
Det er mindre enn ett år siden Donald Trump sto på FNs talerstol og truet med å utslette Nord-Korea. Det som har skjedd på den koreanske halvøya siden da er ikke noe annet enn historisk, og æren for det skal de to koreanske lederne, Sør-Koreas president Moon Jae-in og Nord-Koreas leder Kim Jong-un ha.
19. september 2018 undertegnet de en felleserklæring i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang der de sier seg enige om å «fjerne alle farer som kan føre til krig på halvøya».
Nord-Korea forplikter seg til å stenge et testanlegg for missiler og raketter – under internasjonal overvåking. Men det forutsetter at USA må gjøre tilsvarende steg. USA har også kjernefysiske våpen på den koreanske halvøya, og avtalen tar sikte på å fjerne alle slike våpen.
Nord- og Sør-Korea ble også enige om å søke om å få arrangere sommer-OL sammen i 2032. Det vil også bli opprettet et senter for gjenforening.
Panmunjom-erklæringa
Felleserklæringa fra de to lederne bygger videre på Panmunjom-erklæringa av 27. april 2018 der Nord-Korea forplikter seg til å arbeide for en fullstendig av-nuklearisering av den koreanske halvøya.
Panmunjom-erklæringa inneholder også en rekke punkter om hvordan de to Korea-statene skal utvikle samarbeidet. De vil opprette forbindelser på alle nivåer fra regjeringsnivå og ned til lokalt nivå, mellom nasjonalforsamlingene, de politiske partiene og de sivile organisasjonene. De vil innlede økonomisk samarbeid for å bidra til felles vekst og utvikling. På det praktiske planet betyr det modernisering og samkjøring av veier og jernbaner og opprettelse av kommunikasjonskorridorer mellom de to statene.
Videreføring av Vladivostok-planen
I september 2017 møttes Moon Jae-in og Vladimir Putin i Vladivostok. De ble enige om en plan for å utvikle samarbeidet mellom Nord- og Sør-Korea der Moon pekte på «ni bruer» for å utvikle et samarbeid der Nord-Korea blir knyttet til både Sør-Korea og Russland for utvikling av infrastruktur, næringsliv og handel. Det handler om ni områder som vil knytte Sør-Korea til Russland via Nord-Korea og som dermed også vil sørge for utvikling av den nordlige delen av den koreanske halvøya. Det dreier seg om «gass, jernbaner, havner, elektrisitetsforsyning, sjøtransport, skipsbygging, arbeidsplasser, jordbruk og fiskerier».
Gjenforening?
Det raske fredsarbeidet i Korea som har oppnådd resultater som få ville trodd var mulig får et år siden, peker i retning av en kommende gjenforening av halvøya, slik også det fellesflagget de brukte under innmarsjen til vinter-OL gjorde, med sitt lyseblå kart av et helt og udelt Korea. Et forent Korea vil bli en av verdens største industrimakter. Teknologien og industrikompetansen fra sør og naturressursene i nord, inkludert mange sjeldne mineraler, vil bringe Korea opp i verdens elitedivisjon. Det er opplagt at mange investorer sikler etter å få sin bit av kaka. Og svært mange koreanere drømmer om at landet skal samles, for det finnes bare én koreanske kultur og ett koreansk folk, ikke to.
Les også: