Tusenvis av fascister og nazister marsjerte i Kiev

0
Kilde: Kyiv Post

De marsjerte med flagg og fakler og fylte lufta med røyk og flammer, skriver Kyiv Post. Det var tusenvis av nazister og fascister som marsjerte gjennom det sentrale Kyiv 14. oktober 2018 for å minnes opprettelsen av den fascistiske hæren UPA i 1942.

Den nazistiske organisasjonen Pravij sektor skriver på sine nettsider at det var 20.000 demonstranter. Det var de nazistiske organisasjonene Pravij sektor, Svoboda, Azov-bevegelsen og C14 som gikk i spissen for demonstrasjonen. På torgmøtet talte også en av veteranene fra UPA, Theodore Dyachun. De fascistiske demonstrantene ropte: «Bandera er vår helt!» og de sang UPA-hymnen. De ble også ropt slagord mot «hordene fra Kreml».

En del av demonstrantene gikk til angrep på kontoret til politikeren Viktor Medvedchuk, som regnes som pro-russisk.

Fascistdemonstrasjonen var høydepunktet i den såkalte 2. Paneuropeiske konferansen der det deltok organisasjoner av likesinnede fra store deler av Europa, som Casapound Italia, Der Dritte Weg, Alliansen – Alternativ for Norge, JN-NPD, National Corps, Svoboda, Karpatska Sich og andre.

Vestlige medier, og blant dem de norske, omtaler nesten aldri den aggressive høyreekstremismen i Ukraina. Og blir den omtalt, blir den stort sett bagatellisert. Vi noterer oss derfor at magasinet Newsweek skriver at Ukraina er truet av høyreekstremismen.

Artikkelen undervurderer riktignok nazismens rolle i Ukraina, men den retter i hvert fall et visst søkelys mot den.

I april 2018 marsjerte hundrevis av nazister gjennom gatene i Lviv til minne om en avdeling av Waffen SS med mange lokale frivillige. Demonstrantene ropte blant annet ”død over zhidi”. I byen Ternopil i Vest-Ukraina ble et Holocaust-minnested satt fyr på 26. april.

Innenriksminister Arsen Avakov er sjøl knyttet til de fascistiske miljøene og har sørget for å integrere folk fra den fascistiske Azov-brigaden i Nasjonalgarden.

Sjøl den USA-finansierte Radio Free Europe må nå melde om at de høyreekstreme gruppene som gjennomfører voldelige angrep på minoritetsgrupper støttes av den ukrainske staten og at volden får pågå uten at politiet griper inn.

Les: Ukrainas framtidige nazi-leder?

Dovid Katz, som er tidligere professor i jiddisch-studier ved universitetet i Vilnius, Litauen, skrev for ConsortiumNews at Vesten har en farlig tendens til å undervurdere eller se bort fra oppvåkningen av nazismen i Ukraina og resten av Øst-Europa. Han skriver at det er særlig to punkter som går ut over Ukraina og ikke minst gjelder de nye medlemslanda i EU:

Det første er uformell aksept av nynazistiske elementer, symbolikk og ideologi som en del av enhver form for et angivelig sentrums mainstream. I Latvia og Estland, kan man se dette ved en stilltiende (eller ikke så stilltiende) statlig støtte til utmerkelser for disse landenes Waffen SS divisjoner. I Litauen kan det uttrykkes i statsstøttete minnesteder for den Litauiske Aktivist Frontens (LAF) mordere som utløste Holocaust jødiske naboer før de første tyske soldatene hadde kommet.

Men det er et annet problem som er mye dypere, og har ingenting å gjøre med disse mer prangende typer nazitilbedelse. Og det problemet er historie.

Det kan gjelde heltedyrkelse av Ungarns Miklós Horthy, av Kroatias hitleristiske Ustasja, Waffen-SS-divisjonene i Latvia og Estland eller slike folk som Ukrainas Bandera og hans OUN og UPA.

Det er en hån mot vestlige verdier at en NATO- eller EU-stat, eller kandidat til å bli det, gir statsstøtte til forvrengning av historien, tilsløring av Holocaust og oppbygging av samfunn som beundrer noen av de verste rasistene i historien.

Og Kotz har rett. Vesten har ikke bare lukket øynene for fascismens framvekst i Ukraina. Vesten har samarbeidet med og hjulpet disse elementene til makta.

Les: Hvorfor er HL-senteret taust om nazismen i Ukraina?

Minerva hvitvasker nazistene i Ukraina

Fascistene i det ukrainske parlamentet

 

 

Forrige artikkelSterkt valg for det marxistiske arbeiderpartiet i Belgia
Neste artikkelUSA sender 500 lastebiler med våpen til YPG i Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).