Er mordforsøket mot Nicolás Maduro en ikke-sak?

0
Presidendt Nicolás Maduro. Innfelt Instagrammeldinga fra Maradona og et produktbilde av den dronetypen som ble brukt.

Presidenten i Venezuela ble forsøkt myrdet gjennom et droneangrep. Et mordforsøk på presidenten i et land er en svær politisk sak, uansett hva man måtte mene om denne presidenten, og ikke minst når USA i årevis har truet Venezuela en serie aggressive tiltak helt opp til militær intervensjon.

Men ikke i Norge. For mediene er det en ikke-sak, og det gjelder dessverre også avisa Klassekampen, som tidligere pleide å dekke latinamerikanske forhold rimelig bra. Mandag 6. august hadde avisa en enspalter med klipp fra NTB som ga en ganske grei og nøktern beskrivelse av droneangrepet.

«En hittil ukjent gruppe, angivelig med militær støtte, hevder de sto bak et attentatforsøk mot Venezuelas president Nicolás Maduro under en direktesendt tale.»

Mandag kveld la avisa ut en ny NTB-artikkel der USA og Colombia avviser at de har hatt noe med angrepet å gjøre. Vi har ikke kunnet finne denne artikkelen i den trykte avisa.

Onsdag var det ingenting. Klassekampen har altså ikke hatt en eneste egenprodusert sak om mordforsøket på Maduro.

CNN skriver at det var «et angivelig drapsforsøk». El Païs skriver at «Maduro bruker «angrep» for å forsterke undertrykkelsen av politiske motstandere.»

Men den høyreekstreme propagandisten Patricia Poleo, som sitter i Miami, hyllet attentatmennene og publiserte en erklæring fra dem, undertegnet Soldados de Franelas.

For den som har fulgt litt med i USAs forhold til Latin-Amerika og den nesten uendelige serien av statskupp, intervensjoner og likvidasjoner som USA har stått bak, så føyer mordforsøket på Maduro seg inn i et mønster, et svært alvorlig mønster.

USA nøyer seg ikke med å bruke drepende sanksjoner mot Venezuela og å prøve å styrte regjeringa på ulike måter, men landet sender også inn agenter eller støtter terrorister i landet som er villige til å begå drap for å oppnå sine mål.

Men hvorfor velger Klassekampen å være helt taus om dette og ikke en gang gjøre noe forsøk på å avsløre USAs hemmelige krig mot Venezuela? Det kan ikke være kapasitetsproblemer. Klassekampen har økonomi til å følge Latin-Amerika, hvis viljen er der. Og et forsøk på statskupp gjennom drap, har man alltid folk til å dekke. Hvorfor gjør man det ikke da?


I forhold til Klassekampen har vi i steigan.no svært små ressurser, men vi klarer da å dekke en sak som dette og bakgrunnen for den:

Hva vet vi om attentatet mot Venezuelas president Maduro?

USAs Tillerson truer med å fjerne Maduro

Mike Pompeo arbetar intimt med Colombia och Mexiko för att störta Venezuelas regering

Forrige artikkelUSAs ulovlige okkupasjon og ideen om et føderalisert Syria
Neste artikkelDen økonomiske atombombingen av Syria
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).