Kina: – Venezuela er ingens bakgård

0
Nicolás Maduro var i Kina i 2018 for å sikre seg støte fra Kina og president Xi Jinping. Foto: TeleSUR

Krigshauken John Bolton, som mange kaller «USAs fungerende utenrikspresident» har forsøkt å bringe Monroedoktrinen til live igjen i forbindelse med Venezuela. I en uttalelse fra Det hvite hus 29. februar 2019 sa han:

Vi vil rette en sterk advarsel mot at utenlandske aktører utenfor den vestlige halvkula sender militære styrker til Venezuela eller noe annet sted på halvkula med det formålet å etablere eller utvide militære operasjoner. Vi vil oppfatte slike provokative handlinger som en direkte trussel mot fred og sikkerhet i regionen. Vi vil fortsette å forsvare og beskytte USAs interesser og interessene til våre partnere på den vestlige halvkula, som alle er forankret i en felles respekt for frihet, sikkerhet og lovbasert styre.

Monroedoktrinen ble formulert av president James Monroe, som 2. desember 1823 proklamerte at europeiske makter ikke lenger skulle tillates å kolonisere eller intervenere og blande seg inn i de nye selvstendige amerikanske nasjoners affærer. Doktrinen lå også under da USA under president John F. Kennedy i 1962 truet Sovjetunionen med atomkrig på grunn av de sojetiske rakettene på Cuba.

Men 1823 og 1962 er lenge siden. Bolton kan ikke gjenreise USAs imperium bare ved å mane fram denne doktrinen. Russland har ikke latt seg hindre i å sende militært personell til Venezuela på grunn av slike uttalelser. Det er gjort på invitasjon fra et sjølstendig land og er helt innenfor prinsippene i folkeretten.

Dmitrij Peskov, som er talsmann for Kreml, sa at

«de russiske soldatene i Venezuela er der på grunnlag av en avtale mellom de to landene. De truer ingen og påvirker ikke maktbalansen i regionen.»

Kina følger opp

Geng Shuang, som er talsmann for Kinas utenriksdepartement sa i en uttalelse 26. mars 2019 at

Land på den vestlige halvkula, inkludert latinamerikanske land, er alle suverene stater. De har rett til å definere sin egen utenrikspolitikk og sin egen måte å inngå gjensidig fordelaktig samarbeid med de land de måtte ønske å samarbeide med.

Geng Shuang fortsatte:

Når det gjelder krisa i Venezuela, vil vi understreke at den bare kan løses av det venezuelanske folket sjøl, og stabilitet er i interessen til Venezuela og regionen. Kina vil arbeide med det internasjonale samfunnet for å hjelpe Venezuela med å gjenopprette stabilitet så raskt som mulig. I mellomtida vil vi fortsette å fremme vennskapelig og gjesidig fordelaktig samarbeid med landene i Latin-Amerika. Latinamerikanske affærer er ikke det eksklusive anliggendet til et visst land og Latin-Amerika er heller ikke dette landets bakgård.

30. mars 2019 landet et kinesisk transportfly i Caracas med 65 tonn med hjelpesendinger til Venezuela. Det skal dreie seg om medisiner og medisinsk utstyr. I forbindelse med den massive blackouten på det venezuelanske strømnettet tidligere i mars sa en talsmann for Kinas utenriksdepartement at Kina håper at landet kan finne årsakene til at dette skjedde og at Kina på sin side gjerne vil hjelpe Venezuela og yte teknisk støtte til å få landets trømnett på fote.

Var det USA som utløste strømbruddet i Venezuela?

Høyrekreftene i Venezuela foreslo å utnytte strømutkopling for å styrte Maduros regjering

Lite trolig at Kina og Russland lar seg skremme

Både Kina og Russland har investert mye i Venezuela. Venezuela var i 2001 det første latinamerikanske landet til å opprette et strategisk utviklingssamarbeid med Kina, et forhold som i 2014 ble definert som et «omfattende strategisk partnerskap». Kina har over 800 investeringsprosjekter i Venezuela. Kina har bygd et oljeraffineri i Guangdong-provinsen for å ta imot og raffinere venezuelansk olje. Venezuela skylder Kina over 50 milliarder dollar.

Det er ingen grunn til å tro at Kina vil la seg skremme ut av landet på grunn av uttalelsene fra Bolton. Det samme gjelder Russland.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelUSA frykter Venezuelas luftforsvar
Neste artikkelSVs landsmøte støtter utbyggingen av vindkraft i Norge
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).