Blir dette den nye robotarbeideren?

0
Eksoskjelett, maskin montert på mennesket eller menneske inni maskin?

Salget av industriroboter nådde en ny topp i 2017 med 387.000 solgte enheter. Det er en vekst på 31 prosent fra året før. Det var Kina som sto for den største veksten med 58 prosent, mens salget i USA økte med 6 prosent og i Tyskland med 8 prosent. Dett går fram av World Robotics Report 2018. Men fortsatt er det Sør-Korea som har flest industriroboter per 10.000 innbyggere. Kina har verdens største omsetning av industriroboter og man regner med at antallet installerte roboter i industrien vil nærme seg millionen i 2020.

Kraftig vekst i antall industriroboter

Den helautomatiske fabrikken er ikke langt unna. For de første kapitalistene som lykkes med det, vil profittene være store, simpelthen fordi de vil konkurrere ut de andre produsentene. Men et problem er at det fortsatt bare er menneskelig arbeid som skaper merverdi. En maskin er en maskin. Dens produksjonskostnader går inn i produktene i løpet av dens levetid. Men den kan ikke skape merverdi. Derfor blir neppe menneskene borte fra produksjonen.

I masseproduksjonen er det faktisk slik at de store korporasjonene ofte heller bruker ekstremt billig arbeidskraft enn å sette inn avansert maskineri, simpelthen fordi det gir mer profitt. I den andre enden av skalaen er det mulig vi vil se mer av kombinasjonen menneske-maskin. Det er en stor industri som jobber med å utvikle såkalte eksoskjeletter, eller utvendige skjeletter. Dette er robotaktig utstyr som arbeideren spenner på seg og som bidrar til at det kan løftes tyngre gjenstander og gjøres mer krevende jobber. Arbeideren blir altså en slags cyborg. Et hjelpemiddel i arbeidsdagen eller et ekstremt hjelpemiddel for å tyne den siste dråpen av profitt ut av arbeidskrafta? Og hvor mye kunstig intelligens blir lagt inn i disse skjelettene, og hvor mye vil de få styringa over operasjonene?

Vi vil komme tilbake til dette temaet, fordi automatisering og robotisering er den nye store industrielle revolusjonen. Hvilken vei den utvikler seg vil ha svært store samfunnsmessige konsekvenser, og det vil også bli en arena for faglig kamp. Men foreløpig bare noen eksempler på eksoskjeletter:

Fabrikkarbeider Huyndai
Fabrikkarbeidere BMW

Og naturligvis har militærindustrien forlengst skjønt hva de kan gjøre med å montere eksoskjeletter på soldatene. Her fra Lockheed Martin.

 

Forrige artikkelNRK fornekter seg ikke – FEM minutter McCain i beste sendetid
Neste artikkelLønnsfesten fortsetter for direktørene i helseforetakene
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).