Oslopolitiet henla 55.448 saker i 2018, men vil etterforske dine indre følelser.

1. mars 2019

Av Kari Angelique Jaquesson.

Politiet henla 55.448 saker bare i Oslo i fjor. I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. 337 voldssaker, 437 narkotikasaker, 13 sedelighetssaker – alle med kjent gjerningsperson – er blant de 3337 sakene som er henlagt på grunn av kapasitetsproblemer.

Budskapet kan ikke sies tydeligere: «Kjør i vei, forbrytelser er vi ikke så opptatt av, vi har annet å drive med!»
Og «annet», det kan være å ta deg om du sier eller mener noe som en annen føler seg krenket over, da kommer politiet mannsterke!

Politet skal nå sette alle kluter inn mot? Følelsene dine. Det er nemlig ikke lov å hate noen, og i alle fall ikke gi uttrykk for det.
Men hva er hat egentlig, og hvordan kan en annen enn du selv vite hva du føler?
Det er ikke hva du sier eller hvordan du sier det, det er hva andre føler om det du sier, eller måten du sier det på som avgjør forbrytelsens alvorlighetsgrad. Eller hva de mener å fornemme av holdninger eller følelser i deg.

Politiets kunngjøring bør vekke oppsikt

Politiet går ut med oppfordring til publikum:

«Politiet ønsker tips om diskriminerende og hatefulle ytringer som blir publisert eller delt på internett. «
«En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.
Ytringen kan også fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen. Dette kan skje på grunn av en persons etniske opprinnelse, for eksempel hudfarge eller språk. En annen grunn kan være en persons religion eller livssyn. En tredje grunn er seksuell orientering. En fjerde grunn er nedsatt funksjonsevne. Disse fire gruppene har rett på vern etter straffeloven § 185«

Det er altså ikke bare hva du sier, men du er også ansvarlig om det du sier kan få noen andre til å føle hat eller forakt.

«I tillegg ønsker politiet tips om diskriminerende eller hatefulle ytringer rettet mot noen på bakgrunn av en persons kjønn, alder, yrke, politiske sympatier, interesser, tilhørighet, yrke, bosted eller sosial status.

Disse gruppene vernes ikke av straffeloven § 185, men kan knyttes til andre straffebud i straffeloven. Et eksempel er § 266 hensynsløs atferd.

Ser du at noen blir utsatt for dette? Da kan du tipse oss. Er dette noe som skjer med deg? Da anbefaler vi at du tar kontakt med lokalt politi. Du kan også anmelde forholdet hos dem.

Hvilket rettslig grunnlag har du?
Diskriminerende og hatefulle ytringer reguleres overordnet av ytringsfriheten nedfelt i Grunnloven § 100.

Flere norske lover setter grenser for ytringsfriheten. Eksempler på dette er straffeloven, arbeidsmiljøloven og diskrimineringslovgivningen.

Siste avsnitt er det verdt å merke seg:«Grensene mellom lovlige og ulovlige ytringer må bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Vi kan derfor ikke beskrive dem generelt her.»

Målrettet lovgivning
I flere amerikanske delstater og både i Storbrittania og Frankrike er det intens aktivitet for å sidestille motstandsytringer eller kritikk mot forbrytelsene til Israel eller personer som driver sionistisk politikk med antisemittisme slik at dette kan gi grunnlag for rettslig forfølgelse. I Frankrike er forfatter og debattant Alain Soral dømt og straffet for sine meninger. Han er en av de få som tar til orde mot den ekstremistiske sionistiske fløyen i det franske samfunnet. Han stiller det «forbudte» spørsmålet om hvor lojaliteten ligger – i Frankrike eller til Israel?
Etter at lederen for den mektige CRIF og en rekke fremtredende jødiske franskmenn, en god del med dobbelt statsborgerskap i Israel, har gått ut og angrepet de gule vestene for å være «antisemitter» , ønsker å forby dem, sier Soral. «Det er ikke de gule vestene som skal bevise at de ikke er antisemitter, det er den jødiske fløyen som må avklare om de er med eller mot folket.»

Kan man forby følelser?
Men skal det være forbudt å hate? Og, er det lov å hate visse grupper, personer, adferder, men ikke andre? Vi har allerede lover mot diskriminering, trusler, oppfordring til vold mot personer. Her finnes altså lover om «hatkriminalitet», det vil si at dersom en person er voldelig mot en person på bakgrunn av legningen til vedkommende regnes dette som en mer alvorlig forbrytelse, selv om handlingen og konsekvensene er de samme som i en annen «vanlig» legemsfornærmelse.

«En diskriminerende eller hatefull ytring er å true eller håne noen.»
heter det i meldingen fra politiet. Det kan bety at dersom noen f eks gjør narr av utseendet til en politiker så skal vedkommende kunne straffes for dette.

Transaktivister vil at også deres «kategori» skal omfattes av «hat»-lovgivningen. Med andre ord, om det står en naken mann foran meg og jeg kaller han for en mann, men han insisterer på at han er en kvinne og jeg nekter å gå med på det, skal jeg kunne tiltales som utøver av hat eller hån.

Politiavhør etter limerick
I Storbrittania har flere personer blitt innkalt til avhør hos politiet på bakgrunn av ytringer, for eksempel om at personer med penis ikke kan være en kvinne. Harry Miller delte en limerick på Twitter og ble kalt inn til politiavhør.

Limericken som Miller hadde retweeted som stilte spørsmål ved om såkalte transkvinner er kvinner. Teksten inneholdt utsagnet «Dine bryster er laget av silikon, din vagina går ingen steder.» Dette er beskrivelse av sannheten.
Politiet måtte medgi at det ikke var begått noen forbrytelse som sådan, men hendelsen ble likevel registrert som en hathendelse og mannen som hadde klaget inn limericken blir i rapporten omtalt som «offer».

Politimannen belærte Miller: «Jeg har vært på kurs og det du trenger å forstå er at du kan få et foster med en kvinnelig hjerne som utvikler mannlige kroppsdeler, og det er en transseksuell person.» Det er usant.

Firebarnsfaren ble gjort oppmerksom på etterforskningen mot ham fra medarbeidere i bedriften hans etter at disse hadde blitt kontaktet av politiet da de ønsket å komme i kontakt med ham.
Mannen som hadde klaget på tweeten hadde klart å spore opp Millers arbeidssted, til tross for at det ikke var oppgitt noen opplysninger om hverken hans fulle identitet eller arbeidssted på hans Twitterkonto.
Klagen innlevert til politiet hevdet også at Millers arbeidssted var «utrygt» for transpersoner på grunn av Millers kommentarer på sosiale medier.

Twitter driver tanke- og meningssensur – skal politiet drive med det samme?
Twitter er en av de sosiale mediene som driver hardest klappjakt på alle som ikke aksepterer transideologien. Svært mange som protesterer mot idéen om at menn kan «bli» kvinner har fått kontoen sin blokkert. Selv faktiske transpersoner som Jenn Smith og Miranda Yardley er blokkert fra Twitter. De er altså transpersoner, såkalt «non gender conforming», det vil si at de bruker klær, sminke, hårstil tradisjonelt forbeholdt kvinner, men de er begge tydelige på at de er menn. «Born male, thus always male» som Smith hadde på sin Twitterkonto. Det er nesten ingen plattformer igjen for de som protesterer mot den aggressive transideologien som spesielt den såkalte venstresiden er pådrivere for.
Det er snart kun tenketanker på høyresiden og religiøse kanaler som lar meningsmangfoldet slippe til om dette fenomenet.

Jenn Smith og Miranda Yardley er menn. Da aksepteres de ikke av transaktivister eller Twitter. Hadde de krevd å bli kalt kvinner hadde de vært akseptert.

Stevner Twitter
En av dem er journalisten Megan Murphy som har stevnet Twitter.
De anklager henne for «hatytringer», men stevningen fra Murphy viser at Twitter lyver for å fremme en bestemt politisk agenda og beskytte pedofile.
Mannen som Murphy omtalte fantaserer om å «hjelpe småpiker med å sette inn tamponger», henger inne på dametoaletter i vente på at piker skal komme inn. Denne personen blir av en eller merkelig grunn beskyttet i den grad at bare å nevne navnet hans gjør at folk blir blokkert.

Jeg har også vær utestengt fra Twitter siden 25.januar. Kontoen min er synlig for andre, men jeg har ikke tilgang til den. Her er «forbrytelsen» min: