Macron klarer ikke å knekke de gule vestene

0
"Opprørets time er kommet". Foto: Shutterstock.

Den tjuefjerde lørdagen på rad fortsatte de gule vestenes demonstrasjoner over hele Frankrike. På tross av at Macron-regimet fortsetter å bruke grov politivold mot fullstendig uskyldige mennesker har ikke gulvestene latt seg skremme vekk fra gater og torg.

Dette er gulvestenes offisielle kart over demonstrasjonene 27. april 2019, #ActeXXIV

Denne videoen viser et typisk tilfelle av den grove volden. En politisoldat løper som besatt og slår en mann med langkølle i hodet bakfra. Slikt foregår hele tida og med Emmanuel Macrons fulle godkjenning.

Det nye denne lørdagen var at polititroppene også tok i bruk kamphunder mot demonstrantene.

Angrep på journalister

Fra begynnelsen av de gule vestenes kamp og fram til i dag har nesten 90 journalister blitt rammet av Macrons politivold. Dette skriver Reporters sans frontieres på sine nettsider. Organisasjonen har rettet en appell til det franske politiet om å respektere de elementære reglene for opptreden overfor den frie pressa. RSF skriver at journalister i Frankrike er utsatt for en politivold som er uten sidestykke i nyere fransk historie. Avisa Libération skriver om hvordan TV-journalisten Gaspard Glanz ble angrepet og lagt i gata av politiet under den forrige gulvestdemonstrasjonen.

Skribenten David Dufresne fører nøye oversikt over de skadene politiet har påført demonstranter og andre i løpet av denne lange kampanjen og fram til og med 26. april 2019 har han registrert 262 hodeskader, 40 av dem på skoleelever og mindreårige. Han har registrert 87 skadde journalister og 30 skadde helsearbeidere.

Og her er det skytevåpenet politiet bruker mest mot de gulevestene. Det skyter 40 mm store prosjektiler og har lasersikte slik at politiet kan skyte preseis mot hode, øyne, hender og føtter.

Dette er dagens Frankrike. Og hvor mange norske politikere protesterer? Og hva med journalistkollegene i Norge?

Til tross for alt dette har ikke Macron klart å knekke de gule vestenes vilje og evne til å kjempe videre.

Forrige artikkelSanksjonsspøkelset
Neste artikkelFolkelige protester mot SDF i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).