Fattigkasse eller nasjonal el-politikk?

13
Illustrasjon: Shutterstock

Ap åpner for støtteordninger for dem som rammes hardest av de høye strømprisene. Dette sier Jonas Gahr Støre til Aftenposten.

Støres uttalelse kommer som svar på det begynnende folkeopprøret på sosiale medier mot de ekstremt høy strømprisene. Det kravet som blir reist er å innføre en makspris på strøm på 50 øre per kilowatt. Dette kravet blir avvist av Støre. Han vil heller ha subsidier til dem som rammes hardest.

Det var tydeligvis Rødt som var først ute med å fremme kravet om støtte til dem som rammes hardest av strømprisene gjennom en økt bostøtte. Deretter er forslaget støttet av SV, og nå altså kanskje av Arbeiderpartiet.

Det er grunn til å advare mot denne kursen. Den økte strømprisen er ikke noen naturkatastrofe. Den er et resultat av en villet politikk. Dette har vår skribent Odd Handegård forklart i en rekke svært konkrete og velfunderte artikler. Han har oppsummert dem i den svært mye leste artikkelen Sammenhengene i kraftpolitikken.

Les: Strømregninga kan bli 3000 kroner høyere, og det er bare starten

Både Ap og Høyre er tilhengere av å knytte det norske strømnettet tettere til Europa og gjennom utenlandskabler importere europeiske strømpriser til Norge. Nå sier riktignok Støre at Ap vil ha en midlertidig stans i utenlandskablene, men det er bare opportunisme. Ap har støttet dem til nå, og Ap er for Acer som legger norsk energipolitikk under EUs kontroll. De nye såkalt «smarte» strømmålerne er også innført for å øke strømregninga.

De gule vestenes opprør i Frankrike viser hvilken eksplosiv kraft det kan ligge i motstanden mot et slikt regime. Det Ap vil er å prøve å dempe raseriet ved å gi penger til de fattigste.

Les om strømprisene på steigan.no.

Det å blinke ut de fattigste og gi dem penger på denne måten er et skritt tilbake i retning Fattigkassa. Alternativet er en nasjonal og solidarisk politikk som gir strømregninger som alle kan leve med. Dette er fullt ut mulig. Norge er rikt på billig strøm. Et slikt regime kan innføres i morgen gjennom de riktige politiske vedtakene. Men det krever et brudd med den EU-styrte energipolitikken til Høyre og Ap og en gjeninnføring av nasjonal kontroll over elektrisitetsforsyninga.

Dette er ingen utopi. Norge har hatt et slikt regime før, og det var Arbeiderpartiet som innførte det. Det er svært merkelig at ikke SV og Rødt ser dette i stedet for å legge seg på linja med almisser til de fattigste.

Det er kanskje på tide å finne fram de gule vestene i Norge også. De er lette å få tak i. De skal ligge i alle biler.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Støtte til “fattige” for å betale strømregninger er en dårlig løsning. Jan Herdal fra Oljekrisa oppsummerer det bra når han sier i artikkelen “Erna får strømprisen midt i fleisen”:

    “Bjørnar Moxnes og Rødt foreslår økt bostøtte for å dempe effekten av høy strømpris. Det han sier, er at den som jobber bare skal holde kjeft og betale regningen. De som ikke jobber trenger enda mer av lønna di”.

    Strømprisen består som kjent av 3 deler, kraftledd, nettleie og avgifter til Staten. Siste året er det kraftleddet som har økt mest, ca. 66% per 3.kvartal 2018 ifølge SSB. Med et hydrologisk underskudd på ca. 19 TWh siste uke ifølge NVH (ift. “normalen”), en utvikling som etter værprognosene å dømme ikke vil bedres med det første, er det grunn til å tro at lite vann og snø er den viktigste faktoren for høye kraftpriser nå (altså kraftleddet).

    Vi har hatt noen ganske billige år i Norge etter den forrige strømtoppen i de kalde vintrene 2009-10 og 2010-11. I disse “7 magre årene” for kraftprodusentene benyttet Staten anledningen til å skru avgiftsnivået kraftig oppover og det gikk under radaren for folk flest.

    Nettleia har ikke økt mye de seinere åra men her har vi et reelt behov for å oppgradere nettet på alle 3 overføringsnivåene.

    Overføringskabler til utlandet er bare èn del av bildet som er komplisert for strømprisens del. Isolert sett kunne vi fylt opp vannmagasinene nå og beordret ingen eksport, men det er ikke slik det fungerer. Dessuten har vi nettoimportert strøm hittil i 2019.
    Vi trenger utenlandskabler til å dekke import i tørre år (slik at vi slipper å holde oss med dyre termiske reservekraftverk) og eksport i våte år, spørsmålet er bare hvor mange vi trenger. Jeg mener at utbyggingen burde stanse når de 2 nye kablene som er under bygging er ferdige, dvs. fra 2021. De eksisterende og nye kablene vil være mer enn nok til å dekke kraftunderskudd i tørre år. Men jeg er redd det politiske etablissementet i Norge ikke tenker i slike nasjonale baner…

  2. Og Moxnes vil ha 20 000 innvandrere fra Mena land til hvert år, som med familieigjenforening og henteekteskap kan bli til det dobbelte. For de som kommer hit er for det aller meste økonomiske migranter som får flyktningestatus fra UDI.

    70-80% av dem kommer aldri i arbeid, men med flyktningestatus får de gratis bolig for resten av livet, og behøver ikke bekymre seg om strømregningen. Med flyktningestatus tilhører de ikke svake grupper i samfunnet, det er etniske nordmenn fra lavere sosiale lag som er det, og de må betale stømregningen selv.

  3. runeulv says:

    har ikke lenger råd til egne barn, og med mer innvandring vil lønningene gå ned ennå mer, mens boligprisene og skatten vil øke.

    Siden nordmenn ikke får barn, så kan man rettferdiggjøre ennå mer innvandring.

  4. Tror ikke nedstengningen av Ringhals 2 ved dette årets slutt og Ringhals 1 31.12.20 vil få så stor betydning for Norge annet enn at hvis svenskene opplever strømbrudd på sentralnettnivå kan det teoretisk slå ut deler av det norske strømnettet også.
    Grunnen er at overføringa fra NO1 til SE3 hvor alle atomreaktorene ligger har maks 2200 MW kapasitet og betydelig mindre når det er kaldt på det sentrale Østlandet. Uansett har vi fortsatt et stort effektoverskudd i selv i sprengkulde.

    Men hvis vi snakker priser som du er inne på må du huske at finnenes nye Olkiluoto 3 kjempereaktor (1600 MW) etter planen kommer inn på nettet omtrent når Ringhals 2 stenges. Den vil nesten gi samme effekt som R2 og R1tilsammen (ca. 17-1800 MW) men antagelig minst like stor produksjon årlig pga. høyere kapasitetsfaktor. Det som vil endre seg med de svenske atomreaktorstengningene er at eksporten fra Sverige til Finnland vil synke dramatisk mens finnene vil begynne å nærme seg selvforsynt. Samtidig må man regne med at russerne fortsatt er interesserte i å eksportere til Finnland slik at kraftflyten i Norden vil endre seg en god del, dvs. ikke så mye fra vest til øst som før men en viss utjavning.

    Men du verden, hvorfor svenskene stenger R1 og R2 er en gåte, de burde fortsatt ha 10-20 gode år foran seg. To av svenskenes problemer er at overføringskapasiteten særlig fra SE2 til SE3 (hvor halvparten av dem bor) og fra Finnland til SE3 er for lav slik at de ved sprengkulde fort kan oppleve et stort effektunderskudd i både SE3 og SE4 og avhengighet av import. Man kan jo bare si at de nærmest ber om det selv.

  5. runeulv says:

    Jeg har forsøkt å forklare flere ganger at den svenske eliten er koko, og derfor ikke tror på slik banale ting som årsak og virkning.

    Jeg vil også nevne at det er den andre ting man lærer på samfunnsøkonomi, etter sammenhengen mellom arbeid og kapital, at et felles marked betyr samme pris.

  6. SHO says:

    Takk for svar.
    Det høres ut som den nye atomreaktoren i Finland kan dempe prispresset på strøm i Sverige (i SE3). Men spørsmålet er hvor mye strømprisen vil bli dempet. Kan det tenkes at det likevel blir en liten prisøkning som slår over til Norge? (Og det planlegges vel også å bygge en ny overføringslinje fra Østfold til Sverige). Økes strømprisen i Norge med feks 3 øre tilsvarer det en økt kostnad for norsk industri på rundt 1 milliard kroner (eller noe slikt). Og denne lille prisøkning kan komme på toppen av den øvrige strømprisøkningen i Norge, og hvor mye tåler egentlig norsk industri før konkursene kommer kan man lure på.

    I disse tider hvor man er opptatt av å redusere CO2 utslipp er det rart at svenskene legger ned to atomreaktorer før levetiden tar slutt. Ganske nylig måtte svensk næringsliv kansellere investeringer på rundt 150 milliarder svenske kroner fordi det ikke lenger fantes ledig strøm tilgjengelig i Sverige. Det høres ut som Sverige skyter seg selv i foten. Men noen strømleverandører i Sverige kan jo tjene godt med penger hvis strømproduksjonen i Sverige nå synker og svenske strømpriser dermed stiger. Mulig at man i bransjen i Sverige er redd for overproduksjon av strøm i Sverige nå som Finland faser inn en ny kraftig atomreaktor.

  7. SHO, sjøl tror jeg nok at magasinstanden i de nordiske magasinene på kort sikt er den viktigste faktoren all den tid Olkiluoto 3 vil utligne tapet av R1 og R2, fram til R2 legges ned vil det endog være mer atomkraft tilgjengelig forutsatt at OL3 virkelig kommer i drift tidlig neste år. Jeg så NVEs siste ukesrapport i går, nå er det hydrologiske underskuddet i Norge økt til 22-23 TWh og det vil bli enda verre før det eventuelt blir bedre. Det er ingen tvil om at hvis det var i null eller positivt ville prisene ikke vært så høye nå.

    Industribedriftene, i hvert fall kraftkrevende industri har langsiktige prisavtaler og blir ikke berørt av kortsiktige svingninger slik som husholdningene. Det er de langsiktige trendene som er viktige for dem og spør du meg ser det ut som om vi går mot varig høyere priser, spørsmålet er bare hvor høye. Det er mulig flere privatkunder med høyt forbruk også burde velge fastprisavtaler som en forsikring, da vet man i det minste hva man har å forholde seg til.

    R1 og R2 legges ned fordi eierne ikke ser det formålstjenlig å oppgradere dem til de siste sikkerhetskravene som vil koste milliardbeløp. Jeg er ikke sikker på alt hva det dreier seg om, men tror bl.annet det er ting som at de skal tåle et direkte treff av et passasjerfly (terrorangrep). Avgjørelsen ble tatt mens strømprisene fortsatt var ganske lave, men det er nok for seint å snu nå.

    Jeg også har tenkt tanken at man har ønsket å opprettholde status quo eller forbedre prisnivået med å stenge disse reaktorene. Men alt i alt tror jeg det er liten tvil om at det er politiske beslutninger som er hovedårsaken. Man investerer ikke flere milliarder per reaktor for en ekstra “dom” e.l utenpå reaktoren som skal kunne motstå jetfly med 10-20 års gjenværende levetid og en viss usikkerhet.

  8. SHO says:

    Jeg har prøvd å følge med på debatten om datasentre og kryptovaluta.
    Produksjon av kryptovaluta høres ut som en regelrett sløsing med store mengder strøm som hverken skaper noen særlige arbeidsplasser, skatteinntekter eller eksportinntekter til vertslandet.

    Norge har nå nylig vedtatt å gå bort fra å tilby superlav strømavgift for produksjon av kryptovaluta. Sverige opprettholder (eller evt senker) sin superlave strømavgift for datasentre selv om disse produserer kryptovaluta. Resultatet av dette blir at norske produsenter av kryptovaluta nå planlegger å flytte sin produksjon av kryptovaluta fra Norge til Sverige. Et eller annet sted leste jeg at Sverige da vil komme til å importere mer strøm fra Norge som vil bli bukt av disse datasentre i Sverige. Norsk strømavgift gjelder jo bare for norske forbrukere og ikke for svenske forbrukere selv om strøm som brukes i Sverige opprinnelig kom fra Norge (?). Samme gjelder også for moms på strøm. Det høres ut som produksjon av kryptovaluta kan bli et strømsluk uten like, og skjer dette i Sverige kan det muligens forårsake en ganske stor eksport av strøm fra Norge til Sverige på litt sikt (og spesielt når den nye kraftlinjen kommer på plass mellom Østfold og Sverige).

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

5 flere kommentarer

Deltakere