Kina sender ubemannet romskip til månen

0
Landingsfartøyet til den kinesiske Chang'e 4. Kilde: CNSA


Ved hjelp av en rakett som bærer navnet «Den lange marsjen» ble romfartøyet Chang’e4 – «månegudinnen» – 7. desember 2018 sendt ut på sin ferd for å lande på månens bakside.

 Månens bakside har værtkartlagt tidligere, men hvis Kina lykkes i å lande Chang’e slik at den kan være aktiv og utføre sitt oppdrag, er det første gang i romfartshistorien. Reisen til månen vil ta fire døgn. Etter det skal romfartøyet bruke tre uker i bane rundt månen før landingsfartøyet som har med seg et lite kjøretøy, en romsonde, etter planen skal gjennomføre en mjuk landing. Landinga skal skje ved noe som kalles Von Karman-krateret omkring årsskiftet.

Det er ikke første gang Kina sender en romsonde til månen. Forrige gang var i 2013 da Chang’e3 brakte med seg roveren Yutu, eller«jadekaninen». Yutu var operativ fram til 2016 og sendte en stor mengde høyoppløselige bilder tilbake til jorda og jorda også viktige oppdagelser fra måneoverflaten.

Kommunikasjonen med et fartøy på baksida av månen ville ha vært vanskelig hvis ikke Kina på forhånd hadde sendt ut satelitten Queqiao,som går i bane rundt månen og vil kunne sende signaler fram og tilbake mellom månens bakside og jorda. Både Sverige og Tyskland har levert instrumenter tilChang’e 4, mens Nederland har bidratt til Queqiao.

Denne ekspedisjonen er ett skritt videre i et måneutforskingsprogram som omfatter Chang’e-5,for å utforske månens framside. Det er også en Chang’e-6,som vil forsøke å lande og komme tilbake igjen. Etter det finnes Chang’e7 og ytterligere prosjekter. Kina utvikler sterkere bæreraketter beregnetpå å sende større fartøyer til månen, også bemannede romskip. Det finnes også planerom å opprette en ubemannet eller bemannet stasjon på månen. Det er også planlagt en ferd med et ubemannet fartøy til mars i 2020.

Prinsippskisse av en kinesisk romstasjon

Kina er med andre ord på god vei til å bli leder i kappløpet mot månen og også på dette området å stille USA i skyggen. Dette viser igjen hvor dødfødt det er at Donald Trump og hans regjering prøver å hindre Kina i å gå inn iden høyteknologiske fasen som kalles «Made in China 2025». Kina er allerede langt inne i den høyteknologiske fasen, og det eneste som eventuelt kunne hindre landet i å nå neste nivå er en kjernefysisk krig. På mange felter innen forskning og utvikling har Kina allerede gått forbi USA, dette gjelder særlig naturfagene. Innen fysikk og astronomi ble det for eksempel publisert 30 prosent flere vitenskapelige artikler i 2017 i Kina enn i USA.

Dersom en slik katastrofe ikke inntreffer og setter jorda tilbake fra måneferder til steinaldernivå, kan vi vente oss mange nye og interessante prosjekter fra Midtens rike.

– Kina blir en ledende forskningsnasjon

Kina med en million patentsøknader på ett år

Klikk her for å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.