Qatar trekker seg fra OPEC – hva vil det si?

0
Doha skyline, Qatar (qatarnews.com)

Oljediktaturet Qatar trekker seg fra organisasjonen av oljeproduserende land, OPEC med virkning fra nyttår. E24 skriver:

«Energiminister Saad Sherida al-Kaabi kunngjorde nyheten på en pressekonferanse i Doha mandag morgen.

Al-Kaabi uttalte mandag at beslutningen er et resultat av Qatars ønske om å fokusere på landets planer om å videreutvikle og øke sin LNG-produksjon fra det nåværende nivået til 110 millioner tonn i året de neste årene.»

Qatars andel av OPECs oljeproduksjon har de siste årene ligget i underkant av 2 prosent, så isolert sett er det ikke en stor avskalling. Saudi-Arabia er den største oljeprodusenten i OPEC med Irak og Iran på plassene etter. Saudi-Arabias andel er ca. 16 prosent.

Men splittelsen er likevel viktig. Saudi-Arabia har bokstavelig talt prøvd å knuse Qatar gjennom en omfattende embargo, og Qatar har søkt støtte hos Tyrkia og Iran. De to landene er begge rivaler av Saudi-Arabia. Irak er en slags alliert med Iran, og i bakgrunnen står Russland. Qatar har kjøpt seg inn i den russiske oljegiganten Rosneft og Rosneft har åpnet kontor i Doha.

Venezuela er OPECs sjette største oljeprodusent, og har verdens største påviste ressurser. Landet er alliert med Russland, som er en stor oljeprodusent, men som står utenfor OPEC. Dermed kan det tegne seg konturene av en motpol til det saudiarabisk-dominerte oljekartellet.

Qatar har etablert et samarbeid med Kina der landet selger sin olje til kineserne for yuan renminbi. Iran, Russland og Venezuela er allerede effektivt ute av dollaren når det gjelder oljesalg.

Qatars utmarsj av OPEC er opplagt et slag mot Saudi-Arabia, men den kan også bidra til en mer massiv allianse mot petrodollaren og etableringa av et nytt internasjonalt handelssystem for olje. Dette utfordrer i høyeste grad USAs hegemoni.

 

Les også:

Petroyuan lansert med et brak – er petrodollarens tid over?

Petrodollarsystemet smuldrer opp innenfra og utfordres utenfra

Adjø til petrodollar: Qatar satser på yuan renminbi

 

 

Forrige artikkelSvein Ludvigsens ugjerninger
Neste artikkelDe gule vestene skaper panikk i den franske regjeringa
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).