– Vi kan ikke forby alt vi ikke liker

0
Innfelt: Rektor ved Universitetet i Oslo Svein Stølen forsvarer den akademiske friheten mot scenenekt og sensur. Foto: Ketil Blom Haugstulen. Bakgrunnsbilde: Shutterstock.

Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier, skriver rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen. Han tar avstand fra en slik utvikling. Stølen skriver blant annet:

Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte læresteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til å bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter på Harvard kreve en professors avgang fordi han skal være forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tråd med universitetets.

Times Higher Education viser i en artikkel tidligere i år at et økende antall akademikere i Storbritannia straffes på grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med på sosiale medier. De viser også at det i mange av sakene er forskerkolleger eller studenter som er anklager.

På den positive siden ser vi at sterke motkrefter mobiliseres og at tiltak nå iverksettes i flere land for å verne om akademisk frihet. Eksempelvis har The Equality and Human Rights Commission of England and Wales, sammen med flere høyere utdanningsinstitusjoner, etablert retningslinjer for å beskytte og skape respekt for akademisk- og ytringsfrihet som bærende prinsipp på campus.

Kommentar:

Det er ypperlig at en framtredende leder av norsk akademia tar et oppgjør med den liksomprogressive, men i virkeligheten djupt reaksjonære, kampanjen for «no-platforming» eller scenenekt mot alt og alle som sensurkåte folk ønsker å forby.

Uten akademisk frihet og stor takhøyde for å la ulike tankeretninger brytes kan det ikke eksistere noe virkelig vitenskapelig miljø eller noe demokrati.

I 2015 ble den gamle feministen Germaine Greer nektet å tale på Cardiff University fordi hun angivelig sto for «et kvinnefiendtlig syn på transer». I 2013 ville presidenten for Oxford University students’ union nekte Julian Assange å tale til studentene. Begge deler var et resultat av det som kalles «no platforming» og viser hvordan ytringsfriheten i dag ikke bare angripes fra statlige autoriteter og høyreekstremister, men også fra folk som kaller seg progressive.

Røttene til «no-platforming»

Den politikken som kalles «no-platforming» oppsto i denne formen i Storbritannia. Den ble vedtatt av National Union of Students (NUS) i 1974, og forklares her av NUS sjøl. Opprinnelig var den spesifikt rettet mot fascister og rasister og er formulert slik:

«The policy prevents individuals or groups known to hold racist or fascist views from speaking at NUS events. It also ensures that NUS officers will not share a public platform with individuals or groups known to hold racist or fascist views.»

Hvert år vedtar NUS ei liste over organisasjoner som skal nektes plattform.

Forestillinga om «safe spaces», «trygge rom» eller «trygge omgivelser» gjør at det som tilsynelatende var et spesifikt verktøy mot fascistiske og nazistiske organisasjoner er blitt en gummistrikk av et verktøy som kan brukes mot alt og alle. Det er bare for noen å erklære at en person eller et synspunkt truer noens «trygge omgivelser», så kan vedkommende eller dette synspunktet settes på svarteliste og nektes plattform. Og enhver som gir dem en talerstol kan igjen nektes plattform.

Kampen mot scenenekt er en kamp for vitenskap og demokrati

Dette temaet er en svært sentral sak for oss i steigan.no. Les for eksempel:

«No-platforming» og kampen mot ytringsfriheten

Vi tok det opp gjennom flere innlegg på Mot Dag-konferansen 2019, slik som:

Tonje Gjevjon – Scenenekt og eksklusjon i Norge

Posie Parker – Woman – Adult Human Female

Og vi har mange ganger rettet et kritisk søkelys mot den sensurkåtheten som er drevet fram i vårt kjære naboland Sverige.

Sverige og Fahrenheit 451

Sveriges kultur- og demokratiminister vil ha nettsensur

De «nyliberale» og det totalitære

Vi vil derfor løfte hatten for rektor ved universitetet i Oslo Svein Stølen for at han så prinsipielt og utvetydig tar avstand fra scenenekt og sensur.


Blant dem som anbefaler steigan.no er:

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelPentagon ønsker ikke tilbaketrekning fra Syria
Neste artikkelSyria – våre barn og deres barn
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).