oss 100 kroner!
Av Terje Alnes.
Nasjonalfølelsen bruser i redaksjonene når Trump gir Jens Stoltenberg to nye år som NATOs generalsekretær. NATO-jubileet er gjenstand for feiring i norske redaksjoner.
For en uke dette har vært for den norske pro-NATO pressen! Dette er kjempestort. «En av oss» er stjernespiller i politikkens «Premier League» og pressen kjenner sin rolle: La oss hylle denne mannen som bringer ære til nasjonen!
«Stoltenberg er NATOs Solskjær for oss i norsk bygdepresse».
Tom Stalsberg på Twitter
Vi kan notere et ekte «hat-trick» for NATO-Jens:
Tirsdag møtte han Donald Trump i Det Hvite Hus, som «var full av lovord om Jens Stoltenberg» (sitat: VG). På onsdag talte han til Kongressen, hvor han ble «hyllet som en rockestjerne» (sitat: Dagbladet), og på torsdag ble det jubileumsfeiring med NATOs utenriksministre, der han ble tatt imot «som NATOs store helt» (sitat: Dagbladet, igjen).
NATO-jubileet har artet seg som en feiring i landets redaksjoner, og reportasjene og artiklene må være laget med champagneglassene innenfor rekkevidde. Med noen få unntak bobler de nemlig over av entusiasme og stolthet.
Det er riktig observert av Tom Stalsberg: Stoltenberg er blitt «NATOs Solskjær» – en landsmann som har nådd toppen i en «idrett» der vi vanligvis ikke spiller på øverste nivå. Dette får frem den ekte nasjonalfølelsen hos journalistene, og gjør at Stoltenberg behandles som en av de virkelig store nasjonale heltene, som en Ole Gunnar Solskjær.
«Triumfdagen»
Den egentlige mottakeren for talen i Kongressen var Donald Trump, som ikke var til stede. Men ifølge referatene var budskapet egnet til å overbevise tvilerne, dvs. Trump og noen republikanere, om at USA trenger NATO, like mye som Europa trenger USA i NATO.
Norske journalister tviler ikke, de kjøper hele fortellingen, slik den fremføres av Stoltenberg. En «triumfdag» skal vi tro VG, som kan melde at «hyllesten kommer fra alle hold». Som nordmenn blir vi rent varme om hjertet. Jens Stoltenberg har tydeligvis evnen til å begeistre, i hvert fall norske pressefolk. Stoltenberg twittret etter talen i Kongressen:
Denne tweeten, full av tvilsomme påstander, ble «likt» av bl.a. TV2-nyhetenes Fredrik Græsvik, en av utenrikskorrespondentene som rapporterte fra seansen.
Noen synes kanskje det er rart, eller til og med upassende, at en politisk journalist «liker» en politikers innlegg på sosiale medier. Skal ikke journalisten ha en kritisk distanse til intervjuobjektet, eller til den politiske hendelsen det rapporteres fra? Nei, dette er ikke noe problem for norsk presse. Her er vi gode venner som stiller opp når budskapet skal ut. Lik og del.
Er Stoltenberg et terroroffer?
I talen til Kongressen var Stoltenberg personlig:
«Noen av dere her i dag har blitt direkte berørt av terrorisme og mistet mange venner og kjære. Dere kjenner til terrorismens virkelighet. Det gjør jeg også. Jeg var statsminister i Norge den 22. juli 2011 – en dato som for alltid vil være til skjensel for mitt lands historie … (forteller at 77 mennesker ble drept i regjeringskvartalet i Oslo og på Utøya) … Det var den mørkeste dagen i Norges historie siden 2. verdenskrig, og det var den mørkeste dagen i mitt liv.»
Den personlige vinklingen var et godt retorisk grep som spilte på Kongressrepresentantenes emosjonelle streng. Men er 22. juli-terroren relevant for NATO-jubileet, kan det tas til inntekt for at NATO må ruste opp?
Retorikeren Stoltenberg fortsatte med det reneste kjærlighetsbudskapet til forsamlingen:
«Våre verdier vil seire. Frihet vil seire over undertrykkelse. Toleranse fremfor intoleranse. Og kjærlighet vil alltid seire over hat.»
Er det Martin Luther King som hadde stått opp fra de døde? Nei, det er NATOs generalsekretær, mannen som nettopp – på oppdrag fra Donald Trump – har fått NATO-landene til å love å øke sine militærutgifter med 100 milliarder dollar, til glede for det militær-industrielle komplekset.
Istedenfor å betrakte seg som et (muligens indirekte) offer for terror er det god grunn til å anklage Stoltenberg selv for å ha bidratt til omfattende terror, med påfølgende katastrofale konsekvenser. Samtidig som 22. juli-terroren rammet Norge var jo Libya-krigen i full gang, en krig Jens Stoltenberg, med en kupplignende manøver i regjeringsapparatet, kastet Norge inn i mars 2011. Norske jagerfly leverte et avgjørende bidrag til at Libya gikk i oppløsning og et stort antall mennesker ble drept. I dag herjes Libya av vold og kaos, og har opplevd et drastisk fall i levekår for befolkningen.
Er det for mye forlangt at norske journalister ser denne sammenhengen?
Pinlig politisk «pute-TV»
I løpet av uken har vi i utallige tv- og radioprogram blitt foret med NATO-nyheter, stort sett formidlet av journalister som ikke ser det som sin oppgave å gjøre annet enn å referere det som formidles fra NATO-hold. Vi så f.eks. at tidligere USA-korrespondent Tove Bjørgås ble hentet inn til Dagsrevyen som ekspertkommentator, et innslag som ble politisk «pute-TV» på sitt pinligste, totalt blottet for kritisk tilnærming.
De store, norske redaksjonene bidrar daglig til propagandaen som forteller oss at Russland er en truende og uberegnelig nabo som når som helst kan angripe. Takk Gud, Trump og Stoltenberg for at NATO finnes! Norske journalister virker stort sett ute av stand til å finne en eneste innvending mot det alliansen foretar seg.
Symptomatisk for pro-NATO pressen er fredagens lederartikkel i Bergens Tidende. Her klages det over at Norge er altfor langt unna målet om å bruke 2 % av BNP på Forsvaret. Når Solberg sier at vi ikke har «økonomisk handlingsrom» skriver BT: «Det er tøv. Noreg har råd. Det er eit spørsmål om prioritering.» Avisens politiske kommentator Morten Myksvoll har tidligere gått ut og anbefalt NATO-bombing av Syria og bruk av militærmakt mot Russland i Krimkonflikten.
NATO – ekspansiv, farlig og aggressiv
NATO har vokst fra 12 til 29 medlemsland, bl.a. ved å inkludere mange tidligere Warszawa-pakt land. NATOs målsetting synes å være å inkludere alle stater som grenser til Russland.
Kritikerne mot denne linjen er mange, selv om det ikke gjenspeiles i pressen. Tidligere statsministre og utenriksministre har advart mot det de mener er en uklok, ja til og med farlig, utvidelse av alliansen. En slik utvidelse må nødvendigvis medføre økt spenning og et nytt våpenkappløp. Nå går Stoltenberg ut og nærmest forskutterer at både Ukraina og Georgia skal tas opp som medlemmer i nær fremtid.
Professor Oddbjørn Magne Melle skrev i Klassekampen denne uken at skjerpede fiendebilder av Sovjetunionen, og senere av Russland, gjennom hele NATOs levetid har vært avgjørende for norsk oppslutning om alliansen, og for alliansens stadige utvidelser av sine virkeområder.
Siden 1999 har NATO legitimert sin «out-of-area-strategi» med stadig nye trusselbilder, ivrig markedsført av lojale journalister. NATO synes å ha full kontroll i de store redaksjonene.
Kilder:
«Trump om NATO-Jens: – Har et enestående forhold», VG 02.04.19, «Hyllet som en rockestjerne i Kongressen», Dagbladet 03.04.19, «Tatt imot som NATOs store helt», Dagbladet 04.04.19, «Slik reagerer Stoltenberg etter triumfdagen», VG 04.04.19, «Rungende applaus for Jens Stoltenberg i Kongressen», tv2.no 03.04.19, «Det gamle NATO og det nye», Klassekampen 04.04.19, «Rett mann til rett tid», Bergens Tidende 05.04.19Jens Stoltenberg, media, NATO
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.
