oss 100 kroner!
Av Pål Steigan.
Planeten vår sliter. Den ene vitenskapelige studien etter den andre advarer om at vi er langt over de fysiske grensene for hva planeten er i stand til å takle. Konsekvenser er alt fra hyppigere perioder med ekstremtemperaturer og katastrofale tørkeperioder til enorme skogbranner, verdenshav kvalt av plast og økosystemer som kollapser, skriver Science Alert. Markedskreftene tar rett og slett livet av planeten vår. Skriver Dagens næringsliv.
Science Alert bygger på en FN-rapport med tittelen Global Sustainable Development Report 2019. De eksemplene som nevnes er økende ekstremtemperaturer som skaper store værkatastrofer, deriblant ekstremtørke og katastrofebranner av helt nytt omfang, store havområder som er fulle av plast og økosystemer som kollapser. Rapporten peker på at menneskelig aktivitet på flere områder overgår planetens tåleevne – dersom den skal opprettholde det nåværende biologiske mangfoldet. 1. august 2018 var årets «Earth overshoot day», det vil si den dagen da menneskeheten hadde brukt den årskvoten som naturen tåler. I 2000 passerte vi den dagen den 1. november. Dette handler om det økologiske fotavtrykket vi mennesker setter. For Norges del er fotavtrykket omtrent tre ganger så stort som det jordas tåleevne tillater.
Akkumuler eller død
Kapitalakkumulasjon er skriften og profetene for kapitalismen, sa Marx – akkumuler eller dø! Denne mekanismen har skapt den enorme veksten som i løpet av 200 år har revolusjonert alle samfunnsforhold på planeten og gjort det mulig å øke folketallet fra rundt én milliard til nærmere 7,5 milliarder. Ja, folketallet på jorda har økt tre ganger fra 1945 til i dag. Denne veksten har bygd på et veldig mye større uttak av ressurser og det er denne veksten som nå truer hele økosystemet.
Eksponentiell vekst vil kollapse
Det FN-rapporten er inne på er ganske enkelt det forholdet at eksponentiell vekst, det vil si årlig prosentvis vekst, i et lukket system, som jorda jo er, vil kollapse. Eksponentiell vekst kan opprettholdes over kortere tidsrom som noen få generasjoner, men i lengre perspektiv enn det må den bryte sammen.
Som vi har vist her tidligere: hvis Norge hadde hatt en årlig befolkningsvekst fra 1814 til i dag på 4 prosent i året fra ca. én million den gangen, så ville vi i dag ha hatt en befolkning på – 2.550 millioner, det vil si 2,5 milliarder, eller det samme som jordas folketall i 1945. Dette eksemplet viser enkelt og greit at prosentvis vekst over tid sprenger alle rammer. Og det hjelper ikke å sette prosentmålet lavere. Det vil bare betyr å utsette sammenbruddet. Hvis befolkninga på jorda startet å vokse med 2 prosent i året fra et nivå på én milliard, ville folketallet på 200 år nå opp i 52 milliarder.
Det de fleste i min generasjon ikke har innsett, og som de antakelig ikke kommer til å innse så lenge de lever, er at vi har levd i den bratte delen av kurven. På sytti år er det blitt forbrukt mer lagerressurser enn i hele menneskehetens historie fram til 1945.
Det siste minuttet
La oss si at vår type mennesker, homo sapiens, har eksistert i 200 000 år. I løpet av de siste seksti åra har min generasjon klart å bruke mer olje, kull, mineraler og andre lagerressurser enn alle de foregående generasjonene tilsammen! Det er et uhyrlig faktum. Og fortsatt tror de fleste at neste generasjon kan bruke fire ganger så mye som min generasjon har brukt. (Med bare 2% vekst i 70 år, blir forbruket fire ganger så stort som i dag.) Dette kolliderer ikke bare mot jordas fysiske tåleevne, det kolliderer mot grensene for sunn fornuft.
Kapitalakkumulasjonen, som enkelt kan uttrykkes i formelen:
P – V – P’
(der P’>P)
er bare en spesialversjon av eksponentialfunksjonen. Denne formelen sier at kapitalen P skal øke til P’, som så igjen skal øke til P» og så videre.
Denne loven er en ekstremt revolusjonerende kraft, slik Karl Marx og Friedrch Engels skriver i Det kommunistiske manifest (1848):
«Borgerskapet har under sitt, ikke fullt hundreårige klasseherredømme skapt mer omfattende og kolossale produksjonskrefter enn alle foregående generasjoner til sammen.»
Og det er denne ekstreme veksten som nå har krysset grensene for naturens tåleevne. Det vil si, naturen klarer seg nok. Den vil bare ikke kunne opprettholdet livet for oss – dersom vi altså fortsetter å krysse disse grensene. Det er ikke noe ekstremt standpunkt å ville avskaffe kapitalismen – det er ekstremt å ikke ville gjøre det.
