USAs imperium synker fort

11

Økonomien i USA er i dårlig forfatning. Landet har en gjeldsbasert økonomi, og har knapt hatt noen reell vekst siden finanskrisa. Det aldrende imperiet taper for Kina på stadig nye fronter, og er helt besatt av militære eventyr, som det aldri vinner, men som har ført til en ytterligere forverring av statens økonomi.

Jon Hellevig, som er en finsk økonom og jurist, har publisert en artikkel basert på en studie som er gjort av den russiskbaserte Awara Group. Studiene har kommet til følgende konklusjoner:

  • USAs gjeld vil nå et nivå på 140% av BNP i 2024.
  • Nettoøkninga av gjelda kan bli så mye som 10.000 til 15.000 milliarder dollar fra 2019 til 2024.
  • De føderale utgiftene til rentebetaling vil komme opp i 1.500 milliarder dollar i 2028, omtrent 25% av hele budsjettet.
  • Det har ikke vært noen reell vekst i BNP siden 2007.
  • Veksten i statens gjeld har overgått den nominelle BNP-veksten de fleste årene siden 2007.
  • USAs regnskaper er full av manipulering med tall.
  • Krigsutgiftene skaper enorme underskudd.
  • De sosiale utgiftene går til himmels og gjør det umulig å få til reell reduskjon i utgiftene.
    Social Security og Medicare tørker ut.

En god del av dette vil være kjent fra andre kilder. USA har kunnet drive med grov underfinansiering av budsjettene ved stadig å ta opp nye lån. Dette har man kunnet gjøre fordi dollaren er internasjonal reservevaluta, båret oppe av petrodollarsystemet. Alle som handler med olje må kjøpe dollar, eller har måttet det inntil nå. Det har gjort at The Feb, som kalles USAs sentralbank, har kunnet trykke opp så mange dollar man måtte ønske, vel vitende om det det alltid vil være avsetning for dem på det internasjonale markedet.
USA har også kunnet drive med et ekstremt underskudd på handelsbalansen, ikke minst overfor Kina og har kunnet dumpe amerikanske arbeidsplasser til fordel for billig import. Dette systemet har tjent finanskapitalen og de store korporasjonene, som jo også har etablert seg i lavkostland og Kina for å kunne utnytte disse fordelene.
Det krever ikke mye innsikt å skjønne at dette ikke vil gå i det lange løp. Når det har kunnet fortsette, skyldes det USAs militære og politiske hegemoni. USA har kunnet bruke sin militære slegge til å knuse enhver regjering som utfordrer dette systemet.

Gjeldseksplosjon

USAs regjering har sjøl kalkulert med en økning i renteutgiftene til 760 milliarder dollar i 2028, mens Hellevig og Awara-gruppa mener at tallet vil bli det dobbelte. I 2018 utgjør renteutgiftene 7% av statsbudsjettet. Allerede det er svært mye. Men skulle Hellevig få rett og renteutgiftene nå 25%, så sier det seg sjøl at dette ikke vil være holdbart.

Ingen virkelig vekst i økonomien

Det er kjent fra andre kilder at USA driver mye kreativ bokføring for å få det til å se ut som om det er vekst i økonomien. Men svært mye av det som gis ut som vekst er i virkeligheten svært tungt lånefinansiert pumping av offentlige og private regnskaper.
Denne grafen viser hvordan USAs totale gjeld har vokst sammenliknet med BNP fra 1952 til 2015.

Denne tabellen viser hvordan gjelda har økt mye mer enn nominell BNP siden 2007. Det er bare to år, nemlig 2014 og 2015, da gjelda ikke økte stort mer enn nominell BNP.

Denne artikkelen fortsetter med en del 2.

 

Les også:

Pentagon: – USAs imperium kollapser

Det gjør vondt når imperier brister

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. gar says:

    Steigan skriv:

    Kapitalismen som system er gjeldsbasert.
    Uten gjeld vil ikkje investeringar vere moglege.

    Investeringar er pengar som kjem til verda med forankring i ei forventing om framtidig avkasting.
    Dersom denne avkastinga uteblir, kollapsar systemet.

    Vi lever i den industrielle-finansielle epoken.
    Det finansielle heng saman med det industrielle som siamsesiske tvillingar.

    Dette er i sum eit pyramidespel.
    Alle pyramidespel kollapsar.

    Kina sin økonomi er også gjeldsbasert.
    Kva gjer Kina når pyramiden kollapsar?
    Det vil bli historia sin dom over kva system eigentleg Kina er.
    Brukar dei kapitalismen som metode, for å bygge opp eit industrielt system, vel vitande om at det berre er eit tidsspørsmål før det kollapsar?
    Så spørs det: Har kapitalismen som metode sett så tungt preg på dei sosiale relasjonane at Kina også kollapsar når kapitalismen gjer det?

    All industriell verksemd møter før eller seinare på lova om det minkande utbytte.

    Det vil også vere tilfelle for eit eventuelt sosialistisk system.
    For kva dag som går vil vi ha mindre å rutte med.

    Eg ser med spenning fram til del 2 om gjeld…

  2. Flott! Det flotte med InnGruppe-Demokratiet (IGD)er at det ikke har penger, men inngruppa, som limet som binder samfunnet sammen. InnGruppe-Kraften (IGK) er sterk nok til å møte naturloven om minkende avkastning med påfølgende entropi.

    IGK er det eneste Gail Tverberg ikke har forstått, men det er heller ikke så rart, da humanetolog Terje Bongard trolig er universets første intelligente skapning som har forstått hvordan å benytte denne kraften til å bygge en varig sivilisasjon.

    -Vårt ansvar for å ta velferdsmodellen opp til neste nivå: http://permaliv.blogspot.no/2017/11/velferdsstat-20.html

  3. gar says:

    Eg set pris på ditt engasjement for å finne alternativ til vårt rådande system!

    Men vil også tillate meg å helle litt malurt i begeret:
    Det kan vere temmeleg tungt å vere i opposisjon i ei “innegruppe”…

    Då er du plutselig ikkje med “oss” lenger, men med “dei andre”.

    Boliviansk ordtak:

    “Liten landsby, stort helvete”.

  4. Takk for knallbra ordtak fra Bolivia! Dette kommer jeg til å ta med meg videre i mitt arbeid for de Chapinske lommetunene, hvor vi nå kanskje får Norges første eksemplar ved Mjøsa på Toten: http://permaliv.blogspot.no/2018/01/tunfellesskap-i-nordlia-ved-mjosa.html

    Ingen tvil om at livet i inngruppa byr på sine utfordringer, og hvordan Bongard tenker seg det hvis man blir frosset ut som et UTGRUPPESTRÅMANNSMONSTER, om det f.eks. kan være mulig å bytte inngruppe, vet jeg ikke. Ikke tror jeg det er mulig å spørre ham for tiden heller: permaliv.blogspot.no/2018/02/terje-bongard-med-ny-sparringpartner.html

    "Reposter min introduksjon til Bongards siste radiointervju, da det har blitt helt stille fra karen. Han responderer ikke på fb eller andre steder. Har han igjen, etter blomstringen i Tranas studio, blitt grepet av svartsinn og isolert seg i den mørkeste avkroken av insekts-kjelleren på NINA?

    Verden er full av synsere, som pynter seg med de flotteste påfuglhale-meninger om alternative samfunn. Men, som Bongard har poengtert mang en gang, MÅ en alternativ modell ha sitt grunnlag i våre følelsesorganer. Derfor er det KUN RID-modellen som er vårt håp."

    Det vil uansett hjelpe med en opplysningsrevolusjon om evolusjonspsykologi: http://permaliv.blogspot.no/2017/11/opplysningsrevolusjon-om-menneskenaturen.html

    Vi må imidlertid huske at et svært viktig poeng med IGD er filtreringen gjennom inngruppene av de som vi sender oppover i RID-hierarkiet, som er illustrert her: http://www.resilience.org/stories/2013-12-11/can-bytes-save-the-future-the-money-value-delusion/

    I dag finner vi stadig flere narsopater dess høyere oppover i hierarkiet vi kommer. Med RID-modellen har Bongard forsikret meg om at narsopatene kommer til å ende opp som bunnfall!

  5. SHO says:

    Etter WW2 hadde USA en dominerende internasjonal økonomisk posisjon. Men dette begynte å endre seg. I 1970 nådde USA toppen av landets oljeproduksjon (inntil fracking 45 år senere endret på dette). Etter 1970 ble USA veldig avhengig av oljeimport, dette var noe helt nytt for USA. Deretter fulgte oljekrisen på 1970 tallet. På 1970 tallet fikk USA tvunget igjennom en avtale med Saudi Arabia som bla gikk ut på at Saudi Arabia skulle selge all olje i dollars (til en moderat pris) og at en del av overskuddet til Saudi Arabia fra salg av olje skulle plasseres i USA bla gjennom kjøp av statsobligasjoner i USA. Dette betyr i praksis handelsubalanse og oppbygging av gjeld på tvers av land.

    Det som skjedde kan også tolkes som en maktkamp mellom USA og Saudi Arabia hvor Saudi Arabia kontrollerte verdens oljepris (etter 1970) og hvor USA kontrollerte verdens rentenivå. USA økte rentenivået til hele 20%. Dette førte bla til en stor gjeldskrise i mange u-land, og gjorde at u-landenes oljeforbruk fallt og dette tvang Saudi Arabia til å sette ned oljeprisen (oljepris er en veldig viktig faktor i økonomien, noe som ofte blir undervurdert).

    Varofakis har beskrevet hva som skjedde i USA på denne tiden. Det høye rentenivået i USA tiltrakk seg investeringer, og ledig kapital fra hele verden ble plassert på Wall Street i USA (Varofakis kaller Wall Street for den globale støvsuger). Dette bygde opp Wall Street til å bli et ledende internasjonalt finanssentrum. USA har i 40 år hatt et høyere rentenivå enn andre land i verden.

    Dette høye rentenivå skapte imidlertid problemer for USAs eget næringsliv. Iflg Varofakis var dette årsaken til at lønnsnivået på 1970 tallet ble fryst fast i USA (dvs ingen reallønnsvekst for folk flest etter 1970-tallet). Lavere lønnsutgifter for bedriftene kompenserte for det høye rentenivået iflg Varofakis. Men mye av utgiftene på statsbudsjettet i USA ble til gjengjeld lånefinansiert. Og deler av statbudsjettet ble også finansiert gjennom nytrykte penger fra Federal Reserve (altså i praksis gratis penger).

    Resultatet var at USA ble den dominerende økonomien i verden. Og en verden hvor det ble etablert handelsubalanser og gjeldsoppbygging på tvers av land (noe som bla Keynes hadde advart kraftig mot). Man kan si at kjernetrekket ved nyliberalismen har vært storstilt lånefinansiert konsum (i tillegg til en moderat oljepris). Og dette med storstilt gjeldsoppbygging på tvers av land (og også internt i land) kan man si bestemmer strukturen i dagens globalisering. Det betyr at gjeldsnivået i økonomien må økes i alle evighet for at systemt skal være i balanse (altså hvor forbruk=produksjon). Internasjonalisme kan man vel si er et system med internasjonale handelbalanser, mens globaliseringen derimot betrakter verden som å være som et enkelt land med en svak sentralregjering og hvor markedskreftene i veldig stor grad rår. Å tro at et slikt system som dette skal være stabilt i all evighet er som å tro på julenissen.

  6. Den australske økonomen Steve Keen viser at ikke bare må gjelden øke for å holde hele dette skuespillet gående, men den må også øke ekspotensielt. Derfor går det ikke mer enn måneder før enda en trillion er lånt av Fedreal Reserve, som tross navnet verken er føderalt eller har reserver.
    Keen i Trondheim i 2008 : https://youtu.be/GcEX-quGAH0

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

11 KOMMENTARER

  1. Den største feilen med pengesystemet er at bankene krever rentes rente på gjeld. Det er ikke bærekraftig vil føre til kollaps uansett om systemet er kapitalistisk eller sosialistisk. Det vil føe til kollaps uansett om det er et fiat pengesysem eller gullbasert pengesystem.

    Hvis man tenker seg at man lånte 1 krone for to tusen år siden og skulle betale 6 prosent rente av lånet ville man idag skylde kroner 121. 6 prosent rente vil si at man betalte 6 øre pr. år i rente og på 2000 år vil det bli kr 0,06 x 2000 som er kr 120 i renter pluss lånet på 1 krone, tilsammen kr 121.

    Hvis man derimot skulle betale rentes rente, dvs. at renten legges til lånebeløpet hvet år og man hvert år betaler renter av den nye samlede gjelden, vil den etter 2000 år bli et tall med 50 nuller bak. Formelen er: Gjelden = (1 + renten i %) opphøyd i antall år. Dette multipliseres med lånet som er 1.

    Hvis en gullmengde tilsvarende en dollar i år null skulle forøke seg med 6 prosent hvert år ville den idag fylle solsystemet fra sentrum og ut til saturns bane.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.