Kan USAs militære styrker konfrontere Russland og Kina samtidig?

0
USA legger opp til global konflikt med både Russland og Kina. Viljen er der, men hvordan står det til med evnen?

Siden Sovjetunionens sammenbrudd for snart 30 år siden har USA vært den ene og dominerende supermakta. USA bruker like mye på sine militære styrker som de neste ti landene til sammen. USA har over 800 baser over hele verden. Men er virkelig USA så sterkt som landets ledere vil ha det til. En amerikansk rapport sår sterk tvil om dette.

Konfrontasjon med både Russland og Kina

USA fører som kjent en stadig mer aggressiv sanksjonspolitikk både mot Russland og Kina. USA har plassert militærbaser ikke lang fra forstedene til St. Petersburg og har gjort Norge til base i et mulig angrep på Russland. Samtidig legger USA opp til en konfrontasjon med Kina i Sørkinahavet. Til tross for hva Donald Trump lovte i presidentvalgkampen har USA nå sørget for å forene sine motstandere Russland, Kina og Iran. I geopolitikken regnes det som kardinalfeil nummer én. Og er virkelig USA så sterkt at landet kan utfordre to av de andre atommaktene samtidig? USA har utvilsomt kjernefysiske våpen i overflod. Men er egentlig USA så sterkt at det kan tåle to store konflikter samtidig?

En rapport fra den amerikanske tenketanken Heritage Foundation mener at det er svært tvilsomt at USA har styrke til dette. Heritage er en konservativ stiftelse og regnes som en av de mest innflytelsesrike tenketankene i USA.

Det er rapporten 2019 Index of U.S. Military Strength som har gjennomgått alle grenene av militærapparatet til USA og som kommer opp med en heller dyster konklusjon – sett fra Pentagons side.

Vurdering: Fra måtelig til svak

Den aktive delen av USAs militære styrker er to tredelr av hva de burde være skriver Heritage. Utstyret deres er eldre enn det burde ha vært og deres mobiliseringsnivå er «problematisk».

Heritage bruker fem klassifiseringer i sin vurdering av USAs militærapparat. Det er veldig svak, svak, marginal, sterk og veldig sterk. Det er bare US Armys mobiliseringsgrad som får karakteren sterk. Og den samlede vurderinga for hele militærapparatet er «marginal», eller måtelig.

Dette er totalvurderinga av USAs militære stryrker fra Heritage Foundation.

Heritage har tidligere vurdert hæren som svak, men på grunn av økt mobilisering har man hevet karakteren til marginal. Marinen er det verre med. Der er man så vidt i stand til å holde flåten i operasjonell stand og flåten har i dag liten evne til å trappe opp til en virkelig krigssituasjon. Også flyvåpenet skårer svakt. Mobiliseringsevnen er svak. Det e ikke nok piloter og de som er der har ikke nok flytid. Flyvåpenets evne til å takle en større krigssituasjon vurderes som utilstrekkelig.

Marinekorpset, som ofte har vært første linje i USAs militære eventyr vurderes som svakt. Det er stor slitasje på denne delen av militærapparatet og evne til å mobilisere til en storkonflikt er svak.

De kjernefysiske styrkene derimot, vurderes som sterke på flere områder, sjøl om de begynner å bli gamle og ikke helt har klart å takle moderniseringskrav og vedlikehold.

Totalvurderinga til Heritage er dermed «marginal». De faglige vurderingene som ligger til grunn for rapporten virker troverdige, men man kommer jo ikke unna at både denne og alle slike rapporter går inn i en politisk kamp. Rapporten kan bli brukt av dem som ønsker en kraftig opprustning og modernisering av USAs militærapparat.

Kommentar:

Rapporten bekrefter bildet av ei supermakt på slutten av sin karriere. USA har ikke den styrken at landet kan konfrontere Russland og Kina samtidig. USAs uendelige kriger har slitt på systemet og de militære styrkene utfordres på mange måter. Vi vet fra andre rapporter at både Russland og Kina utvikler taktiske og strategiske våpen som går USAs våpen en høy gang, og kanskje vel så det. Til nå har USA hatt et absolutt overtak i lufta. Det overtaket er ikke der lenger, heter det i Military Balance 2018. Og vi vet at USA ikke klarer å mobilisere egne rekrutter til å føre krigene sine, men i stigende grad må ty til leiesoldater og stedfortrederkriger.

Vi har sett før at USA ikke klarer å beholde hegemoniet økonomisk og industrielt. Nå ser vi at det samme gjelder de militære styrkene.

Det skumle med dette er at disse svakhetene vil gjøre det lettere for USA å ty til kjernefysiske våpen i en storkonflikt fordi de andre våpengrenene ikke vil være sterke nok.

 

Som Romerriket på slutten er USA avhengig av leiesoldater

USAs imperium synker fort

Military Balance 2018: USA har ikke lenger et militært overtak over alliansen Russland-Kina

 

Forrige artikkel– NATO: Ein stadig farlegare allianse
Neste artikkelDrusere på Golanhøydene demonstrerte for Syria og Bashar al-Assad
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).