Et flertall i Storbritannia vil nå ut av EU uten avtale

0

Den britiske regjeringa og det britiske parlamentet har vist seg totalt ute av stand til å takle den situasjonen som oppsto etter at et flertall stemte for Brexit i folkeavstemninga 23. juni 2016. Den viktigste grunnen til at det ble et flertall for å melde Storbritannia ut av EU var arbeiderklassen i store og små byer bestemte seg for at nå hadde de fått nok. De hadde fått nok av en frimarkedsøkonomi som har tynt dem og tatt fra dem jobbene, som har ført til fattigdom og traurige byer og gater – og miniumslønninger tvunget på dem av den herskende politiske eliten som gir fullstendig blaffen i hvordan vanlige folk har det.

Det er i tradisjonelle Labour-bastioner at arbeidervelgerne gikk mann av huse for å stemme Leave. Derfor var resultatet i stor grad en klasseprotest – mot det ikke-valgte og arrogante EU-byråkratiet, mot Tory-regjeringa, men også mot Labours ledelse.

Til tross for at det altså nærmers eg to år siden folket sa Brexit, har ikke den politiske eliten klart å sørge for at dette skjer. De nyeste meningsmålingene tyder på at nå har folket fått nok. Hvis EU skulle tilby en utvidelse av overgangstida er det bare 11 prosent av britene som mener at landet burde ta imot tilbudet. 40 prosent sier at i så fall bør Storbritannia gå ut uten noen avtale. 36 prosent vil foretrekke å bli i unionen. Meningsmålinga er gjennomført av YouGov og viser at et flertall av de som har tatt stilling til det mener at landet bør forlate unionen uten noen avtale, 44 mot 42 prosent.

Enda mer interessant blir det når man bryter ned undersøkelsen på regioner. Da viser det seg at det er bare Skottland og London som ønsker å forbli i unionen, mens resten ønsker å forlate EU uten noen avtale. I nord er det 45 prosent mot 40 for umiddelbar utmelding uten avtale. I Wales og Midlands er det 49 mot 40 og i sør unntatt London 50 mot 40.

I noen kretser i Storbritannia har man lekt med tanken om en ny folkeavstemning for å omgjøre Brexit. Denne meningsmålinga viser at det kan vise seg å bli et høyst risikabelt spill. Man risikerer å få enda et flertall for Brexit og et land som vil være enda mer splittet, samt en demonstrasjon av den totale inkompetansen til det politiske lederskapet.

I tida som er gått er også EU blitt svekket. Unionen spriker nå i mange retninger og etter alle solemerker vil unionstilhengerne bli svekket i årets valg til EU-parlamentet.

Artikler om Brexit fra tida etter folkeavstemninga:

Arbeiderklassen stemte for Brexit

Brexit stort nederlag for The City of London

Elitens tragedi – Om Brexit och den hysteriska gruppgalenskapen

De som ikke jubler over Brexit

Brexit, den liberale eliten og klassekompromissets oppløsning

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelPressen hyller «NATOs Solskjær»
Neste artikkelLønnsfest for toppene i statsbedriftene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).