Alpene smelter

8
Mer de Glace ved Chamonix er Frankrikes største isbre. Den har tapt 80 meter i dybde på 20 år. Foto: Shutterstock.
Pål Steigan

Av Pål Steigan.

Jeg fløy over Alpene 19. oktober 2018, slik jeg har gjort på denne tida hvert år siden 1995. Og jeg har aldri sett dem så snøfrie. Brune tinder stakk i været og knapt en snøflekk var å se. Det var et lite sjokk.

Nå skal man være forsiktig med å analysere verden fra fly, så det er bedre å gå til rapportene for å se hva de sier. Og dessverre, inntrykket er riktig: Alpene smelter. Denne reportasjen i Time gir i bilder og tekst det samme inntrykk som man får fra lufta: Snøen er vekk og breene smelter.

I Alpene har breenes overflate blitt halvert mellom 1900 og 2012 med en akselererende nedsmelting siden 1980-tallet, sier Jacques Mourey, som er forsker og klatrer og som studerer fjellene ved Chamonix.

Den mest dramatiske reduksjonen er målt på breen Mer de Glace, Frankrikes største snøbre og et yndet mål for skiturister. Denne breen har tapt 80 meter i dybde de siste 20 årene, sier glasiologen Luc Moreau.

Når det smelter så mye, så smelter også permafrosten, og den har vært som et sementlag som har holdt de ganske løse fjellene sammen. Når den forsvinner øker også faren for steinras og kollaps, slik som da deler av den berømte klippen Pilier Bonatti raste sammen i 2005. Ved det føderale instituttet for snø- og skredforskning i Sveits har de målt en markant temperaturøkning i fjellet de siste 10-20 årene.

Det er snart på tide å si farvel til isbreene, sier den østerrikske bonden Siggi Ellmauer til Deutsche Welle. Han har sett hvordan isbreene har forsvunnet i hans levetid og lurer på når de vil være borte. Han får støtte av forskerne som sier at de fleste breene i Østerrike vil være borte innen 2100. Forskeren Carl-Friedrich Schleussner sier at det er nok oppmagasinert forurensning i lufta til at dette vil skje sjøl om klimagassutslippene ble redusert til null umiddelbart. Dette kartet viser reduksjonene av breene bare fra 2015 til 2016. Pasterze-breen, som er den største i Østerrike, blir i gjennomsnitt en meter tynnere hvert år.

Og så kan man si: skal man da fly over Alpene i det hele tatt? Jeg har begynt å prøve ut togforbindelsene, og de er ikke så dårlige som man skulle tro. 20 timer fra Kiel til Roma Termini er slett ikke så ille. Så slipper man, i hvert fall foreløpig, de krenkende sikkerhetskontrollene og de trange setene, og når man går av toget er man midt i sentrum av storbyen. Og dessuten: å fly er transport, tog er å reise.

 

 

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Still, the energy efficiency of train travel is only part of the picture. Another is the simple fact that train travel, even in these days of reduced budgets and limited routes, is among the few really civilized modes of travel left. Take a car and you can count on doing battle with traffic hour after hour on one freeway after another; take a plane and, after you trudge through the lines and get ogled or groped by government functionaries who apparently believe that the Fourth Amendment can be suspended by executive order, you get to experience the joys of being stuffed into a winged sardine tin, breathing your fellow passengers’ stale exhalations, and staring at blank cloudscape, for however many hours it takes to get where you’re going.

    On a train, by contrast, there’s plenty of room and fresh air; you can sit back, put your feet up, watch the scenery roll by, and enjoy the experience. If the child two rows ahead gets fussy, you’re not stuck listening; there’s always the lounge car, where you can duck downstairs, pick up a beer at the cafe, and sit at one of the tables and read while four old guys at another table play pinochle. The food in the diner car’s on a par with most roadside restaurants and better than most of what you’ll find at an airport, and if you spring for a cabin in one of the sleeper cars – on long runs, I highly recommend this – the meals are included.

    If all this suggests that I’m an unabashed partisan of train travel, well, that’s a fair assessment. There are good reasons for that just now, starting with the very high energy efficiency of rail travel, and the advantages of a mature technology that could be redeployed in a hurry without the bottlenecks and dead ends that are an inevitable part of bringing any new technology on line. Most of the world’s other industrial societies, and quite a few of the nonindustrialized nations, won’t even have to go through the redeployment process; they had the common sense to keep their rail networks intact when the United States was busy selling most of its own for scrap, and thus may end up with a critical economic advantage in the difficult years immediately ahead of us.

    -TOO MUCH ENERGY?, by John Michael Greer

    Tenk det, at Steigan er en togelsker. Mennesker som ikke elsker å reise med tog har jeg null tillit til, de er mest sannsynlig narsopater uten evne til å nyte de mulighetene toget gir til indre refleksjon mens landskapet flyter forbi, og bare må ha foten på gassen. Den samme typen mennesker som nå bygger ned Hovdetoppen i Gjøvik, da de ikke takler den tilbaketrukne refleksjonen man fant der oppe inntil nylig. En sakral opplevelse, med et stort Zen-View ned til Mjøsa og byen gjennom den smale stripa som var hogget i den tykke skogen. Nå ser man 360 grader der oppe, og hele den sakrale opplevelsen man fikk har forsvunnet. Snart kommer UFO-Hotellet, som blir liggende som en skikkelig Star Wars - dystopi på toppen, slik at man samme hvor man er i byen, vil føle seg okkupert av en ondsinnet sivilisasjon fra det ytre rom. Og selvsagt, de som gjør noe slik kommer da også fra en helt annen planet enn meg!

    Forresten, kan du sette opp en detaljert reisebeskrivelse for hvordan man best tar seg fram med tog mellom Oslo og Tolfa? Selv vurderer jeg å flytte til Hamar etter nedhøvlingen av Hovdetoppen, og da vil det jo bli enda enklere å ta toget.

    -Det gode togmennesket

  2. Bilde7¨
    Når en med hensikt produserer skyer slik som på bildet, vil det bli et solid bidrag til den globale oppvarmingen. Mindre varme unnslipper da fra jordoverflaten. Jasper Kirby er for øvrig klimaforsker ved CERN.

  3. Jan-T says:

    Ja det er trist det som skjer nå. Noe jeg ikke fatter er at når en leser kommentarene på VG eller enda verre på de reaksjonære mediene som Resett er klimafornekterne i desidert flertall. Enda bevisene for klimaendringene er helt overveldende. På Odd Handegård’s Facebook-side som er for de som er kritisk til Acer og utbygging vindmølleparker som kommer til å rasere mye norsk natur ble jeg bare kranglende med en rekke av klimafornektere i kommentarfeltet.

  4. Svein says:

    Oslo-Trondheim og Oslo-Bergen er blant Europas mest traffikerte flystrekninger. Den tette transporten er med og binder byene sammen som ett sammenhengende nettverk. Reisen fra bysentrum til bysentrum kunne vært gjort mye raskere og komfortabelt med tog. Men ikke med banenettet som ble bygget for 100 år siden, da 80 km/t var høyest tenkbare hastighet.

    I Norge koster det mye å bygge moderne høyhastighets jernbane. Men vi har et tidsvindu akkurat nå, mens vi sitter på en pengebinge fra nasjonens salg av fossile brennstoff. Vi har mulighet til å bygge framtidas infrastruktur for dette landet. En investering for vår etterkommere. Men nei! Det står ikke en gang på agendaen. Å kjøpe krigsfly for tilsvarende beløp som det koster å bygge supertog langs strekningen Trondheim-Oslo (300mrd) er derimot helt greit.

    En gang i fremtiden vil Norge være blant Europas fattige land. Når flytransport er blitt for kostbart til å knytte sammen våre byer i et økonomisk nettverk. Når våre egne oljebrønner forlengst er tømt. Oljefondet vil da være et fjernt minne om noe som på merkelig vis forsvant ut av hendene til folket. Kraftverkene surrer og går over hele landet, bak piggtråd og betong, og at all denne vannkraften en gang var i folkets eie vil høres ut som et eventyr for framtidens nordmenn.

  5. AnneBrit says:

    Jeg liker også godt å ta tog, men jeg elsker å reise med båt. De indre refleksjonene plages jeg nok av til daglig, om jeg ikke skulle drive med det når jeg har et helt fartøy fullt av mennesker å snakke med! Så får jeg noe å reflektere over, når jeg kommer hjem.

  6. 80 prosent av vannforsyningen til husholdninger og industri i Sveits kommer fra grunnvann. Men fjellfolket, de som bor i høyden i alpine strøk, får drikkevannet i springen og vann til beitemark og beitedyr høyt til fjells fra breene, det vil si smeltevann fra breene.

    Når breene smelter forsvinner drikkevannet, og dermed også folk og fe fra de alpine fjellgårdene og landsbyene. Det blir dyrt å pumpe vann fra flatlandet opp i fjellene, dette bekymrer fjellfolket. At nedsmeltingen går raskt, er det ingen tvil om, breene som jeg kan se fra balkongen på mitt faste hotell i Berner Oberland, er synlig mye mindre enn for 15 år siden, tilbakegangen kan til og med observeres fra sommer til sommer i de to siste årene.

  7. SHO says:

    Det er en skremmende utvikling.
    Det vi snakker om her er egentlig en form for lokal oppvarming og er ikke nødvendigvis sammenfallende med global oppvarming. Det hadde vært interessant også å høre om nedsmelting av is i hele verden (altså globale tilstander), dvs nedsmelting av isbreer i alle områder av verden, nedsmelting av nordpolen og sydpolen samt av alle tundraområder. Og hva er den kraftigste driveren, er det CO2 eller er det sot (på Grønland har man feks problemer med nedfall av sot fra gressbranner).

  8. ahndrom says:

    Det er kanskje bruk av mikrobølger(som varmer opp deler av atmosfæren) fra alaska bla som er skylden i svingningene i temperatur?+ denne Fly aktiviteten vi ser… Skyenme har endret form og det er mye rart å se for den som ser.
    Militæret i usa har drevet forsøk siden 60 tallet og fått dreisen på det nå siste 10-15 årene ? Alaska har hatt meget milde vintre de også. Det er som sagt en teori jeg har, skla ikke si at jeg

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere