– Krigen i Kongo er ikke en etnisk krig eller en religiøs krig. Det er en krig over ressurser.

0
Småunger ned til fire år jobber med å sortere den giftige koboltmalmen i Kongo.

Den enorme etterspørselen etter billige elbiler og smarttelefoner har store menneskelige konsekvenser i Kongo, sier fredsprisvinner Denis Mukwege. Han frykter det kan føre til mer konflikt i hjemlandet. Dette skriver NRK,
og fortsetter:

«– Vi har alle produkter i lommene våre, som er resultat av plyndring. Så vi har alle et ansvar, sier Denis Mukwege.

Dagen før han blir tildelt Nobels fredspris sammen med Nadia Murad i Oslo, tok han et kraftig oppgjør med dagens elbiler, smarttelefoner og andre produkter som bruker mineraler fra Kongo.

Salget av elbiler øker kraftig i flere deler av verden – og Norge og Oslo leder an. I november var hele 40 prosent av nybilsalget i Norge, elektriske biler.

Men mange av disse bilene kommer med en stor kostnad for Kongo, sier fredsprisvinneren.»

Kommentar:

Det er sjelden det kommer en så klar innsikt fra en nobelprisvinner, men Mukwege har naturligvis rett. Når vi nå kommer til å få se og høre forferdelige historier om voldtektekter, drap og mishandling av kvinner og barn (og menn, for den del), så bør vi huske disse ordene. Drapene utføres av grusomme kriminelle ikke minst i Kongo. Men de er et ledd i en krig om Kongos ressurser der multinasjonale selskaper står øverst i pyramiden og er de virkelige profitørene.

Vi publiserte en artikkel av Av Gerhard Miksche i 2017 under tittelen Blodstänkta batterierom nettopp forholdet mellom vestlig teknologisk industri og forbrytelsene i Kongo. Han skrev:

«Under tiden har på kobolt rik kopparmalm producerats i Katanga med bronsåldersmetoder för gruvjätten Glencores räkning. Amnesty International beskyller bl a det franska bilföretaget Renault för att försörja sig med kobolt från kongolesiska gruvor där barnarbete är vanligt. Enligt Amnesty använder sig även Microsoft och Daimler av samma källa, dock inte Apple och BMW.

Det är inte fel att tala om att batterierna är blodbestänkta.  Dels av tiotusentals barn som sägs arbeta i gruvorna och varav många dör eller lemlästas, dels av de ständiga strider som pågår i området. Enligt en rapport från FN har människorättskränkningar ökat med 30 % enbart från 2015 till 2016. I Kasai upptäcktes nyligen tre massgravar med kvarlevorna av ett hundratal av kongolesiska säkerhetsstyrkor slaktade människor.

Det måste väl kännas skönt att värja miljön genom att köra en Tesla, eller hur?»

Les: Miljøteknologi basert på barnearbeid

Det er imperialismen og de multinasjonale selskapenes utplyndirng som er årsaken

Bénédicte Kumbi Ndjoko, kvinne fra Kongo og skarp analytiker. Hun er en prisbelønt journalist fra Kongo, og sier i et intervju vi har publisert:

«Lidelse bør inspirere medfølelse, men medfølelse bør inspirere til ettertanke. Er personen som ser på et lidende menneske i stand til å spørre seg selv om han eller hun ikke på en eller annen måte er involvert i lidelsen? Greier han eller hun å forstå årsakene til forbrytelsene som begås mot offeret? Og forstår han eller hun de politiske implikasjonene som følger av disse handlingene? Hvis vi bare ser på det kongolesiske folks lidelse, vil vi ikke greie å ta fatt i særtrekk og årsaker. Det vil ikke være annerledes enn de deprimerende og fatalistiske bildene som har formet inntrykket av Afrika i folks hoder. Vi må analysere vestlige regjeringers imperialistiske aggresjon mot Kongo og Afrika som helhet.»

Så snakk om lidelsene, vis empati, men prøv også å forstå hvorfor dette skjer og hva som er drivkreftene bak. De angivelig så miljøvennlige elbilene har blod fra Kongo i batteriene. Og vi er innbyggere i et land som er med på utplyndringa av Afrika. Oljefondet er for eksempel en av de store eierne i Glencore med ca 2,5 prosent av aksjene. Fondet er også involvert i en rekke av de andre selskapene som plyndrer Kongo og andre afrikanske land.

Raner ressursene og driver folk på flukt

Fra naturens side er Kongo et av de rikeste landene i verden, mye rikere enn hele EU. Men når det samtidig også er et av de fattigste, skyldes det at det aldri har fått lov til å ta hånd om disse ressursene. De kongolesiske lederne som prøvde å gjøre det, ble myrdet av Vestens agenter. Krigene for å plyndre Kongo og andre afrikanske land driver millioner på flukt. Og imperialismen ønsker også å sikre seg seg også det som for den er den beste menneskelige råvaren. Gjennom den nye migrasjonspakten til FN skal de som egner seg best av de fordrevne bli lavtlønnsarbeidere i Vesten og på den måten skal man tappe Afrika for forutsetningene for å kunne stå på egne bein. 

Den som ikke ser sammenhengen mellom vold mot kvinner og barn, krig, plyndring og massemigrasjon bør finne seg noe annet å gjøre enn å hylle fredsprisvinner Denis Mukwege.

Forrige artikkelAtlantic Council advarer mot steigan.no
Neste artikkelLedende konservativ politiker i Storbritannia vil true irene med matmangel
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).