Oslopolitiet henla 55.448 saker i 2018, men vil etterforske dine indre følelser.

20
Kari Angelique Jaquesson

Av Kari Angelique Jaquesson.

Politiet henla 55.448 saker bare i Oslo i fjor. I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. 337 voldssaker, 437 narkotikasaker, 13 sedelighetssaker – alle med kjent gjerningsperson – er blant de 3337 sakene som er henlagt på grunn av kapasitetsproblemer.

Budskapet kan ikke sies tydeligere: «Kjør i vei, forbrytelser er vi ikke så opptatt av, vi har annet å drive med!»

Og «annet», det kan være å ta deg om du sier eller mener noe som en annen føler seg krenket over, da kommer politiet mannsterke!

Politet skal nå sette alle kluter inn mot? Følelsene dine. Det er nemlig ikke lov å hate noen, og i alle fall ikke gi uttrykk for det.
Men hva er hat egentlig, og hvordan kan en annen enn du selv vite hva du føler?
Det er ikke hva du sier eller hvordan du sier det, det er hva andre føler om det du sier, eller måten du sier det på som avgjør forbrytelsens alvorlighetsgrad. Eller hva de mener å fornemme av holdninger eller følelser i deg.

Politiets kunngjøring bør vekke oppsikt

Politiet går ut med oppfordring til publikum:

«Politiet ønsker tips om diskriminerende og hatefulle ytringer som blir publisert eller delt på internett. «
«En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.
Ytringen kan også fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen. Dette kan skje på grunn av en persons etniske opprinnelse, for eksempel hudfarge eller språk. En annen grunn kan være en persons religion eller livssyn. En tredje grunn er seksuell orientering. En fjerde grunn er nedsatt funksjonsevne. Disse fire gruppene har rett på vern etter 
straffeloven § 185«

Det er altså ikke bare hva du sier, men du er også ansvarlig om det du sier kan få noen andre til å føle hat eller forakt.

«I tillegg ønsker politiet tips om diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noen på bakgrunn av en persons kjønn, alder, yrke, politiske sympatier, interesser, tilhørighet, yrke, bosted eller sosial status.

Disse gruppene vernes ikke av straffeloven § 185, men kan knyttes til andre straffebud i straffeloven. Et eksempel er 
§ 266 hensynsløs atferd.

Ser du at noen blir utsatt for dette? Da kan du tipse oss. Er dette noe som skjer med deg? Da anbefaler vi at du tar kontakt med lokalt politi. Du kan også anmelde forholdet hos dem.

Hvilket rettslig grunnlag har du?
Diskriminerende og hatefulle ytringer reguleres overordnet av ytringsfriheten nedfelt i 
Grunnloven § 100.

Flere norske lover setter grenser for ytringsfriheten. Eksempler på dette er straffeloven, arbeidsmiljøloven og diskrimineringslovgivningen.

Siste avsnitt er det verdt å merke seg:«Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Vi kan derfor ikke beskrive dem generelt her.»

Målrettet lovgivning
I flere amerikanske delstater og både i Storbrittania og Frankrike er det intens aktivitet for å sidestille motstandsytringer eller kritikk mot forbrytelsene til Israel eller personer som driver sionistisk politikk med antisemittisme slik at dette kan gi grunnlag for rettslig forfølgelse. I Frankrike er forfatter og debattant Alain Soral dømt og straffet for sine meninger. Han er en av de få som tar til orde mot den ekstremistiske sionistiske fløyen i det franske samfunnet. Han stiller det «forbudte» spørsmålet om hvor lojaliteten ligger – i Frankrike eller til Israel?
Etter at lederen for den mektige CRIF og en rekke fremtredende jødiske franskmenn, en god del med dobbelt statsborgerskap i Israel, har gått ut og angrepet de gule vestene for å være «antisemitter» , ønsker å forby dem, sier Soral. «Det er ikke de gule vestene som skal bevise at de ikke er antisemitter, det er den jødiske fløyen som må avklare om de er med eller mot folket.»

Kan man forby følelser?
Men skal det være forbudt å hate? Og, er det lov å hate visse grupper, personer, adferder, men ikke andre? Vi har allerede lover mot diskriminering, trusler, oppfordring til vold mot personer. Her finnes altså lover om «hatkriminalitet», det vil si at dersom en person er voldelig mot en person på bakgrunn av legningen til vedkommende regnes dette som en mer alvorlig forbrytelse, selv om handlingen og konsekvensene er de samme som i en annen «vanlig» legemsfornærmelse.

«En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.»
heter det i meldingen fra politiet. Det kan bety at dersom noen f eks gjør narr av utseendet til en politiker så skal vedkommende kunne straffes for dette.

Transaktivister vil at også deres «kategori» skal omfattes av «hat»-lovgivningen. Med andre ord, om det står en naken mann foran meg og jeg kaller han for en mann, men han insisterer på at han er en kvinne og jeg nekter å gå med på det, skal jeg kunne tiltales som utøver av hat eller hån.


Politiavhør etter limerick
I Storbrittania har flere personer blitt innkalt til avhør hos politiet på bakgrunn av ytringer, for eksempel om at personer med penis ikke kan være en kvinne. Harry Miller delte en limerick på Twitter og ble kalt inn til politiavhør.

Limericken som Miller hadde retweeted som stilte spørsmål ved om såkalte transkvinner er kvinner. Teksten inneholdt utsagnet «Dine bryster er laget av silikon, din vagina går ingen steder.» Dette er beskrivelse av sannheten.
Politiet måtte medgi at det ikke var begått noen forbrytelse som sådan, men hendelsen ble likevel registrert som en hathendelse og mannen som hadde klaget inn limericken blir i rapporten omtalt som «offer».

Politimannen belærte Miller: «Jeg har vært på kurs og det du trenger å forstå er at du kan få et foster med en kvinnelig hjerne som utvikler mannlige kroppsdeler, og det er en transseksuell person.» Det er usant.

Firebarnsfaren ble gjort oppmerksom på etterforskningen mot ham fra medarbeidere i bedriften hans etter at disse hadde blitt kontaktet av politiet da de ønsket å komme i kontakt med ham.
Mannen som hadde klaget på tweeten hadde klart å spore opp Millers arbeidssted, til tross for at det ikke var oppgitt noen opplysninger om hverken hans fulle identitet eller arbeidssted på hans Twitterkonto.
Klagen innlevert til politiet hevdet også at Millers arbeidssted var «utrygt» for transpersoner på grunn av Millers kommentarer på sosiale medier.

Twitter driver tanke- og meningssensur – skal politiet drive med det samme?
Twitter er en av de sosiale mediene som driver hardest klappjakt på alle som ikke aksepterer transideologien. Svært mange som protesterer mot idéen om at menn kan «bli» kvinner har fått kontoen sin blokkert. Selv faktiske transpersoner som Jenn Smith og Miranda Yardley er blokkert fra Twitter. De er altså transpersoner, såkalt «non gender conforming», det vil si at de bruker klær, sminke, hårstil tradisjonelt forbeholdt kvinner, men de er begge tydelige på at de er menn. «Born male, thus always male» som Smith hadde på sin Twitterkonto. Det er nesten ingen plattformer igjen for de som protesterer mot den aggressive transideologien som spesielt den såkalte venstresiden er pådrivere for.
Det er snart kun tenketanker på høyresiden og religiøse kanaler som lar meningsmangfoldet slippe til om dette fenomenet.

Jenn Smith og Miranda Yardley er menn. Da aksepteres de ikke av transaktivister eller Twitter. Hadde de krevd å bli kalt kvinner hadde de vært akseptert.


Stevner Twitter
En av dem er journalisten Megan Murphy som har stevnet Twitter.
De anklager henne for «hatytringer», men stevningen fra Murphy viser at Twitter lyver for å fremme en bestemt politisk agenda og beskytte pedofile.
Mannen som Murphy omtalte fantaserer om å «hjelpe småpiker med å sette inn tamponger», henger inne på dametoaletter i vente på at piker skal komme inn. Denne personen blir av en eller merkelig grunn beskyttet i den grad at bare å nevne navnet hans gjør at folk blir blokkert.

Jeg har også vær utestengt fra Twitter siden 25.januar. Kontoen min er synlig for andre, men jeg har ikke tilgang til den. Her er «forbrytelsen» min:

Jeg har benyttet meg at klagemuligheten til Twitter, men har etter én måned ikke fått svar.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Kari Angelique Jaquesson på steigan.no.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Tanke-kriminalitet, jo vi nærmer oss veldig min barndoms dystopier.

  2. aford says:

    “Oslopolitiet henla 55.448 saker i 2018, men vil etterforske dine indre følelser”

    Rare greier. Nå får de se å bestemme seg. Når man selv egentlig ville foretrukket å kunne være litt reservert og selektiv mht. å redegjøre i detalj for ens følelser og rike, indre liv for øvrig overfor politiet, insisterer etaten på å holdes løpende informert.

    Mens andre ganger, når man kanskje helt uoppfordret forteller politifolk sin hjertens mening og nøyaktig hva man føler akkurat der og da – nei da er det liksom plutselig overhodet ikke interessant i det hele tatt hva man føler. Ofte blir de rett og slett bare sure og vanskelige å ha med å gjøre.

    Makan.

  3. :dollar:Freedom :face_with_symbols_over_mouth:f :heavy_dollar_sign:p€€ch my a**:moneybag::moneybag:
    It’s all 'bout the money
    It’s all 'bout the dun dun do do do dumb
    I don’t think it’s funny to see us fade away Meja/Douglas Carr

  4. aford says:

    Journalister er da også bevæpnet. Med kjøtthue og ryggrad som den reneste glassmanet.

    “Freeze, motherfucker! I’ve got a pen! And i’m NOT afraid to pimp it!”

    Men helt seriøst:

    Prioriteringene politiet blir pålagt er i stor grad helt på trynet, og som etat betraktet, sentralt og med Politidirektoratet inkludert, vil politiet selvfølgelig alltid være som et tveegget sverd vis-à-vis befolkningen, i beste og mest velfungerende fall. Politiet er og blir politiet.

    Men når det er sagt, i veldig mange land er folk flest bare livredde for politiet, og holder seg lengst mulig vekk fra det som i praksis ofte er rene pøbelgjenger i uniform, for hvem hverken anstendighet, eiendomsrett, lovverket generelt eller Fru Justitias blindhet overhodet eksisterer. I Norge har vi lokale politikorps som stort sett er så skvære, by the book og lite konfliktsøkende at det nærmest er rørende. Sist jeg ble taua inn (og det er faktisk ikke fordømt lenge siden heller), måtte jeg nesten klype meg i armen. Jeg tenkte i mitt stille sinn at jeg håper egentlig de klarer å være litt hardere i klypa når de skal fange islamistiske terrorister med stridserfaring i fremtiden … Sammenlignet med nesten alt man kan finne i virkelighetens verden ellers rundt om, er dagens norske politi utrolig omgjengelig og vennlig. Det er ødeleggende for imaget å innrømme det, men det er sant, så da får det være greit likevel.

  5. Money går, men ikke kall dem benjamins lenger - det blir for nært hovedbasen. Selv om det også var var navnet på Franklin.

    Forresten har jeg jo vært utsatt for tankepoliti hele livet - det er alltid “holdningen min” de plages med.

  6. INK says:

    Tilgi meg (og sikkert uten sammenlikning for øvrig), men jeg får altså så sterke assosiasjoner til Tramteaterets skurker her:

    [Randi]
    Når det gjelder å være tyst
    å ikke si et eneste knyst

    [Ronny]
    Så røper alltid gjøken oss bare fordi han
    Har lyst

    https://www.youtube.com/watch?v=rvbkK8lk9pQ

    Jeg vet ikke om du ble stoppa pga mistenkelig gjøkur på ryggen, men som jeg har antyda før, aford kan antagelig være glad for at dette ikke skjedde i den parallelle virkeligheten der INK ble snut … :policewoman: :oncoming_police_car:

  7. INK says:

    :joy: Og der ble INK målbundet. Pokker!

    Men for å gå tilbake til topic:

    Det er vel politikerne som har bestemt at politiet skal bruke kapasitet på dette.
    Jeg er egentlig ganske sjokkert over hvor mange alvorlige saker som blir henlagt, både vold, folk som forårsaker ulykker ved uvettig (og beruset) kjøring og også en god del økonomisk kriminalitet (folk litt høyt på strå slipper veldig ofte unna).

  8. Jeg har funnet at den jevne politimann hungrer etter litt vett og forstand i sin hverdag. Min erfaring er at når de har kommet over sin egen paranoia, er det fullt mulig å få til en meningsfylt dialog.
    Vanligvis har jeg noe de tror de vil ha (eller var det omvendt?) , og det hjelper jo litt.
    I det siste har jeg hatt mer med helsevesenet å gjøre, - de synes ikke at jeg har noe, de vil ha, så det er mer av en ørkenvandring.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

12 flere kommentarer

Deltakere