Hvilken rolle spilte Institute for Statecraft i Skripal-saka?

0
En stund var mediene overfylt av Skripal-saka. Konklusjonene hang løst. Bevis ble ikke framlagt. Og så: den store tausheten.

Ei gruppe som kaller seg Cyberguerilla har dumpet en ny bunke hemmelige dokumenter på internett. Blant disse dokumentene finnes en rekke som er svært avslørende for britiske etterretning og det såkalte Institute for Statecraft. En del av dokumentene kan peke i retning av at dette «instituttet» også har spilt en rolle i den desinformasjonskampanjen som kalles Skripal-saka.

Poenget med den svært usannsynlige Skripal-saka er å utløse en serie med sanksjoner mot Russland. Forslagene til sanksjoner ble lagt fram av Victor Madeira i Institute for Statecraft (IfS) allerede i 2015, og de finnes her. Omtrent på samme tid ble sjefen for IfS, Chris Donnelly utnevnt til æresoberst i Specialist Group Military Intelligence (SGMI) og han fikk i oppgave å rekruttere flere til sin militære etterretningsgruppe.

I oktober 2016 møtte han nylig avgåtte general Sir Richard Barrons og de diskuterte hvordan Storbritannia skulle forberede seg til en framtidig krig mot Russland og/eller Kina. Referatet fra denne samtalen finnes her og bør egentlig leses i sin helhet siden det er en så avslørende framstilling av tenkemåten og forslagene til disse menneskene. Barrons og Donnelly var enige om at britiske myndigheter ikke er klare for å forstå disse konfliktene slik de gjør, og at det derfor er et behov for å «endre gruppetenkninga i Whitehall». Hvordan skal man så få rystet regjeringa og offentligheten tilstrekkelig? Donnelly skriver i referatet:

So, if no catastrophe happens to wake people up and demand a response, then we need to find a way to get the core of government to realise the problem and take it out of the political space.
We will need to impose changes over the heads of vested interests. NB We did this in the 1930s
My conclusion is that it is we who must either generate the debate or wait for something dreadful to happen to shock us into action.

De mente det trengtes et sjokk eller en fryktelig hendelse som kunne ryste politikerne og allmennheten tilstrekkelig til å kreve tiltak.

Noen sørget for at de fikk en slik hendelse, nemlig Skripal-saka. Og IfS lanserte da «operasjon Iris». Notatet finnes her. Og det går fram at IfS ville overvåke og søke å styre sosiale medier i denne saka. De klager over at noen medier ikke kjøpte den offisielle versjonen med en gang. Og de klager på det de kaller «apati» i befolkninga både i Tyskland og Frankrike, nemlig i form av at de ikke tok åtet og ikke lot seg hisse opp slik de skulle. Derimot er de i hovedsak fornøyde med at main stream media skrev det de burde skrive:

Research indicates that UK mainstream media in the form of national TV networks and their associated social media accounts have, in general, reported the news accurately in relation to both
events that have occurred and statements made by senior figures involved in the aftermath.

Pavlovs hunder lystrer signalene slik de skal, altså.

Andy Pryce fra Institute forStatecraft, og leder for contrainformasjons- og mediaavsdelinga i det britiske utenriksdepartementet sendte så et brev der han oppsummerte problemene både med Skripal-saka og White Helmets i Syria. Brevet finnes her. Brevet nevner også en angivelig ekspert på kjemiske våpen ved navn Dan Kaszeta. Han er ikke ekspert på kjemiske våpen, men på krisehåndtering, og han begynte å skrive artikler om Skripal-saka, betalt av Institute for Statecraft.

Les også tidligere ambassadør Craig Murrays artikkel om dette på hans blogg.

Dokumentene som er lekket av Cyberguerilla er sannsynligvis ekte, og ingen har til nå forsøkt å betvile at de er det. De tegner en skisse av flere desinformasjonskampanjer og de holdningene som ligger bak dem. Vi, de apatiske og sløve massene, skal bringes til å godta krigsforberedelsene og aggresjonen mot Russland. Og begriper vi det ikke på annen måte, så er det mulig å utløse «hendelser» som vil få oss til å forstå «at vi allerede er i krig», slik Chris Donnelly i Institute for Statecraft sier. Dokumentene viser at IfS har hatt en tjukk finger med i å bruke Skripal-affæren til dette formålet. Om de har vært mer aktive enn som så, er ikke godt å si, men det kan jo ikke utelukkes.

Les om Skripal-saka på steigan.no.

Les om Institute for Statecraft:

Institute for Statecraft: – Vi er allerede i krig

Penner til salgs. Norske påvirkningsagenter.

Atlanterhavskomiteen er SVÆRT sparsomme med sannheten

Forrige artikkelNorske medier og Integrity Initiative – den talende tausheten
Neste artikkelMedisinmangelen i Norge større enn noen gang. Vi er prisgitt tre internasjonale giganter.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).