Overhengende fare for fred på den koreanske halvøya?

0
Foto: AFP/Pyeongyang Press Corps

Det er mindre enn ett år siden Donald Trump sto på FNs talerstol og truet med å utslette Nord-Korea. Det som har skjedd på den koreanske halvøya siden da er ikke noe annet enn historisk, og æren for det skal de to koreanske lederne, Sør-Koreas president Moon Jae-in og Nord-Koreas leder Kim Jong-un ha.

19. september 2018 undertegnet de en felleserklæring i Nord-Koreas hovedstad Pyongyang der de sier seg enige om å «fjerne alle farer som kan føre til krig på halvøya».
Nord-Korea forplikter seg til å stenge et testanlegg for missiler og raketter – under internasjonal overvåking. Men det forutsetter at USA må gjøre tilsvarende steg. USA har også kjernefysiske våpen på den koreanske halvøya, og avtalen tar sikte på å fjerne alle slike våpen.

Nord- og Sør-Korea ble også enige om å søke om å få arrangere sommer-OL sammen i 2032. Det vil også bli opprettet et senter for gjenforening.

Panmunjom-erklæringa

Felleserklæringa fra de to lederne bygger videre på Panmunjom-erklæringa av 27. april 2018 der Nord-Korea forplikter seg til å arbeide for en fullstendig av-nuklearisering av den koreanske halvøya.

Panmunjom-erklæringa inneholder også en rekke punkter om hvordan de to Korea-statene skal utvikle samarbeidet. De vil opprette forbindelser på alle nivåer fra regjeringsnivå og ned til lokalt nivå, mellom nasjonalforsamlingene, de politiske partiene og de sivile organisasjonene. De vil innlede økonomisk samarbeid for å bidra til felles vekst og utvikling. På det praktiske planet betyr det modernisering og samkjøring av veier og jernbaner og opprettelse av kommunikasjonskorridorer mellom de to statene.

Videreføring av Vladivostok-planen

I september 2017 møttes Moon Jae-in og Vladimir Putin i Vladivostok. De ble enige om en plan for å utvikle samarbeidet mellom Nord- og Sør-Korea der Moon pekte på «ni bruer» for å utvikle et samarbeid der Nord-Korea blir knyttet til både Sør-Korea og Russland for utvikling av infrastruktur, næringsliv og handel. Det handler om ni områder som vil knytte Sør-Korea til Russland via Nord-Korea og som dermed også vil sørge for utvikling av den nordlige delen av den koreanske halvøya. Det dreier seg om «gass, jernbaner, havner, elektrisitetsforsyning, sjøtransport, skipsbygging, arbeidsplasser, jordbruk og fiskerier».

Gjenforening?

Det raske fredsarbeidet i Korea som har oppnådd resultater som få ville trodd var mulig får et år siden, peker i retning av en kommende gjenforening av halvøya, slik også det fellesflagget de brukte under innmarsjen til vinter-OL gjorde, med sitt lyseblå kart av et helt og udelt Korea. Et forent Korea vil bli en av verdens største industrimakter. Teknologien og industrikompetansen fra sør og naturressursene i nord, inkludert mange sjeldne mineraler, vil bringe Korea opp i verdens elitedivisjon. Det er opplagt at mange investorer sikler etter å få sin bit av kaka. Og svært mange koreanere drømmer om at landet skal samles, for det finnes bare én koreanske kultur og ett koreansk folk, ikke to.

 

Les også:

Ganske enkelt historisk

Russland og Kina planlegger massiv infrastruktur og investeringer i BEGGE Koreanske stater.

Sexy metall: Den manglende biten i Korea-puslespillet

De to koreanske lederne fortsetter arbeidet for fred

Forrige artikkelFN: Markedet dreper planeten
Neste artikkelPolen vil ha amerikansk militærbase og kalle den «Fort Trump»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).