Sammenhengene i kraftpolitikken

25
Langfossen i Etne er fredet og skal ikke i rør. © Etne kommune

Odd Handegård driver en side på Facebook der han kritiserer norsk energipolitikk. I dette innlegget sammenfatter han denne kritikken i 23 punkter.

Odd Handegård

Av Odd Handegård.

I hundre år har Norges vannkraftressurser tjent arbeidsliv og husstander på en fortreffelig måte. Men snart kan det være slutt på eventyret. Dette forstår vi når vi ser de store tiltakene i norsk kraftpolitikk i sammenheng, dvs. eksportkablene, vindturbinene og de «smarte» strømmålerne.

1. Norge har lenge hatt mange eksportkabler til EU og Russland. Kapasiteten er stor nok til å håndtere alle eksport- og importbehov.

2. Snart kommer tre nye kabler i tillegg (til Tyskland, England og Skottland). Minst halvparten av vår vannkraft skal eksporteres. De nye kablene vil i stor grad bestemme resten av norsk kraftpolitikk – og dine strømutgifter.

3. Eksporten vil endre Norges lille kraftoverskudd til et betydelig kraftunderskudd.

4. For å kompensere for det planlagte vannkraftkraftunderskuddet, ønsker regjeringen å bygge ut betydelige mengder med ustabil vindkraft, inntil 50 TWh. Utbyggingen vil rasere mye av norsk natur, og gi oss kraft Norge ikke trenger.

5. Nesten 50 større områder er plukket ut – halvparten skal realiseres, særlig langs kysten.

6. Vindkrafta tar ofte lange pauser – energien er ikke bare kostbar, men også svært ustabil.

7. Vindkraftutbyggingen skal særlig skje i løpet av 2020-tallet. Den varierende vindkrafta skal erstatte den vannkrafta norske husstander bruker i dag. Vannkrafta skal eksporteres. Dette er egentlig så ufattelig at de fleste av oss har problemer med å ta realitetene inn over oss.

8. Endringene fra vann til vind vil periodevis skape kaotiske tilstander i norsk kraftforsyning: Norske familier må redusere el-forbruket sitt når vinden uteblir, særlig om vinteren.

9. De som ikke tilpasser seg, vil bli straffet økonomisk.

10. For å dempe de problemene den ustabile vindkrafta skaper, har kraftbransjen installert nye «smarte» strømmålerne i de fleste hus og hytter i Norge.

11. Målerne skal i 2021 kombineres med en ny strømtariff som skal gi deg billig strøm når du ikke trenger den, og dyr strøm når du trenger den. Det kan bli middag kl. 2100 for mange og mye frysing om vinteren.

12. Dersom en «mild» økonomisk tvang ikke hjelper, planlegges mer drastiske tiltak: Større byområder skal periodevis – og på omgang – koples ut når vinden svikter. Energidirektoratet (NVE) kaller denne kriseordningen for «roterende utkopling».

13. Vannkrafta vil ikke lenger være noe alternativ for norske husstander. Den skal selges der prisen er høyest, og er derfor dømt til å «flyte fritt» til EU i samsvar med EØS-avtalen.

14. Eksportkablene og vindturbinene koster hundrevis av milliarder å bygge, men de skal ikke finansieres av «eierne», men av deg og meg via høye nettavgifter og en skyhøy strømpris.

15. En høyere strømpris i Norge, vil gi prisstigning også på andre norske forbruksvarer.

16. Bransjen og mange politikere hevder at krafteksporten og vindturbinene vil bidra til å redusere de globale klimagassutslippene – det er bare tull.

17. Halvparten av norsk vannkraft utgjør bare promiller av promiller av den fossile energien i Europa.

18. Alle vet at vårt bitte lille overskudd av vannkraft (årlig 6-7 TWh), vil gjøre vesentlig større nytte – også som klima- og miljøtiltak – i Norge enn ute i Europa.

19. Regjeringen er dessverre i ferd med å snu opp-ned på en næring som har fungerte godt i 100 år, og det er DU som får alle ulempene.

20. Vindkraftutbyggingen og eksportkablene er grunnleggende ulønnsomme. Norge taper penger på begge deler.

21. Når bransjen likevel hevder det motsatte, skyldes det subsidier, gunstige finansieringsordninger og forventninger om en skyhøy overpris på strømmen til norske strømkunder (når de nye kablene er i drift).

22. Som takk for at den norske befolkningen finansierer eksportkablene og vindturbinene med høye nettavgifter, skal Ola og Kari i tillegg «honoreres» med dobbel eller trippel strømpris. Da skjønner vi hva begrepet «smarte» strømmålere betyr.

23. Norge trenger ikke flere eksportkabler. Vi trenger heller ikke flere vindturbiner. Og vi trenger ikke de «smarte» strømmålerne.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Et av kjerneproblemene er at noen ønsker å plyndre landet og høste superprofitt ved å selge billig norsk strøm til utlandet hvor strømprisen er mye høyere enn i Norge.

    Om noen år risikerer Norge å bli stilt overfor flere store omstillinger:
    -Til tiden etter oljeeventyret (enten ved at det blir vanskelig å selge olje og evt gass på markedet, eller ved at Norge går tomt for billig olje, dvs olje til en pris under 100 dollar fatet, det moderne industrisamfunn er avhengig av at energien ikke er for dyr).
    -Omstilling til tiden etter at smelteverk og kraftkrevende industri har blitt lagt ned i Norge og hvor strømmen isteden selges til høystbydende i det europeiske markedet.
    -På et eller annet tidspunkt vil ikke Norge lenger være selvforsynt med (billig) olje, drivstoff må importeres fra utlandet til en ganske høy pris. Det blir nødvendig med omstilling til transport drevet av andre energikilder enn av fossil energi.

    Det høres ut som Norge risikerer å måtte omstille seg til fattigdom, til på ny å bli en del av Europas fattighjørne.

    -Omstillingen til framtiden forverres av at oljevirksomheten har en tendens til å presse opp norsk vekslingskurs. Bransjer utenom oljerealtert virksomhet risikerer å ville slite.
    -Samtidig presser eskportkabler/linjer opp strømprisen (og man kan feks lure på hvilket press det blir på strømprisen i Norge når Sverige evt stenger ned sine atomkraftverk).
    -Samtidig ser vi nå at det foregår en stadig overflytting av godstransport fra bane til bil i Norge (altså feil vei, det skjer muligens pga EØS-direktiver). Regjeringen har nå nylig blitt advart fra flere hold om at norsk godtransport på bane er i ferd med å bryte helt sammen.

  2. Dette med kraftpolitikk har både med kraft (teknikk) og politikk å gjøre. Svært få forstår seg på noen av delene, når dette blandes blir de fleste helt satt ut!

    Teknisk sett, bør vi ha mange kraftkabler til utlandet. Da kan vi kjøpe og selge. Det er slike aktiviteter som holder samfunnet i gang. Norge har sine store komperative fortrinn her. Vi kan lagre store mengder med energi, kjøpe det billig, og selge det dyrt. Her er det store muligheter, hvis ikke politikerne suller det bort.

    Noen liker vindmøller, andre ikke. Vi kan bygge store vindmølleparker til havs, hvor ingen er beheftet med det.

    Så må vi regne på det. Er det mere lønnsomt for Norge å satse på Thorium-kraftverk? Det er noe vi bør tenke på.

    Oljeindustrien vil vi alltid ha. Selv om vi får elektriske biler og fly. (Men energien må jo komme fra et sted?) Det som mange ikke tenker på er at råvarene for industrien kommer fra olje og gass. Stenger vi det, stenger vi også all industri. Er det det vi vil?

  3. Med mitt ‘svar’ mener jeg at du bare tuller [- årsak: ukjent.] :sunglasses:

  4. SHO says:

    Bygging av utenlandskabler har flere effekter, både postitive og negative. Men man må regne på totalen av summen av alle disse effekter, man kan ikke bare se seg blind på en enkelt effekt .

    Bygging av noen flere nye strømkabler til utlandet vil lett kunne øke strømprisen med feks 3 øre pr kWh i Norge. For norsk industri vil dette bety en ekstra årlig kostnad på rundt 1 milliard kroner (i tillegg til økte utgifter for husholdningene). I tillegg vil sentralnettet også bli oppgradert og nettleien vil øke. Hydro frykter for fremtiden til flere av sine smelteverk. Økt strømpris og økt nettleie vil lett kunne føre til konkurser for flere smelteverk her i landet. Det skal ikke så mange nye kabler til før dette skjer. Bare det at CO2 avgiften i utlandet har økt har ført til økt strømpris også i Norge. Utenlandskablene fører til at økning av strømprisen i utlandet forplanter seg videre til Norge.

    Man kunne kanskje ha tenkt seg en løsning hvor det var mulig å subsidiere smelteverkene, men dette er ikke mulig innenfor EØS. Man kunne kanskje også ha tenkt seg en løsning hvor det ble innført eksportavgift på eksport av strøm fra Norge for å redusere eksportvolumet av strøm, men noe slikt vil heller ikke være tillatt innenfor EØS.
    EU/EØS-systemet har sine regler som det ikke er mulig å bryte.

    Selv om nye utenlandskabler fører til visse gevinster så fører de også til økonomiske tap når smelteverk og annen kraftkrevende industri i Norge må redusere sin virksomhet eller legges ned. På sikt risikerer vi at strømprisen i Norge kan bli fordoblet eller tredoblet pga alle nye fremtidige utenlandskabler (og også pga økt CO2 avgift i utlandet og evt pga strømmangel i Sverige når atomkraftverkene der evt stenges ned).

    Norge vil ha større nytte av å bruke strømmen innenlands enn å eksportere denne. Eksempel: Strøm til feks 1 million kroner kan eksporteres og selges i utlandet for trolig 2 millioner kroner. Men brukes denne strømmen derimot i Norge (feks til aluminiums produksjon og til produksjon av bildeler) vil eksportverdien av disse produkter beløpe seg til rundt 6 millioner kroner. Befolkningen i Norge får mer igjen ved å bruke strømmen til produksjon enn til ren strømeksport. (Men selvfølgelig noen personer/grupper vil få stor fortjeneste/profitt ved å selge strømmen direkte til utlandet fremfor at den brukes i landet). Hele poenget er at det er generelt mer lønnsomt for et land å prosessere/bearbeide råvarer enn å eksportere ubearbeidete råvarer.

    Med oljeindustrien er det litt annerledes, pga det store volumet av olje og gass så har Norge klart å gå med veldig store eksportoverskudd uten at oljen og gassen bearbeides videre i landet. På sikt kan dette bli annerledes, da kan det vise seg mer lønnsomt å bruke olje og gass til fremstilling av slikt som kjemikalier, plast etc i Norge før produktene eksporteres. Fram til nå har dette vært problematisk fordi den store oljevirksomheten har drevet opp norsk vekslingskurs og norsk kotsnadsnivå slik at annen virksomhet utenom oljeutvinningen sliter med lønnsomheten.

  5. Johnny says:

    NEI, det finnes ingen god teknologi for å lagre store mengder energi, det beste vi har i dag er vannkraftmagasin, men når magasinet er fullt så renner det over! Når magasinene er fulle er energi en “ferskvare”, du må bruke den med en gang, ellers går den tapt.

    Den elektriske energien vi kjøper fra utlandet er ferskvare, den kan ikke lagres!

  6. SHO says:

    E24 har i dag en nyhet om at en svakere norsk krone (og/eller en sterkere euro) vil kunne føre til dyrere strøm i Norge i 2019. Vanligvis er det slikt at en svakere krone vil hjelpe norsk eksportindustri ved å øke industriens konkurranseevne i det utenlandske markedet. Men i en situasjon hvor det er mange utenlandskabler vil denne effekten altså bli mindre fordi utenlandsk strømpris importeres via utenlandskablene. (Svakere norsk krone vil i utgangspunktet bety at prisdifferansen mellom norsk og utenlandsk strømpris øker inntil at den norske strømprisen blir presset oppover av markedsmekanismene).
    Dette betyr at graden av markedsdiktatur i Norge vil øke i takt med at antall utenlandskabler/linjer øker.

  7. Hva er det som bestemmer prisen på kraft i Norge? Så vidt jeg husker, er produksjonsprisen på vannkraft i Norge rundt 27 øre pr KWh.

    Å høre på sjefen til en kraftleverandør i Norge vil si å høre på deres interesser. Hva er de? Jo, selvfølgelig at prisen på kraft skal bli dyrest mulig slik at de kan få sine bonuser. Er ikke det opplagt?

    Samhandelen med kraft til utlandet må reguleres politisk slik at vi i Norge tjener penger på det, samtidig som ikke prisen stiger for norske forbrukere. Det er mulig hvis bare politikere kjenner sin besøkelsestid. De trenger større kunnskaper!

    Må jeg gå inn i politikken for å gi de det?..:grinning:

    Det å høre på økonomer er alltid farlig. De vil alltid mæle sin egen kake, spesielt når de har eierinteresser, slik som i din vedlagte link. Hør heller på ingeniører. De kan komme med fakta!

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

15 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

25 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.