Hjem Internasjonalt

Putin øker presset på Europa – samtidig sirkulerer rykter om en ny beslutning mot Zelenskyj

0
Russlands president Vladimir Putin har invitert medlemmer av den russiske delegasjonen som deltok i samtalene i Abu Dhabi til å delta på et sikkerhetsrådsmøte for å presentere resultatene av forhandlingene, rapporterte Interfax.

Opplysninger om at Russland skal ha opphevet et tidligere forbud mot å angripe Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og landets øverste militære ledelse, har de siste dagene sirkulert i russiske medier og Telegram-kanaler. Ifølge meldingene skal beslutningen ha blitt diskutert under et møte i Russlands sikkerhetsråd 12. november, kort tid etter at Vladimir Putin hadde møtt de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml.

Vladimir Petrovitsj Fedorov.

Det foreligger ingen offisiell bekreftelse på at en slik beslutning er tatt. Heller ikke de russiske sikkerhets- og etterretningstjenestene har kommentert opplysningene. Den russiske publikasjonen EADaily understreker at påstandene bygger på anonyme kilder, og at det dreier seg om en mulig opphevelse av en uoffisiell begrensning.

Det som er bekreftet, er at Putin samlet sikkerhetsrådet 12. november for å høre rapportene fra den russiske delegasjonen som hadde deltatt i forhandlingene med USA og Ukraina i Abu Dhabi.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Blant deltakerne var forhandlingsleder Vladimir Medinskij, representanter for utenriksdepartementet og ledende militære og etterretningsansvarlige. Møtet ga dermed den russiske ledelsen anledning til å vurdere både resultatene av forhandlingene og den videre militære og politiske situasjonen.

Tilstedeværelsen av disse tjenestemennene dokumenterer ikke at noen beslutning om Zelenskyj ble fattet. Men tidspunktet for ryktene er bemerkelsesverdig, fordi de kommer samtidig med en tydelig skjerping av Moskvas diplomatiske krav og en fortsatt omfattende russisk angrepskampanje mot Ukraina.

Fra tidligere tilbakeholdenhet til mulig kursendring

Russland har tidligere gitt uttrykk for at det ikke ønsket å drepe Zelenskyj. Israels tidligere statsminister Naftali Bennett fortalte i 2023 at Putin under et møte i Moskva i mars 2022 hadde forsikret ham om at Russland ikke ville forsøke å ta livet av den ukrainske presidenten.

Bennett formidlet ifølge sin egen beretning denne forsikringen videre til Zelenskyj.

Siden den gang har krigen endret karakter. Ukraina har gjennomført flere attentat- og sabotasjeoperasjoner mot mål i Russland, mens russiske angrep mot ukrainsk energi-, transport- og militærinfrastruktur har økt i omfang.

Russiske myndigheter har også anklaget Ukraina for å ha forsøkt å ramme Putins residens i Valdaj-området i desember 2025. Den amerikanske etterretningstjenesten CIA har ifølge medieopplysninger bestridt den russiske beskrivelsen av hva som var målet for droneangrepet.

En mulig russisk kursendring må derfor ses i sammenheng med både den militære utviklingen og de gjensidige angrepene mot mål langt fra fronten.

Det finnes også en politisk dimensjon. Moskva betrakter Zelenskyjs avvisning av russiske territorialkrav som en vesentlig hindring for en avtale. En endret vurdering av hans politiske rolle kan ha betydning for hvordan den russiske ledelsen vurderer sine videre muligheter. Men uten dokumentasjon fra sikkerhetsrådsmøtet er det ikke mulig å fastslå om dette faktisk har ført til en ny beslutning.

Peskov: Ukraina og Europas sikkerhet kan ikke skilles

Mens opplysningene om Zelenskyj fortsatt er ubekreftede, har Kreml kommet med en langt tydeligere avklaring av Russlands offisielle forhandlingsposisjon.

Søndag 15. november sa Kremls talsperson Dmitrij Peskov at en løsning på Ukraina-krigen ikke kan behandles uavhengig av en ny sikkerhetsarkitektur for Europa.

I uttalelsen til den russiske journalisten Pavel Zarubin understreket Peskov at de to spørsmålene henger uløselig sammen. Han gjorde det også klart at Russland vil fortsette å forfølge sine mål med militære midler dersom det ikke finnes mulighet for å oppnå en avtale.

Dette innebærer en direkte avvisning av tanken om å avslutte krigen gjennom en våpenhvile, mens diskusjonene om Europas fremtidige sikkerhet utsettes.

USA har foreslått at Ukraina-spørsmålet og sikkerhetsarkitekturen kan behandles i parallelle forhandlingsspor. Russland fastholder derimot at en varig avtale må omfatte begge deler.

Bakgrunnen er Russlands krav fra desember 2021, da Moskva foreslo juridisk bindende avtaler med USA og NATO om begrensninger på alliansens militære utvidelse og utplassering av våpensystemer nær russiske grenser.

Disse kravene ble avvist før invasjonen i februar 2022. Nå har Russland gjenopptatt dem og varslet ytterligere betingelser, begrunnet med erfaringene fra nesten fem års krig.

For Moskva er Ukraina dermed ikke et isolert territorialspørsmål, men en del av den større konfrontasjonen om Europas sikkerhetsordning. I Russlands bredere sikkerhetspolitiske perspektiv inngår også Europa som den vestlige delen av Eurasia.

YouTube player

To forskjellige modeller for europeisk sikkerhet

Uenigheten mellom Russland og de europeiske landene har historiske røtter.

Under den kalde krigen eksisterte NATO og Warszawapakten som rivaliserende militærallianser. Samtidig utviklet østlige og vestlige land et eget diplomatisk rammeverk for europeisk sikkerhet, som kulminerte med Helsingfors-erklæringen i 1975.

Denne ordningen bygget blant annet på staters suverenitet, grensenes ukrenkelighet, fredelig konfliktløsning og prinsippet om at sikkerheten i Europa er udelelig.

Etter den kalde krigen ble prinsippene videreført gjennom Paris-charteret i 1990, etableringen av Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) og Istanbul-charteret i 1999. OSSEs historiske sikkerhetsdokumenter

Parallelt fortsatte NATO å eksistere og utvide medlemskretsen østover.

Disse to sikkerhetsmodellene har forskjellige utgangspunkter. OSSE bygger på et felles rammeverk som omfatter både Russland og vestlige land. NATO bygger på kollektivt forsvar mellom alliansens medlemmer.

Russland har lenge hevdet at NATO-utvidelsen har undergravd prinsippet om udelelig sikkerhet. Vestlige regjeringer har på sin side lagt vekt på at statene selv skal kunne velge sine sikkerhetspolitiske allianser.

Konflikten handler derfor ikke bare om Ukrainas fremtidige tilknytning til NATO, men om hvilke prinsipper som skal styre sikkerhetsforholdene mellom Russland og resten av Europa.

Forhandlingene i Abu Dhabi har brakt denne grunnleggende uenigheten tilbake på den diplomatiske dagsordenen.

Europa står uten en samlet forhandlingslinje

Etter møtene i Dublin har de europeiske regjeringene valgt å videreføre arbeidet gjennom en gruppe bestående av Tyskland, Frankrike, Italia, Polen, Storbritannia og representanter for EU-institusjonene, fremfor å utpeke én hovedforhandler.

Det gjør det vanskeligere å etablere en samlet forhandlingsposisjon overfor Moskva.

Russland har samtidig stilt spørsmål ved hva europeerne faktisk ønsker å forhandle om, ettersom flere europeiske ledere har avvist å gjøre NATOs sikkerhetsordning til gjenstand for reforhandling.

Peskovs uttalelser viser at Moskva ikke lenger betrakter en våpenhvile som et selvstendig diplomatisk mål. Dersom partene ikke blir enige om den fremtidige sikkerhetsordningen, signaliserer Russland at de militære operasjonene vil fortsette.

Dermed står europeerne overfor et problem som ikke kan løses bare ved å utnevne en forhandler. De må også avgjøre hva de er villige til å diskutere.

Russiske angrep fortsetter – økende press på ukrainske forsyningslinjer

Samtidig fortsetter Russland angrepene mot ukrainsk infrastruktur.

Det rapporteres om omfattende luftangrep mot Zaporizjzja, blant annet med glidebomber fra russiske kampfly. Flere meldinger peker på at transportforbindelser og infrastruktur i området kan ha vært blant målene, men skadeomfanget og de konkrete målene er ikke endelig avklart.

Den strategiske betydningen ligger i byens beliggenhet ved Dnipro og dens rolle som transport- og industriknutepunkt.

Ukrainske styrker øst for elven er avhengige av fungerende forbindelser for å motta forsyninger og forsterkninger. Gjentatte angrep mot transportinfrastruktur kan derfor få virkninger langt utover de enkelte treffstedene.

Russiske militærkilder melder dessuten om videre fremrykninger i Donetsk-regionen, særlig i områdene rundt Dobropillja og mot de ukrainske forsvarsstillingene ved Slovjansk og Kramatorsk. Hvor store de siste territorielle endringene faktisk er, forblir omstridt.

Dersom Russland klarer å legge ytterligere press på disse forsvarsstillingene samtidig som transportkapasiteten svekkes, kan Ukrainas militære handlingsrom bli mer begrenset.

Det er denne sammenhengen mellom militært press og diplomatiske krav som nå preger forhandlingene.

Russland forsøker å oppnå en sikkerhetsordning som landet ikke fikk gjennomslag for før krigen. De vestlige landene ønsker å avslutte kamphandlingene uten å gi Moskva den omfattende innflytelsen over Europas sikkerhetssystem som de russiske kravene innebærer.

Så lenge denne motsetningen består, vil en diplomatisk avslutning på krigen være vanskelig å oppnå. Og dersom den militære utviklingen fortsetter å styrke Russlands forhandlingsposisjon, kan kravene Moskva stiller, bli enda vanskeligere for de europeiske regjeringene å akseptere.


Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.

YouTube player
YouTube player
Forrige artikkelGazas vinter: En krig uten ende og tilfluktssteder som ikke gir noen beskyttelse