oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Espen Barth Eide (Ap) har en helside i Dagens Næringsliv 27. august 2018, der han lager en slags overordnet argumentasjon for EUs tredje energipakke, uten å få det til. Jeg vet ikke om mange orker å lese det han skriver, men her er i alle fall min kommentar.
Barth Eide starter med «oljå» som vil være sentral i MANGE år framover. Begrensningene i norsk produksjon skal ikke bestemmes av norske myndigheter, men av reduserte reserver. Halvveis i teksten kommer han til «fornybarrevolusjonen» som angivelig har ført til at sol- og vindenergi har begynt å lønne seg. Dette stemmer selvfølgelig ikke. Sammenliknet med f.eks. vannkraft, er produksjonsprisen skyhøy. Subsidiert vindkraft produseres ikke under 50 øre pr. kWh (mot 5 øre for vannkraft). Dersom bransjen skal tjene noe på vind, blir prisen mye høyere. Solkraft koster vesentlig mer, og er selvfølgelig helt uaktuell som del av kraftforsyningen i Norge. Men i land som mangler både vannkraft, kull og olje, vil videreutviklingen av sol- og vindkraft naturligvis kunne få økende betydning.
Høyre og Ap for Acer
Først på slutten av artikkelen finner vi Eides hovedpoeng: «Fornybarrevolusjonen skaper —- sitt eget behov for internasjonalt samarbeid. I en fullelektrifisert fremtid vil man måtte balansere mellom produksjon fra mange ulike kilder». «Man kan ikke lenger flytte olje, gass og kull dit energien skal brukes», — «fortidens «pipeline politics» vil erstattes med økt utbygging av (kabler) og regler for regionale nett». Vi «må se over grensene». Og Eide avslutter med noe som likner på en trussel: Vi gjør «lurt i å forstå både retning og fart på en omstilling som må forventes å snu opp ned på det meste».
Det siste refererer egentlig til EUs tredje (snart fjerde) energipakke som nylig ble drøftet av Stortinget i forbindelse med ACER-saken. Men ser vi på konsekvensene av kombinasjonen norsk energipolitikk/EUs energipakker, vil det meste – som Eide skriver – bli snudd på hodet. Men det er knapt mulig å finne et eneste positivt resultat for Norge og for norske forbrukere om Høyre og Ap har fått snudd landets energiforvaltning «opp ned». Ingen forsøk på dokumentasjon, og heller ingen forsøk på sannsynliggjøring.
Spiller rulett med norsk kraftnæring
Jeg skal kort gjenta grunnene til at myndighetene og Barth Eide spiller rulett med norsk kraftnæring: Norge har et årlig kraftoverskudd (gjennomsnitt) på bare 6 TWh – av vår totale fornybarproduksjon på 140-150 TWh. Denne energien trenger Norge selv, dersom målsettingen om redusert bruk av fossil energi i industrien skal bli nådd, og dersom en rekke nye områder skal elektrifiseres (alle slags biler, ferjer og annen kysttrafikk, mindre fiskefartøyer osv.). For ikke å snakke om alle de meningsløse tiltakene som er i ferd med å «stjele» av norsk energi (som f.eks. deler av de nye datasentrene som er under utbygging).
Men det mest problematiske er selvfølgelig tilpasningen til EU. Vår vannkraft har vært den kanskje viktigste ressursen i Norge som hittil ikke har vært integrert i EU-systemet – fordi kablene hittil bare har hatt kapasitet til å eksportere litt mer enn vårt maksimale kraftoverskudd. Norsk fornybar kraft har vært «innelåst» i Norge, til glede for det norske folk, men til stor ulempe for alle potensielle kraftspekulanter og for ihuga EU-tilhengere. Med flere nye kabler, blir dette nå endret, og i kjølvannet til Barth Eides ønske om å «snu opp ned» på norsk energiforvaltning, vil det komme et energipolitisk kaos for «folk flest» i Norge – som jeg har vært innom tidligere, og som det blir rikelig anledning å komme tilbake til.
Det er i alle fall en gåte hvordan Barth Eide kan kalle det en global «demokratisering» den dagen Norge – sammen med mange andre – blir hengt «opp ned».
