Kina sender ubemannet romskip til månen

5
Landingsfartøyet til den kinesiske Chang'e 4. Kilde: CNSA


Ved hjelp av en rakett som bærer navnet «Den lange marsjen» ble romfartøyet Chang’e4 – «månegudinnen» – 7. desember 2018 sendt ut på sin ferd for å lande på månens bakside.

 Månens bakside har værtkartlagt tidligere, men hvis Kina lykkes i å lande Chang’e slik at den kan være aktiv og utføre sitt oppdrag, er det første gang i romfartshistorien. Reisen til månen vil ta fire døgn. Etter det skal romfartøyet bruke tre uker i bane rundt månen før landingsfartøyet som har med seg et lite kjøretøy, en romsonde, etter planen skal gjennomføre en mjuk landing. Landinga skal skje ved noe som kalles Von Karman-krateret omkring årsskiftet.

Det er ikke første gang Kina sender en romsonde til månen. Forrige gang var i 2013 da Chang’e3 brakte med seg roveren Yutu, eller«jadekaninen». Yutu var operativ fram til 2016 og sendte en stor mengde høyoppløselige bilder tilbake til jorda og jorda også viktige oppdagelser fra måneoverflaten.

Kommunikasjonen med et fartøy på baksida av månen ville ha vært vanskelig hvis ikke Kina på forhånd hadde sendt ut satelitten Queqiao,som går i bane rundt månen og vil kunne sende signaler fram og tilbake mellom månens bakside og jorda. Både Sverige og Tyskland har levert instrumenter tilChang’e 4, mens Nederland har bidratt til Queqiao.

Denne ekspedisjonen er ett skritt videre i et måneutforskingsprogram som omfatter Chang’e-5,for å utforske månens framside. Det er også en Chang’e-6,som vil forsøke å lande og komme tilbake igjen. Etter det finnes Chang’e7 og ytterligere prosjekter. Kina utvikler sterkere bæreraketter beregnetpå å sende større fartøyer til månen, også bemannede romskip. Det finnes også planerom å opprette en ubemannet eller bemannet stasjon på månen. Det er også planlagt en ferd med et ubemannet fartøy til mars i 2020.

Prinsippskisse av en kinesisk romstasjon

Kina er med andre ord på god vei til å bli leder i kappløpet mot månen og også på dette området å stille USA i skyggen. Dette viser igjen hvor dødfødt det er at Donald Trump og hans regjering prøver å hindre Kina i å gå inn iden høyteknologiske fasen som kalles «Made in China 2025». Kina er allerede langt inne i den høyteknologiske fasen, og det eneste som eventuelt kunne hindre landet i å nå neste nivå er en kjernefysisk krig. På mange felter innen forskning og utvikling har Kina allerede gått forbi USA, dette gjelder særlig naturfagene. Innen fysikk og astronomi ble det for eksempel publisert 30 prosent flere vitenskapelige artikler i 2017 i Kina enn i USA.

Dersom en slik katastrofe ikke inntreffer og setter jorda tilbake fra måneferder til steinaldernivå, kan vi vente oss mange nye og interessante prosjekter fra Midtens rike.

– Kina blir en ledende forskningsnasjon

Kina med en million patentsøknader på ett år

Klikk her for å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Det er ikke mer enn noen måneder siden at jeg fulgte livesending fra ISS og på bakken i USA, da amerikanerne feiret at de endelig klarte å komme seg opp og koble seg på og få folk opp til romstasjonen ved egen hjelp for første gang på lange tider, etter å ha vært henvist til å måtte haike med russerne og kineserne i årevis.

  2. AnneBrit says:

    Dette kappløpet, er først og fremst et propaganda-løp. Ingen har landet på månen. Ingen kommer til å gjøre det.

  3. aford says:

    Ok, men da vet vi i hvert fall at Russland, p.t. v/ Vladimir Putins administrasjon er, og i minst 50 år har vært en 100% fortrolig partner i en propagandaaksjon og konspirasjon mot resten av verden. For hvis ikke amerikanerne dro til månen en håndfull ganger mellom 1969 og 1972, ville vel alltids russerne fortalt oss det snart. Hele ROSCOSMOS satt ikke hjemme og plukka seg mellom tærne den dagen Apollo 11 gikk til værs.

  4. AnneBrit says:

    Nei, de satt vel klistra til TV-skjermen, som de fleste andre, og følte seg temmelig slått, tipper jeg.

  5. aford says:

    Njaaa … de fanget nok opp litt mer signaler enn bare de offisielle, kommersielle TV-sendingene fra Florida. De fulgte selvfølgelig de første måneferdene i sanntid så godt de klarte, altså etter aller beste, tekniske evne med alt de rådde over. Og det var jo ikke steinalder sammenlignet med USAs teknologi heller – det er jo forutsetningen for at de som kjent var før USA med flere store romfartsgjennombrudd på den tiden, og at det kunne foregå noe kappløp overhodet.

    Og dersom russerne hadde registrert noe som helst avvik fra hva NASA fortløpende rapporterte og beregnet, noe som viste at NASA var i gang med en gedigen bløff, ikke en reéll, bemannet og vellykket månelanding, ville dette både vært alldeles strålende nyheter som bekreftelse på fortsatt russisk forsprang i rommet, og dessuten et så gedigent propagandamessig scoop og ydmykende tatt-med-buksa-nede-tilfelle av generell troverdighetspulverisering at de selvfølgelig aldri ville ventet femti år eller mer med å bruke noe sånt.

    Jeg har ikke sett på denne videoen enda, men skal gi den et forsøk snart. Men sånn ellers, så har jeg sett temmelig mange om både månelandingsfornektelse, og for den saks skyld: Om flat jord-konseptet. Men du er vel kanskje ikke blitt fullt avansert enda. Jeg har en håndfull venner privat som i årevis har jobbet med saken, men ingen av dem har så langt vært i nærheten av å få meg i tvil om hvorvidt det har vært mennesker på månen. Jeg skal som sagt starte filmen du lenker til, men utenom i det (for meg foreløpig helt usannsynlige) tilfellet at jeg endelig skulle se (studio)lyset og faktisk bli enig med dere, kan jeg si på forhånd at noen lengre diskusjon etterpå, med ambisjon om å forsøke å restarte systemet ditt og håpe at du avsverger pensum ved Youtube-universitetet, blir ikke aktuelt fra min side, og det er du også antagelig godt fornøyd med. Du har utvilsomt hørt alle argumentene før, du også.

    Ok, nå har jeg fylt koppen og rulla røyken: Rull film!

    Edit:
    Oh btw, dette her er jenta si, skjønner du: Margaret Hamilton, 33 år gammel i 1969, og leder for MIT-teamet som sto for utviklingen av dataprogramvaren som ble brukt i Apolloprosjektet. Hun er også opphavskvinnen til begrepet “software engineering” som sådan. Et aldri så lite geni der, alt-så.

    Margaret_Hamilton
    Margaret Hamilton, Director of the Software Engineering Division of the MIT Instrumentation Laboratory

    Bunken med utskrift på gammeldags trekkspill-datapapir er samlede verker; alt som skulle til av kode for onboard og ekstern flight control for å få Saturn-rakettene til månen står der. For den som har det minste begrep om antall linjer kode, og hvor mye papir som går med for å printe det ut når man ser på selv de minste, små fillefunksjoner i dagens moderne databehandlingssystemer, er det forsåvidt litt uvirkelig at den beskjedne bunken til a’Margaret her var alt den like beskjedne hardwaren, med sin like mikroskopiske regnekraft hadde å tygge på på vei til månen. Men vi tror på det for dét, gitt! Tilgi oss vår naive glede over å bli rundlurt. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg sagt at dere bare er misunnelige fordi dere ikke får kjøre romfartøy og besøke andre steder enn jorda sjøl, og da synes dere bare ikke at noen andre har gjort det heller, men jeg har forstått at det er slik, merkelig nok, at ikke alle egentlig har spesielt lyst til det, så da vet jeg sannelig ikke. Men sunn skepsis turned bad, det er hva jeg tror.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere