USA samler marinestyrker for mulig angrep på Syria – Russland svarer

0
Den russiske fregatten Pytlivy og USS Cook seiler begge mot kysten av Syria

Russland har advart om at USA gjør seg klar til et nytt angrep på Syria, skriver Newsweek. Amerikanske, franske og britiske ledere har nærmest bestilt en ny kjemisk provokasjon fra jihadistene i Idlib gjennom å erklære at dersom noe slikt skal skje så vil disse tre vestmaktene ikke nøle med å angripe Syria. Med andre ord, al-Nusra og andre vet nøyaktig hva de skal gjøre for å utløse et vestlig angrep på Syria. Det er bare å lage en ny provokasjon som den i Douma, filme den og legge den ut på sosiale medier, så bingo vil missilene regne over Syria. Russisk etterretning sier at de har sikre kilder som sier at al-Nusra og deres White Helmets allerede har brakt utstyret på plass.

Syria kvittet seg med kjemiske våpen for flere år siden under internasjonal kontroll, og sjøl om de hadde dem, finnes det absolutt ingen militær grunn til at de skulle ha brukt dem. Dette er en åpenbar og lett gjennomskuelig bløff.

Ikke desto mindre gjør USA seg klar til et nytt angrep på Syria. Missilkrysseren USS Ross, som skjøt missiler mot Syria i april 2018, skal være på plass igjen sammen med andre marineenheter. Den fører 28 Tomahawk-missiler. USS The Sullivan er ført inn i Persiabukta og et strategisk bombefly av typen Lancer er tilbakeført til flybasen i Qatar.

På sin side har Russland ført fram en betydelig marinestyrke som består av 13 krigsskip og to undervannsbåter. De er utrustet med missiler av typen Kalibr. Styrken er anført av fregattene Admiral Grigorovich og Admiral Essen, skriver den russiske kanalen RT. Dette er den største flåten Russland til nå har sendt til Syria under denne krigen. Det hevdes at Russland allerede i første del av 2018 utplasserte det  svært effektive luftvernsystemet S-400 i Syria. Det betyr at Russland har på plass våpen som kan skyte ned vestlige missiler som måtte bli skutt mot Syria – og i verste fall også angripende fly. Det er svært lite sannsynlig at det siste vil skje fordi Russland så langt det er mulig vil prøve å unngå en direkte konflikt med USA. Det eneste som kan utløse et  angrep på fly eller marinefartøyer er dersom de skulle ramme eller true russiske styrker i Syria.

Vesten vil beskytte sine terrorister

Idlib har nå den største samlingen av terrorister som vi har sett hittil i krigen mot Syria. Det kan være opp mot 80.000 av dem ifølge noen rapporter. Når USA, Storbritannia og Frankrike spiller så høyt og gjør seg klar til krig for disse terroristene, så sier det mye om den politikken disse landene fører og har ført mot Syria.

I en tale i FNs sikkerhetsråd sa Russlands FN-ambassadør Vassily Nebenzia at Russland har samlet bevis for at «visse stater har smuglet inn våpen, blant annet via semilegale organisasjoner til Daesh (IS) terroristene». Han sa også at IS er i Idlib og at de tvinger barn helt ned til tolvårsalderen til å utføre terrorhandlinger. Nebenzia kritiserte også USA for å føre en «nykolonial politikk» med sikte på «å dele opp Syria og ta kontroll over landets ressurser».

USAs politikk handler fortsatt om å kontrollere deler av Syria

Denne mistanken fikk ny næring da USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis og Joe Dunford, som er formann i Joint Chiefs of Staff, holdt en pressekonferanse i Pentagon der de understreket at USA ikke har tenkt å forlate Syria før Bashar al-Assad er avsatt. Dunford sa også at det «ikke vil være snakk om gjenoppbygging før det foreligger en politisk løsning», og med dette mente han åpenbart å gjenta kravet om at «Assad må gå».

Dunford sa at når det gjelder IS, så har de fortsatt en befestning ved Eufrat, og «på kort sikt jobber vi med vårt SDF for å rydde opp det området». «Det som er virkelig viktig er å trene opp en sikkerhetsstyrke som er i stand til å stabilisere de områdene som er rensket for IS, og det kommer til å ta en del tid å gjøre det.»

Så USA tar altså sikte på å bli stående i Syria til de har oppnådd det som har vært målet med krigen siden starten, nemlig å avsette Assads regjering, og de vil kondolidere den ulovlige okkupasjonen ved å bygge opp en «sikkerhetsstyrke» til å kontrollere området. At denne styrken vil ta utgangspunkt i «deres SDF» er nokså opplagt, men den kommer nokså sannsynlig også til å bli tilført arabiske styrker støttet av Saudi-Arabia og Emiratene. CNN rapporterte i april 2018 at sikkerhetsrådgiver John Bolton jobber med å opprette en arabisk styrke bestående av Egypt, Bahrain, Jordan, Kuwait, Oman, Qatar, Saudi-Arabia og Emiratene for å ta over for USA i Nordøst- Syria.

Saudi-Arabia på vei inn?

Egypt har ikke sagt seg villig til dette, og det er nokså tvilsomt om Qatar vil gå sammen med erkefienden Saudi-Arabia om noe som helst. Jordan er også tvilsom i denne sammenhengen siden landet nå tar sikte på å få i gang igjen handel og kommunikasjon med Syria etter at grenseområdene dem i mellom er frigjort. Men resten av landene er nok blant de villige. Saudi-Arabia har allerede vært i forhandlinger med YPG/SDF for å skape en slik styrke og har begynt å rekruttere til den. Dette kan være fortsettelsen av den planen daværende utenriksminister Rex Tillerson lanserte i januar 2018 og som gikk ut på at USA vil opprette en ny «grensestyrke på 30.000 soldater» i Syria. Denne planen fikk så voldsom motbør fra Tyrkia at Tillerson benektet den nærmest umiddelbart.

Intervensjonskrigen mot Syria er langt på vei tapt. Store deler av landet er frigjort. Men USA gir seg ikke. Både truslene om missilangrep og konsolideringa av grepet på de okkuperte områdene nord for Eufrat viser at landet fortsatt prøver å oppnå sine mål i Syria.

Forrige artikkelUSA gjør seg klar til hardere angrep på Syria – forberedes det en provokasjon?
Neste artikkelStråling: 5G på Svalbard – en unik sjanse for Folkehelsa og Telenor
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).