Av Pål Steigan.
Jeg fløy over Alpene 19. oktober 2018, slik jeg har gjort på denne tida hvert år siden 1995. Og jeg har aldri sett dem så snøfrie. Brune tinder stakk i været og knapt en snøflekk var å se. Det var et lite sjokk.
Nå skal man være forsiktig med å analysere verden fra fly, så det er bedre å gå til rapportene for å se hva de sier. Og dessverre, inntrykket er riktig: Alpene smelter. Denne reportasjen i Time gir i bilder og tekst det samme inntrykk som man får fra lufta: Snøen er vekk og breene smelter.
I Alpene har breenes overflate blitt halvert mellom 1900 og 2012 med en akselererende nedsmelting siden 1980-tallet, sier Jacques Mourey, som er forsker og klatrer og som studerer fjellene ved Chamonix.
Den mest dramatiske reduksjonen er målt på breen Mer de Glace, Frankrikes største snøbre og et yndet mål for skiturister. Denne breen har tapt 80 meter i dybde de siste 20 årene, sier glasiologen Luc Moreau.
Når det smelter så mye, så smelter også permafrosten, og den har vært som et sementlag som har holdt de ganske løse fjellene sammen. Når den forsvinner øker også faren for steinras og kollaps, slik som da deler av den berømte klippen Pilier Bonatti raste sammen i 2005. Ved det føderale instituttet for snø- og skredforskning i Sveits har de målt en markant temperaturøkning i fjellet de siste 10-20 årene.
Det er snart på tide å si farvel til isbreene, sier den østerrikske bonden Siggi Ellmauer til Deutsche Welle. Han har sett hvordan isbreene har forsvunnet i hans levetid og lurer på når de vil være borte. Han får støtte av forskerne som sier at de fleste breene i Østerrike vil være borte innen 2100. Forskeren Carl-Friedrich Schleussner sier at det er nok oppmagasinert forurensning i lufta til at dette vil skje sjøl om klimagassutslippene ble redusert til null umiddelbart. Dette kartet viser reduksjonene av breene bare fra 2015 til 2016. Pasterze-breen, som er den største i Østerrike, blir i gjennomsnitt en meter tynnere hvert år.
Og så kan man si: skal man da fly over Alpene i det hele tatt? Jeg har begynt å prøve ut togforbindelsene, og de er ikke så dårlige som man skulle tro. 20 timer fra Kiel til Roma Termini er slett ikke så ille. Så slipper man, i hvert fall foreløpig, de krenkende sikkerhetskontrollene og de trange setene, og når man går av toget er man midt i sentrum av storbyen. Og dessuten: å fly er transport, tog er å reise.
