– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker

130
Innfelt: Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen forsvarer den akademiske friheten mot scenenekt og sensur. Foto: Ketil Blom Haugstulen. Bakgrunnsbilde: Shutterstock.

Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling. Stølen skriver blant annet:

Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets.

Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier. De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager.

På den positive siden ser vi at sterke motkrefter mobiliseres og at tiltak nå iverksettes i flere land for å verne om akademisk frihet. Eksempelvis har The Equality and Human Rights Commission of England and Wales, sammen med flere høyere utdanningsinstitusjoner, etablert retningslinjer for å beskytte og skape respekt for akademisk- og ytringsfrihet som bærende prinsipp på campus.

Kommentar:

Det er ypperlig at en framtredende leder av norsk akademia tar et oppgjør med den liksomprogressive, men i virkeligheten djupt reaksjonære, kampanjen for «no-platforming» eller scenenekt mot alt og alle som sensurkåte folk ønsker å forby.

Uten akademisk frihet og stor takhøyde for å la ulike tankeretninger brytes kan det ikke eksistere noe virkelig vitenskapelig miljø eller noe demokrati.

I 2015 ble den gamle feministen Germaine Greer nektet å tale på Cardiff University fordi hun angivelig sto for «et kvinnefiendtlig syn på transer». I 2013 ville presidenten for Oxford University students’ union nekte Julian Assange å tale til studentene. Begge deler var et resultat av det som kalles «no platforming» og viser hvordan ytringsfriheten i dag ikke bare angripes fra statlige autoriteter og høyreekstremister, men også fra folk som kaller seg progressive.

Røttene til «no-platforming»

Den politikken som kalles «no-platforming» oppsto i denne formen i Storbritannia. Den ble vedtatt av National Union of Students (NUS) i 1974, og forklares her av NUS sjøl. Opprinnelig var den spesifikt rettet mot fascister og rasister og er formulert slik:

«The policy prevents individuals or groups known to hold racist or fascist views from speaking at NUS events. It also ensures that NUS officers will not share a public platform with individuals or groups known to hold racist or fascist views.»

Hvert år vedtar NUS ei liste over organisasjoner som skal nektes plattform.

Forestillinga om «safe spaces», «trygge rom» eller «trygge omgivelser» gjør at det som tilsynelatende var et spesifikt verktøy mot fascistiske og nazistiske organisasjoner er blitt en gummistrikk av et verktøy som kan brukes mot alt og alle. Det er bare for noen å erklære at en person eller et synspunkt truer noens «trygge omgivelser», så kan vedkommende eller dette synspunktet settes på svarteliste og nektes plattform. Og enhver som gir dem en talerstol kan igjen nektes plattform.

Kampen mot scenenekt er en kamp for vitenskap og demokrati

Dette temaet er en svært sentral sak for oss i steigan.no. Les for eksempel:

«No-platforming» og kampen mot ytringsfriheten

Vi tok det opp gjennom flere innlegg på Mot Dag-konferansen 2019, slik som:

Tonje Gjevjon – Scenenekt og eksklusjon i Norge

Posie Parker – Woman – Adult Human Female

Og vi har mange ganger rettet et kritisk søkelys mot den sensurkåtheten som er drevet fram i vårt kjære naboland Sverige.

Sverige og Fahrenheit 451

Sveriges kultur- og demokratiminister vil ha nettsensur

De «nyliberale» og det totalitære

Vi vil derfor løfte hatten for rektor ved universitetet i Oslo Svein Stølen for at han så prinsipielt og utvetydig tar avstand fra scenenekt og sensur.


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Jeg tar med dette fordi det antakeligvis ikke dekkes her:
    DEN NYE PST SJEFEN HANS SVERRE SJØVOLD LEGGER FRAM RAPPORT.
    “Islam og atter islam: Oslopolitiet etterforsker «religionsnegativitet»”

    Oslo politidistrikt ved politimester Hans Sverre Sjøvold, som nå er utnevnt som PST-sjef, har gitt ut en rapport om registrert hatkriminalitet i 2018. Det er interessant lesning.
    Rapporten her :
    https://www.politiet.no/globalassets/dokumenter/oslo/rapporter/anmeldt-hatkriminalitet-oslo/Anmeldt_hatkriminalitet_i_Oslo_2018

    Han skriver innledningsvis at hatkriminalitet skal «vies særskilt oppmerksomhet. Slike lovbrudd rammer ikke bare det enkelte offer, men skaper redsel og utrygghet hos alle med samme bakgrunn, og skal derfor håndteres med stort alvor av politiet».

    Fra rapporten som ligger linket i artikkelen
    Totalt ble 238 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2018. Det er en økning på 20 % fra 2017, og en økning på 66% fra 2015, det første hele året Oslo politidistrikthadde en egen hatkrimgruppe.
    Oslo politidistrikt benytter nå følgendenasjonale definisjon av hatkriminalitet: Hatkriminalitet er straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av, eller som har bakgrunn i, hat eller negative holdninger til religion/livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering og/eller nedsatt funksjonsevne." Under etnisitet inngår også antisemittisme og antisiganisme


    Hva ligger i negative holdninger til religion/ livvsyn ? Hvem tolker hva som ligger i antisemitisme ?
    Er det kritikk mot sionisme ?
    Her er det nok behov for en bredere debatt.

    Fredag 22. mars holdt den radikale islamistiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir fredagsbønn foran Christiansborg, hvor det danske parlamentet holder hus.
    Nå er innholdet i fredagsbønnen oversatt. Innholdet er nokså eksplosivt. For eksempel er terroren i New Zealand ikke en kriminell handling begått av en høyreekstrem gal mann, men «et uttrykk for et vestlig korstog av hat, skyldig i målrettede angrep mot muslimers tro».
    Han sier videre:
    «Fra dette senter for de vantro (…) skal islams tidsalder returnere mot deres vilje, og vi skal beseire enhver forræderske hykler».
    Se videoen der danskene buer : https://www.youtube.com/watch?v=osrmtiawiis
    Dette han sier at det som skjedde på New Zealand ikke var en kriminell handling begått av en høyreekstrem gal mann, men et uttrykk for et vestlig korstog av hat , skyldig i målrettede angrep mot muslimer tro, et slikt utsagn der flere blir "medskyldig ". Hva slags kollektiv ansvarliggjøring er dette ? Er ikke dette å bruke en religion sammen med en alvorlig kriminell hendelse til et angrep på alle i den vestlige sivilisasjon som ikke ønsker Islamsk politiske løsninger, eller Islams overtakelse, og mener at det som skjer med slike markeringer at Islam er ikke bare blir religion men også religion blandet med politikk ? Skal de som er politisk uenige, ikke ha lov til å ytre dette ?
    Nå er det mange som er negative til Islam, men de tyr ikke til vold. Vi vet at Islam har også levd side om side i Syria f. eks.Dessuten at det var muslimer som hjalp de koptiske kristne, da deres kirker ble angrepet i Egypt.Det vi ser i dag synes å ha politiske undertoner, særlig når det blir sagt at de skal tvinge det på oss:
    «Fra dette senter for de vantro (…) skal islams tidsalder returnere mot deres vilje, og vi skal beseire enhver forræderske hykler».
    Hvordan skal man tolke dette ? Det går vel lenger enn negativitet ?
    Hvor går grensen for toleranse ?

    Definisjonen på hat kriminalitet er altfor vag. Fks dersom det skal være politiske syn hos politi som saumfarer nettet, som avgjør hva som er negativ holdning til religion? Hva regnes for negativ ? Er det isteden et angrep på våre borger rettigheter, som ytringsfriheten, som er en del av samfunnskontrakten som vi som norske skattebetalere har rett på ? Man må jo lure, for vi har i alle år vært tolerante for at folk kan få uttrykke seg negativt om kristendommen, uten at det har vært årsak til krav om forbud.
    Inngår ikke det i toleranse, som har vært grunnverdier for skolesystemet, og som vi har fått innprentet er så viktig, at man tolererer at folk er negative til ens egen religion ? Hvor mange her i landet er ikke negative til kristendommen ? Skal de ikke ha lov ? Leser vi kamuflert Noahide lov her hvor man ikke skal kritisere ? Hva med idealet fra Bibelen som vår kultur bygger på ? Kritiserte ikke profeten Jesus de skriftlærde på sin tid i ganske så kraftige ord og vendinger, fordi det var fruktene som telte og sier ikke bibelen selv at bokstaven slår ihjel ? Skal vi ikke derfor være på vakt mot lovtekster og vage formuleringer ?

    Dette med “negativ” er en altfor ullen definisjon i et samfunn som baserer seg på toleranse. Skal ikke det gå begge veier , slik at man fks skal kunne akseptere at muslimer eller jøder er negative til kristendommen, eller at kristne kan være negative til ting som det står om i Talmud ? Hvem skal definere dette ?
    Hva med ytringsfrihetens grenser ?

    Videoen der danskene roper lå her :


    Er slike formuleringer som det disse har i programmet sitt, regnet for straffbare handlinger delvis motivert av negative holdninger til religion ?

    I rapporten er det nevnt noen paragrafer :
    "I tillegg til å inkludere anmeldelser etter strl. §§§ 174,185 og 186i den nye straffeloven, som tilsier hatkriminalitet, "…

    Se forøvrig programmet her :
    https://bnp.org.uk/bnp-ten-point-plan-counter-islamist-terror/
    Det som ble sagt i danmark i talen :
    «Fra dette senter for de vantro (…) skal islams tidsalder returnere mot deres vilje, og vi skal beseire enhver forræderske hykler». krever språkkunnskap for å avsløre, så dermed er det nok lurt å filme det som blir sagt på arabisk.
    Dette var jo i Danmark, men side 11 i rapporten handler om det å kalle en norsk for “sviker” og “foræder” .
    Just saying…

  2. Likte den siste linken. Facinerende bilder fra under havet.

  3. INK says:

    En slik fred (altså de folk er slaver) er vel en falsk fred, egentlig. Ikke er det ekte forbrødring heller, i min bok.

  4. Olav says:

    Professor Gunnar Breivik ved Idrettshøyskolen har kalt det en “kontroll- og forsiktighetskultur” blant foreldre. Jeg vil vel si det først og fremst skyldes at det de siste 20-30 årene er mødrene som dominerer oppdragelsen, eller snarere fraværet av oppdragelse. Det var jo sider ved den autoritære og “patriarkale” oppdragelsen som med rette kan kritiseres. Men én hensikt med den var tross alt å skape indrestyrte individer som skulle tåle litt av hvert - alt fra reell undertrykkelse til ærlig slit i kamp med naturkreftene. Når kvinner har overtatt så er det jo også fordi de ytre truslene i stor grad ble eliminert. Og i barnehagene er det “opphøyd i andre potens”. Den “kontroll- og forsiktighetskulturen” som Gunnar Breivik snakker om den er der satt helt på spissen. Barna er jo for det første bokstavelig sperret inne i et “safe space”. Men enda verre er det at de ansatte i barnehagen simpelthen er nødt til å kontrollere og hindre risiko i bare enda høyere grad - fordi det dreier seg om andres barn. Det underliggende kravet fra foreldrene - og desto mer når det er mødre som dominerer - er i realiteten at risikoen for å bli utsatt for noen som helst form for skade i barnehagen skal elimineres.

    Når det gjelder stress så er barnehagen tvert imot nettopp et stressfylt miljø. Det er gjort undersøkelser som viser et kronisk høyt nivå for stresshormoner hos barna - i motsetning til hva tilfellet er når de oppholder seg i hjemmemiljøer. Akkurat hva stresset skyldes vet en vel ikke, men det kan være alt fra å være løsrevet fra primære omsorgspersoner, å befinne seg på et sted som også er løsrevet og vanskelig å plassere geografisk, selve aktivitetsnivået i barnehagen med mange barn og mye støy osv. En rekke faktorer som ihvertfall ikke gjør det overraskende at kortisol-nivået kan bli liggende kronisk høyt. Når det gjelder langtidseffekten av akkurat dette så er det ihvertfall mulig å tenke seg at det rett og slett kan føre til en form for subklinisk “burnout” med dårlig toleranse for stress. Når disse barna endelig slipper ut i “voksenverden” så har de da både dårlige forutsetninger for å takle stress rent fysiologisk og de er også vant til en verden som nesten utelukkende har bestått av “safe spaces” der ethvert avvik fra det har blitt “tatt tak i” av mer eller mindre hysteriske “voksne” med akkurat denne innstillingen som Gunnar Breivik beskriver:

    — Det er en kontroll- og forsiktighetskultur blant dagens foreldre som hemmer barna. Barn trenger risiko for å få lære hva som går og som ikke går. Nå har de ikke muligheten til det, mener Gunnar Breivik, professor ved Norges idrettshøgskole.

    **** Idrettsleder og coach i Olympiatoppen, Roger Gjelsvik, roper varsku om hysteriske foreldre. Les hans synspunkter på hva som er galt her.***

    Breivik er helt enig i det Gjelsvik mener å ha observert, at foreldrene er så forsiktige på vegne av barna sine at de ikke får lære det de trenger, og blir inaktive.

    Aftenposten, 24. oktober 2015. Professor: Derfor bør barnet ditt få klatre i trær og bruke kniv Les professor Gunnar Breiviks smørbrødliste med råd til engstelige foreldre.

  5. runeulv says:

    Det er egentlig ganske morsomt hvordan dere holocaust-troende spotter kristne, når dere ikke klarer å se bjelken i eget øye.

    Siden ingen tør å si at dette er direkte pinlig, så er standarden på holocaust-forskningen på linje med middelalderske helgenmirakler.
    holohoax%202holohoax%209

  6. runeulv says:

    Hva du egentlig sier er at du har aldri sett på noen av revisjonistenes argumenter, noe vi egentlig visste fra før, når du klarte å snakke om de sammenfallende historiene du tror at vitnene skal ha kommet med.

    Når det gjelder kristendommen så er det mange gullkorn fra Jesus, som det om flisa i andres øyne og bjelken i ditt eget, men når det kommer til holokaust-religionen du tror er sann, så er det ingen slike gullkorn å finne.

    Når Jesus døde for våre synder, så betyr det at vi får syndenes forlatelse, og det er da i hverfall noe, men når de seks millionene med jøder døde for vår rasisme i Holokaust-kulten, så er dette en arvesynd vi aldri blir kvitt. Ikke en gang mine foreldre hadde blitt født når tyskerne gasset jøder, og dagens ungdom sendes fremdeles på pilgrimsferd til leirene.

    Takke meg til kristendom som statsreligion, da jeg skulle klart de obligatoriske kirkebesøkene om jeg slapp hele Globohomo dyttet opp i trynet over hele den vestlige verden.
    wooden%20doors

  7. Dias says:

    Jeg har aldri før tenkt på holocaust tilhengere som del av en relgiøs kult, men det gjør jeg nå. Jeg har ofte besøk av Jehovas vitner og setter stor pris på de teologiske diskusjonene vi har. Det underlige er at Jehovas vitner blir sett på som fundamentalistiske, som er absurd når en tenker på at holocaust tilhengere kan få mennesker som ikke har den samme tro som dem selv fengslet. Det er automatisk en hats uttalelse å ikke ha den samme tro som dem selv. En blir automatisk stemplet som en nazist. Et slemt og grufullt menneske. Ikke for hva en tror, men for hva en ikke tror på. det er jo et lite paradoks at den delen av hjernen de bruker til å reagere på mennesker som ikke deler deres tro er den samme delen av hjernen som reagere på råtten mat. Det er mao ikke noe rasjonelt eller gjennomtenkt bak deres reaksjoner snarer så er det så primitivt som det overhode er mulig å bli.

  8. Som du ser okkuperte Rockefeller og Carnegie historieundervisningen på 50 tallet.
    Poenget med dette var å forme den nye tidsalderen med hensikt for å tilpasse dem til den nye verdensordenen.
    Jeg har noen kommentarer til dette :
    " da man visste mindre i gamle dager"
    Det som var typisk fra gammelt av, var at de hadde egne skrivere, og kongene hadde egne skrivekyndige som optegnet hendelser i krøniker. Det var nødt til å være folk med boklig lærdom som kunne geografi og historie når de store verdensrikene drev sine kriger.Det de visste er imponerende, når man tenker på at de ikke hadde slike hjelpmidler som trykte bøker eller internett. Den katolske kirken har et enormt bibliotek med gamle skrifter.
    (.1million 600.000 volums )

    https://www.youtube.com/watch?v=nBsGI4tMIVs
    https://www.youtube.com/watch?v=giW78KX6RYs
    Tidligere var det dem som hadde kjennskap til latin som fikk innsikt i litteratur, men det som skjedde på 1000 tallet var at Karl den store ville at folk skulle lære å lese, dvs en prosess som han satte igang på 7-800 tallet., og som fortsatte ved hjelp av den katolske kirken.
    Noe man ikke tenker over, er hvor mange skrifter som er blitt ødelagt opp igjennom årene.

    Rasering av bibliotek ble utført i forbindelse med den franske revolusjon, .
    Kirken med lærestedet “Abbey of St Victor” i Paris, ble ødelagt under denne revolusjonen.
    Der var det bøker som hang i kjettinger, fordi de var så dyre. Disse kirkelige lærestedene var vuggene til universitetene i Europa.

    Bibliotekene våre i Nidaros, Stavanger og i København ble rammet av brann.
    Sæmund Frode i Norgeshistorien var utdannet i Paris, og lærte bort latin på Island.
    Islendingene, som var de gamle nordmennene, tok med seg språket vårt, og vår intellektuelle elite da de flyktet for Harald Hårfagre som skulle samle Norge, og våre skriftlige kilder er i stor grad bevart der.

    Torgrim Titlestad er tildelt Islands falkeorden for arbeidet med sagalitteraturen der, blant annet Flatøybok.
    https://sagabok.no/no/nyheter/blogitem/102_islandsk_heder_til_sagaformidler
    Lærestedene var rundt 1000 tallet i kirkene, pga Karl den stores påbud om å ha skoler i kirkene.Den katolske kirken skulle sikre rekrutteringen, og det ble undervist i latin.
    Bøkene ble skrevet for hånd , ofte av munker, som kopierte bøker.
    Vi har i Norge ei bok på Glomdalsmuseet, som er delvis forfattet av den lærde Hugh of st Victor, man kan se her , som er fra langt tilbake til 1100tallet, og en annen bok som er lagt ut på nettet og oversatt fra Latin , der han forteller om undervisningen de hadde den gangen.
    Den heter : Didascalicon; a medieval guide to the arts"

    https://archive.org/stream/didascaliconmedi00hugh/didascaliconmedi00hugh_djvu.txt
    Norges eksemplar fra 1100 tallet:

    «The study of wisdom» er et munkeskrift fra siste halvdel av 1100-tallet. Dette er det eldste håndskriftet i samlingen. Skriftet er ført i pennen av munkene Hugo av St. Victor (1096-1141), Richard av St. Victor (død 1173) og Bernard av Clairvaux (1090-1153) og er på hele 120 sider.
    Bilde av bøkene på den tiden : Her av den lærde Hugh of St Victor som var en av dem som underviste der på Abbey of st Victor. De bygde på romerske tradisjoner.
    Glomdalsmuseet har denne gamle boka :

    Her er eksempel på skriftene for hånd :
    https://media.digitalarkivet.no/view/88688/7

    Jeg tror de visste ganske mye, bare at det var forbeholdt noen få.
    Dette med allmennskolen på landet, er jo av nyere dato, og våre første klasserom var i Nidarosdomen, og i Oslo katedralskole.
    Vi vet jo at prestene kunne latin,og mye av gudstjenestene i kirkene forgikk på latin, og i de gamle kirkene var det ofte mye kunst, fordi det skulle lære de som ikke kunne lese, om de bibelske historiene, gjennom utskjæringer og figurer. Mye av dette ble tatt bort under reformasjonen, men en god del er fortsatt å se som i gamle ringebu kirke, eller i et spesielt rom i tilknytning til Nidaros Domkirke, der man har tatt vare på gjenstander reddet ut ved kirkebranner f. eks.

    For centuries the Middle Ages have been looked upon as a period of ignorance and stagnation. The twelfth century in particular, often known as the century of St. Bernard, has been regarded as an epoch when humanity, like a pilgrim along the highways of the world, intent upon the horrors of sin, death and judgement, rode on, unconscious of the beauties of the road, or of the blessings of life. Only in recent years have historians begun to realize and to admit that the Middle Ages were less dark and less static than was commonly supposed.
    The twelfth century, the epoch of the Crusades, of the rise of towns, and of the origin of the first European universities, left its impress upon higher education, on scholastic philosophy, on European systems of law, of architecture, sculpture and poetry. Like other products of his age, Hugh of St. Victor has, until recent years been looked upon with contempt as a narrow-minded mystic, out of touch with the world of thought and study, who hampered rather than helped scientific progress. A careful examination of his works, however, has led to a truer examination of one who has since been called “the most influential theologian of the twelfth century”. It is the purpose of this thesis to give to the English reader an opportunity to evaluate for himself one of the important works of Hugh of St. Victor, for, as far as the writer has been able to discover, no translation of the Didascalion has ever appeared.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

122 flere kommentarer

Deltakere