Brist i bærebjelken

0
Det kurdiskdominerte SDF er væpnet, forsynt og betalt av USA. Nå forsvinner sannsynligvis den militære beskyttelsen fra USA. Hva da?

Av Pål Steigan.

Peter M. Johansen (PMJ) skriver i Klassekampen 23.8: «Steigans fusk med kilder og metodiske uredelige konstruksjoner begrenser derimot diskusjonen om Syrias framtid.» Det var da voldsomt. På steigan.no oppgir vi alltid våre kilder, slik at leserne alltid vil kunne sjekke dem. PMJ klarer da heller ikke å underbygge konklusjonen.


Denne artikkelen sto på trykk i Klassekampen 28. august 2018. Peter M. Johansens artikkel befinner seg bak betalingsmur.


Marxisten Samir Amin forsto allerede i 2012 at det såkalte «opprøret» i Syria og den stedfortrederkrigen ikke er noe annet enn USAs og alliertes forsøk på å ødelegge Syria.

Samir Amin (2012) «Imperialismens mål er å ødelegge Syria slik de ødela Libya. … Men hvem er interessert i det? Det er i den felles interessen til de nære allierte: USA, Israel og Gulf-statene. USA? Hvorfor? Fordi det å ødelegge samfunn i regionen er den beste måten å forberede det neste stadiet på, og det er ødeleggelsen av Iran, med et blikk på å slå tilbake de «framvoksende» landene, de virkelig farlige, Kina og Russland. … Dette er målet, og det forutsetter ødeleggelsen av stater i Midtøsten…»

PMJ forstår ikke dette, men forsøker å få KKs lesere til å tro at USA er i Syria for å «føre krig mot IS». Han bør prøve å svare på spørsmål som:

Hvorfor kunne IS i fullt dagslys og helt uhindret invadere Syria med en kolonne flunkende nye Toyotaer, når de opplagt var fullt synlige for USAs fly, droner og satellitter? Hvem var det som eskorterte denne kolonnen med et Apache-helikopter? Hvorfor bombet USA aldri de lange kolonnene med tankbiler som førte stjålet syrisk olje til Tyrkia og sikret IS betydelige inntekter? Hvorfor har IS kunnet ha en base helt opp til Golanhøydene uten at verken USA eller Israel har gjort dem noe? Og hvorfor er IS-basene så stappfulle av vestlige våpen og ammunisjon – og hvem har brakt dem dit?

Denne kolonnen av hvite Toyotaer ble liksom ikke oppdaget av verdens mest avanserte overvåkingssystemer. Hvem klarer å tro på det?

Min gode venn anti-imperialisten PMJ klarer ikke å se eller ta avstand fra USAs okkupasjon i Syria. Her brister bærebjelken i hans Syria-journalistikk, ikke fordi han er «blitt heiagjeng for USA», men fordi han støtter PKK/PYD, og dersom han innrømte USAs okkupasjon, ville det automatisk ramme dem.

PMJ misliker at jeg kaller SDF et «infanteri for USA», men USA-alliansen OIR omtaler SDF som «våre bakkestyrker», og det er presis hva et infanteri er.

Jeg har lagd en dokumentasjon i 28 punkter som dokumenterer at SDF er trent, væpnet, forsynt, betalt og hjulpet på alle måter av Pentagon, at USAs spesialstyrker kjemper som «rådgivere» i SDF og at SDF er integrert i OIRs og USAs operasjoner. Jeg fikk bare bare 2000 tegn, så denne dokumentasjonen må man lese på steigan.no.

Pål Steigan

Redaktør for steigan.no og Mot Dag tv.

Les også:

Ønsketenkning om kurderne: Om USAs okkupasjon av Nordøst-Syria og koalisjonens opptrapping mot Iran

 

USAs, Frankrikes og andre vestmakters støtte til SDF i Syria

 

Syriakrigen og redselen for det tomme rom

 

USAs rolle i krigen mot Syria og det raknende imperiet

Forrige artikkelACER – «Demokratisering av globale maktforhold»?
Neste artikkelMorandibrua i Genova er et varsel om katastrofer som vil komme
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).