelSven Lindqvist har skrivit färdigt
Neste artikkelDa USA lagde propagandafilm for Sovjetunionen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).