FN: Markedet dreper planeten

139
Foto: Sandra Kaas/Unsplash
Pål Steigan

Av Pål Steigan.

Planeten vår sliter. Den ene vitenskapelige studien etter den andre advarer om at vi er langt over de fysiske grensene for hva planeten er i stand til å takle. Konsekvenser er alt fra hyppigere perioder med ekstremtemperaturer og katastrofale tørkeperioder til enorme skogbranner, verdenshav kvalt av plast og økosystemer som kollapser, skriver Science Alert. Markedskreftene tar rett og slett livet av planeten vår. Skriver Dagens næringsliv.

Science Alert bygger på en FN-rapport med tittelen Global Sustainable Development Report 2019. De eksemplene som nevnes er økende ekstremtemperaturer som skaper store værkatastrofer, deriblant ekstremtørke og katastrofebranner av helt nytt omfang, store havområder som er fulle av plast og økosystemer som kollapser. Rapporten peker på at menneskelig aktivitet på flere områder overgår planetens tåleevne – dersom den skal opprettholde det nåværende biologiske mangfoldet. 1. august 2018 var årets «Earth overshoot day», det vil si den dagen da menneskeheten hadde brukt den årskvoten som naturen tåler. I 2000 passerte vi den dagen den 1. november. Dette handler om det økologiske fotavtrykket vi mennesker setter. For Norges del er fotavtrykket omtrent tre ganger så stort som det jordas tåleevne tillater.

Akkumuler eller død

Kapitalakkumulasjon er skriften og profetene for kapitalismen, sa Marx – akkumuler eller dø! Denne mekanismen har skapt den enorme veksten som i løpet av 200 år har revolusjonert alle samfunnsforhold på planeten og gjort det mulig å øke folketallet fra rundt én milliard til nærmere 7,5 milliarder. Ja, folketallet på jorda har økt tre ganger fra 1945 til i dag. Denne veksten har bygd på et veldig mye større uttak av ressurser og det er denne veksten som nå truer hele økosystemet.

Eksponentiell vekst vil kollapse

Det FN-rapporten er inne på er ganske enkelt det forholdet at eksponentiell vekst, det vil si årlig prosentvis vekst, i et lukket system, som jorda jo er, vil kollapse. Eksponentiell vekst kan opprettholdes over kortere tidsrom som noen få generasjoner, men i lengre perspektiv enn det må den bryte sammen.

Som vi har vist her tidligere: hvis Norge hadde hatt en årlig befolkningsvekst fra 1814 til i dag på 4 prosent i året fra ca. én million den gangen, så ville vi i dag ha hatt en befolkning på – 2.550 millioner, det vil si 2,5 milliarder, eller det samme som jordas folketall i 1945. Dette eksemplet viser enkelt og greit at prosentvis vekst over tid sprenger alle rammer. Og det hjelper ikke å sette prosentmålet lavere. Det vil bare betyr å utsette sammenbruddet. Hvis befolkninga på jorda startet å vokse med 2 prosent i året fra et nivå på én milliard, ville folketallet på 200 år nå opp i 52 milliarder.

Det de fleste i min generasjon ikke har innsett, og som de antakelig ikke kommer til å innse så lenge de lever, er at vi har levd i den bratte delen av kurven. På sytti år er det blitt forbrukt mer lagerressurser enn i hele menneskehetens historie fram til 1945.

Det siste minuttet

La oss si at vår type mennesker, homo sapiens, har eksistert i 200 000 år. I løpet av de siste seksti åra har min generasjon klart å bruke mer olje, kull, mineraler og andre lagerressurser enn alle de foregående generasjonene tilsammen! Det er et uhyrlig faktum. Og fortsatt tror de fleste at neste generasjon kan bruke fire ganger så mye som min generasjon har brukt. (Med bare 2% vekst i 70 år, blir forbruket fire ganger så stort som i dag.) Dette kolliderer ikke bare mot jordas fysiske tåleevne, det kolliderer mot grensene for sunn fornuft.

Kapitalakkumulasjonen, som enkelt kan uttrykkes i formelen:

P – V – P’
(der P’>P)

er bare en spesialversjon av eksponentialfunksjonen. Denne formelen sier at kapitalen P skal øke til P’, som så igjen skal øke til P» og så videre.

Denne loven er en ekstremt revolusjonerende kraft, slik Karl Marx og Friedrch Engels skriver i Det kommunistiske manifest (1848):

«Borgerskapet har under sitt, ikke fullt hundreårige klasseherredømme skapt mer omfattende og kolossale produksjonskrefter enn alle foregående generasjoner til sammen.»

Og det er denne ekstreme veksten som nå har krysset grensene for naturens tåleevne. Det vil si, naturen klarer seg nok. Den vil bare ikke kunne opprettholdet livet for oss – dersom vi altså fortsetter å krysse disse grensene. Det er ikke noe ekstremt standpunkt å ville avskaffe kapitalismen – det er ekstremt å ikke ville gjøre det.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det er alvorlige og interessante tanker Steigan kommer med her. Dette er ikke bare tankespinn.

    Matematikk er interessant. En 7% årlig vekst vil føre til en dobling i løpet av 10 år, en 4-dobling i løpet av 20 år, osv. Mange sier at vi har olje og oljesand for 1000 år. Det høres jo betryggende ut, men hvis vi skulle ha en årlig vekst på 7%, vil det kanskje bare vare 50 år!

    Jeg har i det siste tenkt litt over endel problemer og muligheter: Ting vokser eksponensiellt. Vi må tenke nytt.

    Problemer:

    1. Vi har mange flyktninger til Europa, og flere vil komme, etterhvert. Iflg SSB vil det bli 500 millioner flere folk i Afrika fram til 2050. Det er ikke lenge til. Men de korrupte systemer man har i Afrika vil svært mange trolig ønske å dra til Europa. De som kommer til Europa, er imidlertid de som har penger, mens hovedandelen, kanskje 80-90% av befolkningen, er for fattige til å ordne seg med reise og blir derfor tilbake.

    2. Det er svært mange som er opptatt av klimaproblemer i dag. Man tror at temperaturen kan øke med 2 grader i løpet av 50 år. Men hvordan skal værmeldere som ikke kan forutsi været fra dag til dag kunne forutsi den gjennomsnittelige temperaturen i verden om 50 år? Jeg kan litt om fysikk og kjemi. Det sier seg selv at dette er umulig. Det er ulineære ligninger. Der har vi en “butterfly” effekt. Det kan slå ut begge veier. Vi vet ikke hva som vil bli resultatet! Hva skal vi da gjøre?

    3. Det som er et mye større problem, er tilgang til ressurser. Bl.a. går vi snart tom for Fosfor—et grunnstoff som alle planter er avhengige av.

    De tre nevnte momentene er alle store og viktige utfordringer. Så har jeg tenkt litt på hvilke løsninger som kan finnes. Hva hvis vi—etter modell av hva Israel med suksess har gjort i Negev-ørkenen—dyrker opp deler av Sahara? Det er et område som er 5 ganger større enn Europa og like stort som USA. Sahra har en gang vært en regnskog. Derfor er sanden stadig mineralrik. Det blåser mye sand fra Sahara over Atlanterhavet, og mineraler i denne gjødsler faktisk Sør-Amerika. Men 90% av fosforen havner i havet—dette må vel nærmest ses på som en sløsing med ressurser. Hvorfor kan vi ikke heller bruke ressursene der der er?. En relevant lenke:

    Å skulle dyrke og utvikle i Sahara er opplagt et gigantisk prosjekt, som vil kreve bred internasjonal deltagelse—bl.a. må man leie arealer fra de land som har eierskap til området, og dertil kreves høyt spesialisert kompetanse, f.eks. Israelsk irrigasjon, tysk maskinteknologi etc etc. Men hvis man internasjonalt og på bred basis kunne fått land til å sette av f.eks. 10% av sine U-hjelps budsjett til dette prosjektet, er vi i gang. Jeg mener klart å ha sett at FN systemet, slik det fungerer idag, er ganske korrupt. Man kunne derfor se for seg å danne en uavhengig organisasjon—med representanter fra f.eks. Norge Sverige og Danmark—med en åpen økonomi, hvor det lett kan etterspores hva pengene går til. Grunnen til at jeg forslår disse landene, er at vi allerede har en kultur for å kunne gjøre nettopp dette.

    I og med at dette er et prosjekt som, om det lykkes, vil kunne gå med stort overskudd skulle det også være mulig å få med seg store investorer. Kunne ikke dette være en god ide for å kombinere flyktningepolitikk, CO2 fangst og big business på en positiv måte?

    Vi har allerede teknologi til å avsalte saltvann. Vi kan bruke RO-filtere (Reverse osmosis). Det krever pumper, men disse vil—pga. av Saharas beskaffenhet—trolig kunne drives med solkraft. Dertil finnes det store grunnvannsreserver der, som man kan hente opp via boring når man kommer lenger inn. (Og som et ekstra pluss er det også en mulighet for å finne olje.)

    Man kan dyrke opp enorme områder med skog. noe som vil bidra til reduksjon av CO2 (dette gjør også ideen mer politisk salgbar). Man kan faktisk se for seg på sikt å bli i stand til å dyrke grønnsaker og mat nærmest for hele verden. Man kan dertil gi store mengder flyktninger jobb. For meg ser dette derfor ut som en mulig vinn-vinn-vinn situasjon. I og med at Israel allerede har vist at man effektivt kan drive ‘ørken-bruk’ ser jeg egentlig ikke hva som som stopper verdenssamfunnet fra å vurdere Sahara som ressurs for mat-dyrkning og flyktningehjelp.

    Det kunne vært interessant hvis vi går videre med ideen, men vil jeg gjerne få høre kvalifiserte motforestillinger, samt få noen tanker om hva som gjør at politikere ikke allerede har foreslått den nevnte løsningen?

  2. baluba says:

    Bare ikke la fjompene i FN komme med løsningen.

  3. Frimann says:

    Det er bare tøys at det er for mange mennesker på jorden. Det er mer enn nok plass, vann og mat, problemet er fordelingen av ressurser. Og det er slik fordi noen vil ha det slik.

    Vekst, vekstbehov, vekstkrav etc. er kun er resultat av våre monetære system, som er tuftet på kreditt og renter. Renter medfører at det vil alltid være mindre penger tilgjengelig enn hva samlet gjeld er. For å dekke dette er hver og en bedrift avhengig av vekst, hvis ikke går den konk. Det er dette monetære systemet jødene har bygd opp, og som omtrent hele verden nå følger.

    Slett all gjeld, forby renter og (re-)etabler et monetært debet-system, og svært mange av verdens vansker og problemer ville blitt løst. Men noen (de med makt) vil ikke det.

  4. viddal says:

    Sustainable development er en selvmotsigelse i seg selv, da utvikling av ethvert område for menneskelig formål/profitt i 100 av 100 tilfeller er ødeleggende for området, sett fra Naturens eget perspektiv. Kroneksemplet er jo sivilisasjonens hjørnesten, nemlig landbruket. Mennesker som rydder et område for landbruk fortrenger alle andre arter fra dette området, til fordel for den ene art menneskene vil ha for sine egne formål (korn for mat, tobakksplanter for nytelse etc).

    FN er trolig et av de aller største bedragene dypstaten har kommet opp med, ved siden av bedraget om at folket tas med på råd når fremtiden planlegges, det såkalte demokratiet. Dypstaten ville aldri tillate reelt folkestyre, ettersom dette selvsagt innebærer å avgi suverenitet til samfunnsgrupper som kanskje har andre mål enn eliten.

  5. De vi har på toppen var invitert og gjestet Bilderbergkonferansen. Siv i 2006, Erna tror jeg var 2011 men er ikke sikker ( Siv og Erna )
    Måten Rockefeller kom seg fram, var ved å gå inn og påvirke politikken, i følge boka "Confession of a Monopolist. "
    I Kissingers artikkel på Washington post, forteller han at Bilderberg utviklet seg fra David Rockefellers diskusjonsklubb.
    “Henry Kissinger: My friend David Rockefeller, a man who served the world.”
    Tror det er betalingsmur der nå, men denne artikkelen sier noe av det samme.


    Det var via å gå inn og påvirke politikken at store formuer i USA ble bygget opp i følge nevnte bok.

  6. Hammer says:

    Hei sharkamov og alle de andre! Det er vel på tide å diskutere MARKEDET? Dreper markedet (kapitalismen) planeten? Nei, det gjør den ikke! Den Den bare gjør det vanskeligere å tilpasse seg for det livet som blir igjen. Hva som blir igjen vet ingen. Er dette å male fanden på veggen? Nei på ingen måte! Man hører til de uopplyste i dag hvis man mener at vi mennesker ved å bruke den kapitalistiske politiske økonomien (akkumulasjon av kapital opp i fanget til noen stadig færre eiere, som bruker verdiskapingen til private forhold og ikke til samfunnets beste) kan bare fortsette med den, uten å bryte med dette vannvidde. Raseringen av artsmangfoldet, utarmingen av fruktbart jordsmonn, forurensning av luft, ferskvann og hav, sykdom, hungersnød og krig bare for å tilfredsstille et kronisk ønske om VEKST. Kapitalismen hadde en gang, en enorm kraft i seg for å forandre samfunnet fra middelalderen til dagens. Men kapitalismen av i dag, er blitt en samfunnsykdom, en kreftsykdom som må fjernes, uansett om den fungerer i Norge, Europa, USA, Russland eller Kina. Vi mennesker har som egenskap å trekke oss unna det som er vanskelig og ubehagelig (opportunisme/minste motstands vei). Her i Norge, kan vi bare trekke oss tilbake til koserommet. Ta frem PCen og starte det spillet vi liker best. Ta en øll eller energidrikk og litt potetgull så er alle sorger glemte. Joda, det går an å trekke seg unna, men MARKEDET dreper målbevisst livsgrunnlaget ditt, når du befinner deg i narkosen. Det er ikke særlig klokt å ta rev i seilene når katastrofen står deg i ansiktet, da kommer gjerne panikken og faren for ukloke handlinger er faretruende tilstede!

    Noen som har lyst til å diskutere. Religionen som redskap i denne kampen, er heldigvis lite aktuelt her i Norge, så jeg oppfordrer at den lar vi ligge! Med hilsen til alle dere fra meg!sterk tekst

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

131 flere kommentarer

Deltakere