EU-toppene gleder seg ikke til parlamentsvalget

5
Valget til EU-parlamentet kan føre til store endringer, men kanskje ikke så mye som EU-eliten frykter.

Valgene til EU-parlamentet skal finne sted i dagene 23. til 26. mai 2019 og i Brussel og andre EU-hovedsteder er det nervøs spenning foran dette valget. Enkelte formulerer seg så dramatisk som Foreign Policy gjorde i mars 2019:

Hvis nasjonalistene holder trykket oppe i oppmarsjen til EU-parlamentsvalget, vil EU aldri bli det samme igjen.

Nasjonalister er kodeord for dem som er mer eller mindre motstandere av utviklinga av EU i retning av en føderalstat. I EU er tilhengere av nasjonal suverenitet noe av det verste man kan være, og det er ingen grenser for hvor mange fordømmelser som øses ned over dem som ikke liker det hellige EU-evangeliet.

Men hvordan ser det ut foran parlamentsvalget? Er det så dramatisk for Brussel som Foreign Policy skriver?

Meningsmålingene gir et blandet bilde. I noen land er det tydelig av EU-eliten vil tape eller gå på noen smeller som må sies å være jevngodt med nederlag. I andre land er det mer business as usual. Her er en samling av alle de siste meningsmålingene. Vi vil bare plukke ut noen få eksempler:

Tyskland: CDU/CSU leder, SPD gjør det fortsatt dårlig og AfD holder seg omtrent. I oktober 2018 hadde CDU/CSU så lite som 27% og AfD 16%. Det ville ha vært dramatisk. I april 2019 ligger de kristelig-konservative på 32% og AfD på 10%. Det er ikke noe jordskjelv. SPD har her klart å krabbe seg opp på 18% etter å ha vært nede i 15%. Det mest kritiske er antakelig hvor svekket SPD vil bli. Men AfD hadde jo ingen representanter i det utgående parlamentet, så uansett vil de gjøre en betydelig framgang. SPD ønsker en EU-stat, mens AfD vil ha et «nasjonalstatenes EU».

Frankrike: Macrons allianse leder, men bare såvidt. De får 24% i de siste målingene mot Marine Le Pens RN som får 21,5%, men de har vaket veldig nær hverandre og så seint som i mars 2019 var RN et ørelite stykke foran med 21,% mot 21%. I desember 2018 var Macron nede i 15%, så hans brutale undertrykking av de gule vestene har lykkes et stykke på vei til å konsolidere hans posisjon. Men det hele vakler, og det skal lite til før LREM ramler ned igjen. Macron hadde trengt en krig eller ei nasjonal krise som er enda større enn den han alt har for å være litt tryggere.

Ungarn: Landet er EUs uskikkelig stat og Viktor Orbán er hatobjekt i Brussel. Men det har ikke rokket ved hans eller partiet Fidesz sin posisjon i hjemlandet. Partiet får rundt 50% i meningsmålingene og ingen andre har noe å stille opp.

Italia: Regjeringskoalisjonen av Lega og Femstjernersbevegelsen har rundt 60% oppslutning. Men det nye som har skjedd er at Lega og Matteo Salvini styrker seg markant på bekostning av M5S. I meningsmålingene for EU-parlamentet får Lega opptil 36,9% mens regjeringspartneren får 22,3%. «Sosialdemokratene» i PD, som er det fremste EU-partiet i Italia ligger i underkant av 20% og har ikke klart å utnytte verken skandaler i regjeringa eller noe annet for å bygge seg opp igjen. I det forrige EU-valget gjorde deet brakvalg og skilte seg markant ut fra sine partifeller ellers i Europa – 40,8%.

Hellas: Glansen har for lengst gått av det tidligere venstrepartiet SYRIZA som nå er bestevenner med Trump og Netanyahu og bestyrer den greske økonomiske katastrofen på oppdrag fra bankene. Meningsmålingene gir dem 22,7%. Høyrepartiet Nytt demokrati får 36,4, kommunistene i KKE 7% og fascistene i Gyllent daggry 7,2%. Den markante skiftet i Hellas er altså at ND har fått tilbake sin gamle styrke og at den venstrebølgen som brakte SYRIZA til makta ikke finnes lenger, ikke minst fordi den er blitt så grundig forrådt av sine ledere.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Men man kan umulig glede seg over at det nesten utelukkende er folk på høyresiden som står for EU-motstanden nå. Flere og flere på venstresiden har blitt EU-tilhengere av ren frykt de siste årene, noe jeg personlig ikke skjønner. Men man må erkjenne det, og det er et problem. Vi må analysere hvorfor vi ender opp med Syriza og en Corbyn som framstår som veldig blodfattig i mange saker (EU, NATO).

  2. Mikkel says:

    Høyresiden mot venstresiden er vel falskt dilemma der begge er samme Ondskapen. Hvis ondskap f eks Rødt forlengst har lovet å samarbeide med i formen “Arbeiderpartiet” sånn at de blir samme pakt.

    Ved at venstresiden, stort sett, ligger til sengs med globalistene, imperialistene, krigsmakerne, stor-kapitalen, bankmafian (osv) blir dette selvfølgelig brukt på den måten at all denne ondskapen ER venstresiden. Mens de rådende dynastier, de med kapital-makta, de går fri. Det er jo finfin ironi. Er “venstresiden” den nye pavemakta?

    Minner forresten om at det som nå passerer som “venstreside” er temmelig langt vekk fra sosialismen og folkets kontroll over møllene. Selv er jeg vaffel ikke venstresiden, kanskje jeg er framsiden eller baksiden.

  3. Storkapitalen vil ikke ha nasjonal suverenitet over landressursene, fordi det hindrer de i å kjøpe dem. Det er det som er EUs ide, utviske grenser og nasjonal identitet, så befolkningene ikke skal føle eierskap til feks olje og vannkraft. Så kan storkapitalens agenter, politikerne, selge dem landressursene bak ryggen på folket, litt etter litt, så folket ikke blir alarmert.

    Navnebytte på Statoil er en psy-ops, så folket ikke reagerer når staten “selger seg ned” i Eqinor. Norges Statsbaner er et navn på folkets eiendom, så navnebyttet til Vy er strategisk, så neste gang en banestrekning privatiseres så er det Vy, det vekker ikke slike reaksjoner. Så kan Vy organisere personalet i selskaper, og presse dem på lønn og betingelser, det er fri flyt av arbeidskraft i EØS, så personalet blir til slutt ikke etnisk norske.

    Når inntektene fra statlige selskaper ikke lenger går inn i statskassen til fordeling, som til gratis utdannelse, helsevesen og velferd, går de til utenlandske eiere. Med mindre statlige inntekter må staten spare, og gjøre store nedskjæringer. Politikerne vil gjemme seg bak at det er mindre statlige inntekter, enda det er på grunn av deres egne politiske beslutninger til fordel for storkapitalen.

    EU er storkapitalens ide, deres politikere og MSM skal selge det til folket som en sosial union til fellesskapets beste, men hele grunnideen er at politikerne selger storkapitalen landressursene bak ryggen på folket, avskaffer blandingsøkonomiene, implementerer nyliberal markedsøkonomi, og demonterer velferdsstatene, alt for storkapitalens profittmaksimering.

    EU reduserer levestandarden for alle under øvre middelklasse, spesielt arbeiderklassen og svake grupper. Det er bare å se hvordan det har blitt, spesielt i land som har vært medlem i EU lengst. Nyliberal markedsøkonomi er en katastrofe.

    Betegnelsen nasjonalist på de som vil ha nasjonal suverenitet og selvråderett over egne ressurser, er for bruke et ord som har blitt negativt ladet for påvirke spesielt yngre mennesker til en mer positiv holding til overnasjonal styring. Isolasjonistisk og utenfor er også velvalgte ord for å påvirke.

    Den eneste fordelen med EØS avtalen er at den kan sies opp. Vi må si nei til EØS/EU/TISA/TTIP etc skal vi ha en sjanse for å holde storkapitalen unna. Skal vi beholde velferdsstaten og fordeling av inntektene fra våre landressurser til folket, må vi stemme på partier som er krystallklare på dette, som Kystpartiet.

    • ’‘Elementary, my dear dr. Watson!’’ . . . . . . .
  4. Vel verdt tiden det tar å se:

    LABOUR ASSAULT! Nigel Farage Press Conference announcing Claire Fox as Candidate.

    [ https://www.youtube.com/watch?v=R9b9jzlIkiM ]

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere