oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
Palmyra april 2016
Jeg møtte disse barna bare 2 uker etter Palmyra ble befridd fra IS i april 2016. Et utbombet Palmyra. IS hadde holdt Palmyra i et jerngrep i et år før den syriske hæren med allierte befridde byen. Over 200 soldater ble drept av miner IS hadde lagt ut.
Barna på bildet og andre barn vi møtte var totalt utslitte. Traumatiserte av IS sine herjinger. De var vitne til at 400 mennesker ble halshugget da IS inntok byen. Vitne til at den verdenskjente arkeologen Khaled al-Asaad, som nektet å fortelle IS hvor de verdifulle antikvitetene var gjemt, ble halshugget, hengt opp ned med hodet mellom beina i en lyktestolpe i byen til han råtnet.
De var vitne til denne scenen fra Amfiteateret. Hvor barn ble tvunget til å drepe soldater fra den syriske hæren mens befolkningen måtte sitte på tribunen og se på. IS klarte å gjenerobre Palmyra i desember 2016. Nye herjinger, flere drap, halshugginger og ødeleggelser av oldtidsbyen. Blant annet sprengte de deler av amfiteatret vi ser ble brukt som henrettelsesarena på bildet. Hvordan har disse barna det nå? Det er norske journalister i områdene? Bistandsorganisasjoner også? Eller? Nei, de er ikke der. Områdene er regjeringskontrollerte. Der er ikke norske NGOer eller journalister. Hvordan det var mulig for IS å ta seg gjennom disse enorme ørkenområdene i 2015 og igjen i 2016 med hundrevis av kjøretøy, våpen, mat og drikke må man nesten spørre Erna Solberg om. Den USA-ledede koalisjonen som Norge var en del oppholdt seg i disse områdene, for som de sa, å bekjempe nettopp IS…
Våre barn
– Kan ikke forvente at de finner veien selv
En av dem som mener de norske barna som har vokst opp i IS må hentes hjem, er psykolog og leder av Menneskerettighetsutvalget i Norsk Psykologforening og tidligere barneombud Reidar Hjermann.
– Vårt samfunn må legge til rette for at de skal komme tilbake dersom foreldrene ber om det. Vi kan ikke forvente at disse barna og mødrene skal finne veien tilbake over landegrensene på egen hånd, eller at de oppsøker en norsk utenriksstasjon, for så å få konsulær hjelp der nede. Det er å legge lista altfor høyt for dem. Ofte er det familien, besteforeldre eller tanter og onkler, eller annet nettverk som overtar omsorgen for barnet.
«Norge er en rettsstat som hjelper alle svake. Jeg ber om at hun får hjelp til å komme hjem, trygler faren med gråtkvalt stemme. Denne faren opplyser at han har betalt 25 000 i løsepenger til IS», skriver Nilas Johnsen og Ingeborg Huse Amundsen i VG. Dette er økonomisk støtte til terrorgrupper og straffes etter terrorparagrafen i straffeloven. Men, det tenker åpenbart ikke journalistene på. Barna er jo våre barn. Alt er lov. Noe som gjorde meg nysgjerrig er hvordan og til hvem og hvor har denne faren overlevert 25 000 kroner? Har IS en filial i Norge. Har IS en konto han satte pengene inn på? Eller kjente han noen som hadde gode forbindelser i IS? Eller?
Nå har snart alle uttalt seg om våre barn. De må hjem, de trenger omsorg, de trenger rehabilitering, de trenger vår beskyttelse. De er traumatiske, de har sett krigshandlinger. De kan ikke noe for at de er født av norske «IS-bruder». Våre barn er ofre. De må hjem, men ingen vil hjelpe dem hjem. Det blir det storm av. Kirken reagerer, bistandsorganisasjoner reagere, politikere reagerer, forståsegpåere reagerer, eksperter reagerer. Norge kan ikke behandle norske borgere på denne måten. Barna er våre og vi må som nasjon vise at vi er en nasjon av humanister. Vi kan ikke behandle disse uskyldige barna som vi behandlet barn av tyskertøser. Vi må ikke gjenta historien. Barna må få vokse opp i trygge hjem, gjerne hos besteforeldre eller onkler mens mor sitter i fengsel der hun soner en dom på 2 år for å vært del av IS, men hvor rettsapparatet ikke har fellende bevis som kan dømme henne for hva hun faktisk har gjort i kalifatet barna hennes er født inn i.
Men, vi vet noe. Vi vet norske kvinnelige terrorister i Syria kom seg hele vegen fra Norge inn i Syria og til blant annet Raqqa. Det er i seg selv en bragd. De hadde penger. Fra hvor?. Hvorfor skulle de ikke finne vegen tilbake, Hjermann? Nå har de ikke penger, men er mye farligere enn da de dro. Jeg er forresten langt fra sikker på at de ikke har penger. Det har blitt pøst på med milliarder av dollar gjennom hele krigen mot Syria. Norge har bidratt med 10 milliarder- De fleste kvinnene dro alene fra Norge helt til Syria. Vi vet de dro for å slutte seg til en terrororganisasjon hvis mål var å etablere et verdensomspennende kalifat. De dro av ideologiske grunner. Vi vet at kvinnelige terrorister i dette kalifatet hadde som sin oppgave å føde neste generasjon jihadister. Dersom tallene stemmer oppholder seg ca. 30 norske kvinnelige terrorister i Syria. Disse har født 70 barn. Vi vet tallene fra denne interneringsleiren (10 kvinner og 40 barn) ,men det oppholder seg også et ukjent antall nordmenn i Idlib. (ca. 20 kvinner og 30 barn). Med andre ord oppholder det seg ca. 70 norske barn i Syria. Barna skulle indoktrineres og hjernevaskes til å hate alle som ikke sluttet seg til denne wahabismen, denne livsfarlige religiøse avarten av islam. Barna gikk på indoktrineringsleire hvor de fikk opplæring i tortur, drap, halshugging av vantro. Det de også lærte var hvem som skulle drepes. Mødrene deres skulle også drepe og de drepte.
Bildet over er fra en IS-video som er omtalt av avisa The Independent her.
Hva mer vet vi? Vi vet at vi aldri under denne krigen mot Syria har hørt om disse norske kvinnelige terroristene og barna deres før nå. Før i 2019. Ikke i 2011/12/13/14/15/16/17/18. Mediene har ikke skrevet om dem. De har fått leve i fred for mediene og de som nå viser dem omsorg. De har fått bedrive terror uten at vi fikk vite hva de drev med rundt i Syria. Det er viktig å være oppmerksom på at IS er kun et navn blant alle de andre navnene på terrorgruppene i Syria. Alle er Al-Qaida affilierte grupper.
Vi vet at IS er farlig, men ikke mer farlig enn at norske terrorister i Syria har levd under radaren på det norske folk. Hva kan det komme av? Er det fordi «despoten» sto i vegen? At alle i Syria het «Assad»? Eller at det bodde bare en mann i Syria og han het «Assad»?
Alle pappaene er drept
Terroristers herjinger i Syria har ført til at i hele områder og i landsbyer bor det bare kvinner og barn. Alle mennene er drept. Drept i kampen mot de norske kvinnelige terroristenes kalifat
Våre barn
Det Leger uten grenser ikke fortalte oss var at de hadde smuglet hele sykehus gjennom tuneller inn i Øst-Ghouta med hjelp fra terrorgruppa Jaish al-Islam. Sykehusene ble brukt av terrorister. Den syriske hæren fant mengder av kuvøser som ikke en gang var pakket ut av emballasjen. Som vi vet opererer bistandsorganisasjoner kun i områder kontrollert av terrorgrupper. Da blir barna som fødes av terrorister plutselig våre barn.
I mellomtiden dør barn på sykehus i regjeringskontrollerte områder. Sanksjonene stopper medisinsk utstyr og medisiner å komme inn i Syria. Hvor er mediene? Hvor er bistandsorganisasjonene? Hvor er folket? De er ikke våre barn. De er «despotens» barn.
Ingen snakker om denne pappaen og barna hans. At pappaen fikk kappet av høyre hånd og venstre fot av IS fordi barna holdt på å sulte ihjel. Forbrytelsen var at han stjal noen såkorn til barna. Et av barna ble drept, et angrepet av sultne hunder. Ingen bryr seg. De er «despotens» barn
Våre barn er barn av norske terrorister . Terrorister norske medier lar gråte, be, angre og insitere på er ofre for åpent kamera uten å kreve at de tar av seg denne svarte burkaen så vi får se hvor mye de egentlig angrer. Uten å spørre hvor barnefaren/fedrene er og har gjort. To av de norske terroristene har barn med samme mann. Denne barnefaren ble drept i Syria, men før det var han en massemorder, en farlig terrorist. Ta en titt på denne videoen hvor han viser oss hvordan han sprenger en grensepost mellom Syria og Irak og hvor han sier: «Vi skal ødelegge andre grenser også, men vi begynner med denne»
De ordene bør vi merke oss når vi omtaler konene hans som ofre. De skal hjem og kalifatet har ingen grenser.
Les også:Norsk Folkehjelp slipper katta ut av sekken
«De sorte IS-brudene»
Andre artikler av Eva Thomassen på steigan.no, klikk her.
Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
