De gule vestene gjør klar for femte akt

0

Verken brutalitet eller historisk store innrømmelser fra president Macron later til å kunne stoppe de gule vestene i Frankrike. Denne grasrotbevegelsen som startet som et underklasse- og utkantopprør mot bensinprisene har raskt utviklet seg til å bli et omfattende klasseopprør mot den franske eliten.

Store innrømmelser, men for seint

President Emmanuel Macron har vist et svært dårlig lederskap under hele denne krisa. Til å begynne med lot han som om protestbevegelsen ikke eksisterte og viste i stedet pressa hvilke fine nye tepper (til en verdi av tre millioner kroner) han hadde kjøpt inn til Elysée-palasset. Det helte bokstavelig talt bensin på bålet. Da protestene ble kraftigere og mer omfattende både i antall og politisk bredde, svarte han med å erklære at regjeringa ikke ville la seg presse. Da han innså at du gule vestene faktisk truer hans presidentskap og meningsmålingene viste at han er i ferd med å bli den minst pupulære presidenten noensinne, gikk han på TV og erklærte at han forsto at han hadde tråkket på folk og at han beklaget det. Han sa at han forsto protestene, at de var uttrykk for et djupt engasjement og «på mange måter legitime». Og så kom han med store økonomiske innrømmelser til massebevegelsen, innrømmelser som er beregnet til å koste minst 10 milliarder euro og som vil skyve Frankrikes underskudd på statsbudsjettet godt over den grensa på 3 prosent som EU-disiplinen krever.

Macrons tilbud til de gule vestene koster skjorta

Men så presterer han å avgi denne erklæringa fra det gylne rommet i presidentpalasset. Omgitt av gull og ekstremt dyre møbler prøvde han å selge det budskapet at han brydde seg om det franske folkets økonomiske hverdag. For å si det enkelt: Det solgte ikke!

Unntakstilstanden etter Strasbourg stoppet heller ikke de gule vestene

Etter terrorangrepet i Strasbourg appellerte den franske regjeringa til stans i protestene. Men heller ikke det har stoppet de gule vestenes bevegelse. Tvert om mobiliserer den til det den kaller akt 5.

Fagbevegelsen tatt på senga

Det eneste fagforbundet som støttet de gule vestene fra starten var det franske transportarbeiderforbundet. Den faglige landsorganisasjonen CGT er kommet med etter hvert, men internt i organisasjonen kommer det skarp kritikk mot at ledelsen altfor lenge satt på hendene sine og unnlot å stille seg bak protestene. Ledelsen i CGT sa at det var absolutt umulig for dem å demonstrere sammen med Marine Le Pens Rassemblement national.

Den tradisjonelle venstresida har distansert seg så mye fra arbeiderklassen at den ikke kjenner igjen en proletarisk bevegelse når den opptrer i masseomfang foran øynene deres. Et unntak er Jean-Luc Mélenchon og hans parti France Insoumise. De har støttet de gule vestene hele tida.

Likevel har ikke protestene ført til økt oppslutning om FI. Le Pens parti har derimot vunnet stort. I meningsmålingene er RN nå Frankrikes største parti med 24 prosent oppslutning. Kommentatorer forklarer dette med at Mélenchon ikke har gitt et helt overbevisende inntrykk av å støtte bevegelsen og at han har vært veldig rask med å spore oppmerksomheten inn mot nyvalg. Men han har også trukket linjene til den franske revolusjonen og lest opp artikkel 35 i den revolusjonære menneskerettserklæringen fra 1793, som sier at når regjeringa har sviktet folket er det folkets rett å gjøre opprør mot den.

Klasseopprøret vil fortsette

Det er ikke mulig å si om de gule vestenes bevegelse vil greie å holde trykket oppe ut gjennom vinteren. Det vil bli krevende og vanskelig. Men uansett er grunnene til opprøret ikke fjernet gjennom Macrons innrømmelser. Den nyliberale franske økonomien har plyndret den franske arbeiderklassen, den franske landsbygda og slått beina under den franske ungdommens framtidsutsikter. Samtidig har de globalistiske og arrogante overklassepolitikerne vist akkurat like lite fingerspissfølelse som sine forgjengere i l’ancien régime.

Den europeiske og franske overklassens økonomiske politikk er å fortsette med mer av det samme som nettopp har utløst dette grasrotopprøret. EUs energipolitikk vil drive prisen på strøm og drivstoff til hittil ukjente nivåer. Det vil måtte før til mer opprør.

De gule vestene sprer seg – også til Israel

De gule vestene har vist seg å være et effektivt symbol. Det blir plukket opp i mange land som uttrykk for grasrotprotest. Et av de siste eksemplene er Israel. Hundrevis av demonstranter med gule vester blokkerte sentrale gater i Tel Aviv 14. desember og ropte at regjeringa til Benjamin Netanyahu plyndrer folket.

Les også:

Macrons tilbud til de gule vestene koster skjorta

Macron setter inn 89.000 politifolk mot de gule vestene

Hvitt raseri fra gule vester avkler «grønn» Macron-politikk


Forrige artikkelDen britiske staten driver hemmelig finansiering av kampanjen mot Corbyn
Neste artikkelNobels fredspris som strategisk verktøy
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).