oss 100 kroner!
Den franske presidenten Emmanuel Macron har flere ganger satt seg på sin moralske høye hest og fordømt Italia for ikke å ville ta imot flere migranter. Dette til tross for at Italia sammen med Hellas er det landet som har tatt imot flest. Frankrike har også stengt grensa for migranter som kommer fra Italia ved grensebyen Ventimiglia. En episode 12. oktober setter Macrons fordømmelser litt i relieff. Da kjørte en fransk politivan over grensa til Italia ved vintersportsstedet Sestriere og dumpet to migranter i en skog i Italia.
For det første er det opplagt at fransk politi ikke har noe å gjøre med å krysse grensa til Italia uten i samordning med italienske myndigheter. For det andre er det ingen måter å behandle mennesker på å dumpe dem i en skog. Og den som gjør det må være litt forsiktig med å bruke det moralske kortet for ofte.
Den italienske regjeringa har krevd en forklaring fra den franske regjeringa på episoden og bedt om at president Macron beklager det inntrufne. En talsmann for Elyséepalasset sier at det var «en feil», noe som ikke godtas på italiensk side. Der blir det også sagt at dette ikke var en enestående episode, men at det skal ha foregått flere ganger siden august 2018. I 2017 kunne AFP bevitne at fransk politi etterlot seg migranter på jernbanestasjonen Bardonecchia i Italia. I mars 2018 gjennomførte fransk politi ID-sjekk samme sted, uten altså å ha politimyndighet i Italia. Det italienske utenriksdepartementet innkalte den franske ambassadøren på teppet for denne episoden.
Den italienske innenriksministeren Matteo Salvini har grepet denne saka begjærlig i sin polemikk mot den franske presidenten og sier: «Synes Paris, som hevder å være sivilisert, at det er normalt å dumpe folk i skogen?» Han kaller det en internasjonal skam og vil ikke godta noen unnskyldninger fra Macron. Fra den franske presidentens kontor sier man at Salvini blåser denne saka ut av proporsjoner.
Isolert sett er det en liten sak, men den har stor symbolsk betydning og den er en gradmåler på de nåværende politiske forbindelsene mellom de to statene som var blant EUs seks grunnleggere. Forbindelsene mellom Paris og Roma har vært bedre.
