Russland og det kurdiske SDF diskuterer den syriske hærens overtakelse av den militære kontrollen

0
Det kurdiskdominerte SDF er væpnet, forsynt og betalt av USA. Nå forsvinner sannsynligvis den militære beskyttelsen fra USA. Hva da?

President Donald Trumps beslutning om å trekke USAs styrker ut av Syria raskt har allerede ført til store endringer på det strategiske kartet i Midtøsten. Det har plutselig gått opp for det kurdiskdominerte SDF at de har basert strategien sin på illusjonen om at USA vil hjelpe dem til å opprettholde sin egen føderasjon. Når USA trekker seg ut viser det seg at SDF aldri var noe mer for amerikanerne enn et nyttig redskap, så lenge det varte. SDF-talspersoner sier til Fox News at de er sjokkerte og redde, at de trodde de ville stå sammen med USA, men at de nå er redde for å bli valset ned av Tyrkia.

Joost Hiltermann, som er programdirektør i Midtøsten for den Soros-finansierte International Crisis Group, sier at SDF nå er totalt uten forhandlingskort og han håper på at USA vil forhandle med den syriske regjeringa om en avtale som sikrer den syriske hæren kontroll over området øst for Eufrat men som samtidig gir kurderne en form for autonomi.

Men det er andre maktforhold i Midtøsten nå. Det er ikke USA som åpner forhandlinger for SDF/YPG. Det er Russland. Kurdistan24 skriver på basis av ei melding fra enmannsbyrået Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) at en delegasjon fra SDF er ankommet Moskva for å diskutere det som reelt blir den syriske hærens overtakelse av Nordøst-Syria. Temaet for møtene skal være at russerne har tilbudt å sørge for at den syriske hæren overtar grenseposisjonene mot Tyrkia slik at kurderne ikke skal behøve å frykte en invasjon fra nord.

Ifølge den kurdiske nettavisa har SDF krevd at Russland sørger for at det er den syriske hæren og ikke de iranskstøttede styrkene som overtar kontrollen. Ilham Ahmed, som er en av lederne for Syrian Democratic Council (SDC), sier at «alle piler nå peker mot Moskva for å få en forhandlingsløsning.

Maxwell B. Markusen, som er forsker ved Center for Strategic and International Studies (CSIS), sier til Kurdistan24 at Russland nå er kurdernes beste sjanse for å overleve.

Markusen mener at en forhandlingsløsning med Russland og Assad-regimet vil sannsynligvis ikke gi kurderne den samme graden av autonomi som de hadde under USA-koalisjonen, men at den vil være en forbedring fra hva som var situasjonen før krigen.

Kommentar:

På steigan.no har vi gjentatte ganger pekt på at kurdernes eneste realistiske mulighet er å søke en forhandlingsløsning med den syriske regjeringa. Ideen om en føderasjon under beskyttelse av en USA-basert flyforbudssone har i beste fall vært en illusjon og i verste fall vært ei linje for den strake veien til ragnarok. Krigshaukene i Washington og Jerusalem har tenkt seg å bruke Nordøst-Syria som plattform for å lansere den krigen mot Iran som de drømmer så intenst om. I en slik krig ville kurderne bli intet annet enn kanonføde.

Trumps vedtak om å erklære seier og trekke seg ut har avslørt SDFs ønsketenkning og den har avslørt at det aldri var kurderne som hadde kontrollen over Nordøst-Syria. De har vært infanteri for USA-koalisjonen. Når USA trekker seg ut står de der uten den beskyttelsen. Vedtaket avslører også USAs «tilstedeværelse» for det den hele tida har vært, nemlig en ulovlig okkupasjon.

USA-koalisjonen har tapt krigen mot Syria på tross av at de har brukt alle oljediktaturene, milliarder av dollar, millioner av tonn med våpen og ammunisjon og har ført en fullstendig hensynsløs krig mot Syria og det syriske folket. I denne krigen har Norge vært en trofast og svært gavmild alliert med USA-koalisjonen og ders jihadistiske leiesoldater.

Krigen i Syria har aldri dreid seg om noe «opprør» eller noen «revolusjon». Det er en ulovlig, folkerettsstridig intervensjonskrig, og det er blitt en «verdenskrig i landformat» ved at de fleste stormaktene deltar på en eller annen måte og leiesoldater fra over 100 land er engasjert. Denne krigen kunne aldri ha pågått lenger enn annen verdenskrig hvis den ikka hadde vært finansiert og væpnet av land som Saudi-Arabia, Qatar, Emiratene, Tyrkia, europeiske makter og USA.

Nå finnes det et berettighet håp om at det er mulig å se slutten på denne krigen, til tross for at Frankrikes president Emmanuel Macron, det svenske Vänsterpartiets leder Jonas Sjöstedt og andre i det systemlojale venstre helst hadde sett at krigen kunne fortsette.

Dette er noe alle virkelige venner av fred bør glede seg over. Kanskje får folket i Syria endelig en velfortjent julegave.

Les også: Er det ikke på tide å ta inn over seg hva Syria-krigen egentlig er?

Forrige artikkelMattis’ avgang – norske medier marsjerer i takt
Neste artikkelMacron innbiller seg at Frankrike fortsatt er en stormakt
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).