Heismontører vant fram med krav etter to måneder i streik. – Det handler om å holde ut ett minutt lenger enn motparten

10

Heismontørene i Orona vant en full seier etter to måneder i streik. De får overenskomst, egne avtaler på innleie og opplæring og ikke minst et gedigent lønnshopp for arbeidere fra blant annet Polen og Spania.

– Seieren til heismontørene i Orona bekrefter at det i denne kampen handler om å være utholden. Vi må bare erkjenne at slike kamper er lange og seige. Samtidig vet vi at det er fullt mulig å lykkes. Det er snakk om å være utholden. Skal vi lykkes må vi holde ut ett minutt lenger enn arbeidsgiveren, sier Jan Olav Andersen til FriFagbevegelse.no.

Han mener det var en stor lettelse å se at streiken i Oronas førte fram. Kravene til Heismontørenes Fagforening (HMF) omfattet blant annet AFP, stans i ulovlig heisarbeid i bedriften, ryddige innleiebestemmelser, og en plan for opplæring av medlemmer i HMF. Etter mer enn to måneder i streik, ble det sent fredag kveld klart at heismontørene i Oronas får sin overenskomst, egne avtaler på innleie og opplæring og ikke minst et gedigent lønnshopp for arbeidere fra blant annet Polen og Spania.

– Det er tøft for de som står midt i kampen og streiker så lenge. Å få en så stor og bred støtte hjelper. All ære til de som stod midt i kampen, sier Andersen.

Kampen fortsetter på Traftec i Rogaland der sju ansatte er i streik etter at meklinga brøt sammen. Dette er en streik som handler om mye mer enn lønns- og arbeidsvilkårene til de streikende. Den handler om å forsvare det som har vært kalt «den norske modellen», og den baserer seg på et organisert arbeidsliv med landsdekkenede tariffavtaler, små forskjeller og gode velferdsordninger.

Kapitalen har brukt og bruker innleie av arbeidskraft for å underminere alt dette og for å kunne drive lønns- og arbeidsvilkår langt ned under det som har vært ansett som minimum. Ekstrem utbytting av utenlandske innleide arbeidere er en sentral del av bildet.

Boye Ullmann, som er en av de faglige lederne som har stått i apissen i kampen mot den sosiale dumpinga i bemanningsbransjen, sa på et møte om arbeidslivskvalitet som ble arrangert på Litteraturhuset i Lillehammer i februar 2018:
– Hvorfor drive med heroin og sprit, når du kan begynne i byggebransjen?

Han utdypet dette med å si:
«– På 80-tallet, selv under Willoch, var det et arbeidsmarkedsutvalg hvor arbeidsgiver hadde bevisbyrden i forhold til hvis det skulle leies inn arbeidskraft. De måtte bevise at de betalte skatt, moms og arbeidsgiveravgift. Det var nulltoleranse mot sosial dumping. I 2000 kom den største endringen, med frislipp i forbindelse med østutvidelsen i 2004. Dette er en ønsket politikk med en beinhard lønnskonkurranse hvor du skal ha et indre marked med enormt store forskjeller både i forhold til sysselsetting, lønn og levestandard.
Det er gjort tre undersøkelser i Oslo i regi av Fellesforbundet og Elektromontørenes Forening de siste årene.
I 2011 var de seks største bemanningsbyråene større enn de seks største entreprenørene.
I 2015 var de seks største byråene seks ganger så store som de seks største entreprenørene.
På 59 byggeplasser var det 73 bemanningsbyråer.»

I Oslo kommer ni av ti innleide fra bemanningsbyråer, og nesten all innleien er ulovlig, sier en rapport fra fagbevegelsen i Oslo.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Gratulerer, dette smaker i det minste littegrann av velmaktsdagene faget pleide å nyte inntil for ikke altfor mange år siden. :+1:

    På dette forum er det sannsynligvis ganske mange, i hvert fall blant litt eldre, unnskyld, voksne lesere, som kan denne meget spesielle faghistoriske leksa på rams allerede, men for de lesere hvis ordet “heismontør” ikke gir mer spesielle assosiasjoner enn “elektriker”, “mekaniker” eller “automasjonstekniker”, anbefales sterkt å lese lenkede artikkel "Profesjonalisert arbeid og faglig radika­lisme - nært forhold eller tilfeldige forbindelser?" av Inger Bjørnhaug, publisert i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, nr. 2 - 1986, s. 68 - 100. Gæmlisene kan lese den som ønskereprise.

    For heismontørenes nesten uvirkelig standhaftige og djerve kamp for fagets stilling, og de medfølgende fordelene vedr. lønns- og arbeidsvilkår når denne kampen er så vellykket som den lenge var for heismontørene, er en ren lærebok i hvordan det skal gjøres. Det ble, som mange vil huske, til tider i overkant både bra og ganske skittent kjempet; både metoder og resulterende posisjon som et lite, eksklusivt fag-/ profesjonsmiljø med privilegier som satte dem på alle måter over og i en helt annen divisjon enn andre fagarbeiderforbunds medlemmer i årevis, falt selvfølgelig mange, både arbeidsgivere, heisprodusenter og andre faggrupper, tungt for brystet. I tillegg utgjorde det sterke innslaget av nærmest ren nepotisme i rekrutteringen av lærlinger en uformell, men svært effektiv parallell strategi, som sammen med alle de mer formelle metodene, hvori opptatt et utall ulovlige streiker, gjorde heismontørene til en teknisk fagarbeidergjeng hvis unike posisjon og styrke bare grafikerne noensinne var i nærheten av å matche. De var helt rå krigere. Lik dem eller ikke, men les og lær uansett!

  2. En gledelig seier for HMF som en får håpe blir lagt merke til blant faglærte og andre i bygg og anlegg, el og it. Det lønner seg mer enn noensinne å være organisert og stå sammen for å bevare sosiale rettigheter som arbeider og fagbevegelsen har kjempet for i over ett hundre år for å bygge opp, men en nå ser demonteres på bare et par tiår.

    Dette er hvorfor EØS/EU er en så stor trussel mot norsk arbeiderklasse. Den globale storkapitalen er tålmodig, og vet at når direktivene innføres litt etter litt, vil de nye generasjonene som ikke kjenner noe annet, ikke protestere. Men eldre ser mye bedre hvordan rettigheter forvitrer og arbeidslivet brutaliseres.

    Har HMF blitt hyllet av LO’s ledelse etter seieren? Det er betenkelig at LO lederen er for EØS. Imot EU nå riktignok, men med EØS snikinnføres EU direktivene allikevel som vi ser, og norske arbeidstakere settes under press for å arbeide mer for mindre lønn, med dårligere arbeidsvilkår, pensjonsrettigheter og helseforsikringer.

  3. baluba says:

    Hadde dette skjedd i norge?.. neppe. Erna hadde gått ut og lagt heisene døde og sagt at folk burde slanke seg. Jeg har jo bestandig hørt at heismotørene og flygeledrene var noen gribber? Men, som sjefen antyder er det langt mellom seirene til fagbevegelsen selv om vi kunne hatt flere her til lands.

  4. aford says:

    Så sant som det er sagt alt sammen, NL. Rom brenner som kjent ufattelig mye fortere enn Rom ble bygget, og man må svelge en stor, bitter klump når man ser at i våre dager står det pyromane sniker forkledt i brannmannsuniformer og sprøyter bensin på der det allerede er full fyr.

    Det er så man kan spørre seg om ungdommens manglende referansegrunnlag, som du smertelig korrekt påpeker at fort vil kunne medvirke sterkt til at snikene ikke i særlig grad behøver å bekymre seg for at ungdommen skal lage for mye bråk om nedbyggingen, nei, skamrivingen av alt som kunne minne om skritt i retning sivilisasjon og en viss verdighet i tilværelsen for det store flertall, bare er en slags resignert velsignelse og eneste formildende faktor for dem, hvis de/ vi uansett er sjanseløse mht. til å endre den kursen som nå er satt. Man blir som slave ikke nødvendigvis mer tilfreds av å måtte slavekjøre med utsikt i bakspeilet mot en annen og bedre verden man aldri ble gitt adgang til før man irreversibelt var på vei bort fra den, og enda langt mindre dersom man var et øyeblikk innafor og fikk smake kaker søte man i stor grad var med å bake, for så å bli kasta på huet og ræva ut med beskjed om det var en stor misforståelse at man som en frekk og grådig slave hadde noen slags naturlig rett til en eneste smule av skikkelige folks mat, og videre beskjed om å være glad man i det minste har jobb, så man får spise litt muggent brød i stedet for å sulte eller bli satt i et bur for å ha stjålet tilbake kakesmuler, og så sulte der i stedet. Da er det kanskje hakket mindre intenst jævlig for den som aldri engang har hørt om annen mat enn muggent brød uansett, og er fullstendig uvitende om at det i det hele tatt går an å tenke tanker og drømme drømmer om andre dager enn 18-timers dagen som må til for å betale ned gjelda man ble påført ved å være naiv nok til å bli født.

    Ja, jeg vet. Vi ikke la oss knekke til et øyeblikk å resignere så fullstendig for forestillinger om maktesløshet at vi begynner å se sånn på ting, og jeg ønsker sterkt at færrest mulig andre begynner å gjøre det, det ville i hvert fall være å la våre barn i stikken. For jeg prøver virkelig hardt og oppriktig, foreløpig heldigvis vellykket, å holde fast på troen på at det for kølsvarte er bedre å dø misfornøyd, men med støvla på, enn som en naken, drømmelaus zombie, med hvem alles drømmer dør samtidig, mens mørket senker seg og et nytt tusenårsrike støpes i en gammel form. Og dette må jeg følgelig, nådeløst nok, på toppen av det hele orke å fortsette å tro og mene også med det uunngåelige, grusomme indre bildet av mine egne, over alt annet elskede barn blant dem som må betale den høyeste prisen for å kjempe en kanskje forgjeves kamp for det som burde være en selvfølge dersom det er sant at mennesket skiller seg fra andre forrykte aper ved særlig mer enn bare å ha mindre pels på kroppen. Dette må jeg tørre å tro og mene mens knærne svikter og jeg selv igjen blir et vettskremt barn.

    Bønn:

    Å, måtte dere bare alltid ha like lite vett i skallen som far deres og alltid mene som meg, gutta mine, så ikke jeg må være han som innbilte seg at dere kunne ofres for min drøm om frihet og verdighet, mens dere selv heller ville ofret drømmen i bytte mot en forutsigbar tilværelse i ufrihet! Å, som jeg øyeblikkelig skulle skapt dere et paradis i stedet for denne jammerdal om jeg bare klarte, gutter! Men dere vet det jo allerede forlengst selv, det ingen skulle behøve å vite! At det finnes intet valg, at det er ikke sant at noen kan være fornøyd med å krype som en orm på bakken! Og at det nå bare er et spørsmål om tid før også dere og alle deres samtidige med puls og varmt blod i årene må høre trommene kalle til strid for drømmen som allikevel ikke bare er min, men selve urdrømmen, den gamle, den udødelige, den eneste! Stå sammen alle, vær ett alle! For drømmen bor også i dere, og dere vil den like sterkt som å leve når dere har forstått hva det er å være orm! Men kun som ett har drømmere kraft! Å, som jeg vil kjempe med dere! Å, som dere vil kjempe med meg! Vær tapre, vær djerve, vær sterke, vær ett! For det er sant at dere ikke har annet å tape enn deres lenker! Å, drømmen! Den er ett, ett med kraften, med lyset, med selve viljen alt er skapt av! Drømmen er livet, ormen er døden! Ve deg orm, drømmen skal ete deg til frokost i morgen! Alltid! For vi er ett, vi eier kraften, og vi drømmer ormen maktesløs like lett som vi puster, kjære gutta mine og alle som har sett, alle som er ett! Å, som vi skal puste! Å, som vi skal danse stein til fjellet flyr med ørnen! Opp, alle jordens bundne fjell! Vær ett og fly, fjell! Vær ett og vær frie, gutta mine! Dere ble ikke skapt til orm, dere ble skapt til drøm og ørn! Vær ett og bli hva dere er! Stå sammen i striden, vær ett, vær tapre, så også jeg kan være tapper, ellers dør jeg i morgen, og dere med meg, for vi er ett, ett for alle, alle for ett! Å, tilgi oss pappaer og mammaer at vi ikke rakk å rydde litt bedre her på vår vakt før dere kom! Vi var nok litt slappe, vi ville drømme hver våre drømmer, være én og glemte for ofte å være ett, rett og slett. Å, som jeg gjerne skulle gitt dere flere valg, men det finnes er bare ett, og nå må dere være det for drømmen vår!

    Ormens ul i
    natten: Umuli’!

    Men ett har den sett:
    Ett-klassens rett
    sikres altfor lett
    når klassen er ett!

    Eksempel: Heisfagets
    seier i juli

    Denne bønnen er en versjon av omtrent sånn jeg mener at det egentlig må og skal tenkes om dette, og ikke som den mulige kapitulasjonen jeg antydet innledningsvis utfra en idé om at uvitenhet, dersom slaget, rettferdigheten og verdigheten er tapt åkkesom, kanskje gjør mindre vondt enn bevissthet om at noe annet enn ormens verden overhodet kan finnes og tidligere faktisk ble realisert her og der gjør, når man opplever at man vet, men nå ikke kan rokke ved noe som helst for å få det til på nytt. Men tanken er tenkt, det var ikke noen favorittanke akkurat, men den ble tenkt, ja. Den ble selvfølgelig det fordi jeg ikke er mer originalt sammenskrudd enn at jeg, som foreldre flest, lett blir bløt som en overmoden plomme og får kniver i hjertet når jeg begynner å tenke på og bekymre meg for barnas fremtid, og alle tenkelige scenarier og tanker om smertebegrensning for dem som den alltid overordnede prioriteten, begynner å rase gjennom hodet. Noe det tydeligvis ikke er noe problem å fortsette å plage seg selv med, sannsynligvis livet ut, selv om barna slett ikke er barn lenger, men selvstendige, unge voksne som i mitt tilfelle med stor sannsynlighet snart for sikkerhets skyld vil lage barnebarn til meg, så jeg får litt fler å bekymre meg syk for, siden jeg er så god til sånt.

    Så galt skulle det altså bli i min egen levetid at den tanken uvergelig og fryktsomt ble tenkt. Tipper ormen applauderer. Faen ta. Gå vekk, fløtt deg, feige møkkatanke, jeg vil ut og slåss for og med gutta, for kølsvarte, rise en falsk brannmann på blanke messingen med flathånda til den blir rødere enn Steigan og Karl Marx til sammen, mens jeg forlanger at han synger Internasjonalen. Alle versene, gjentatte ganger. Og selvfølgelig klokkereint, ikke falskt som alle hans løfter om bonuser og lykke til flinke slaver som ikke står sammen og er ett. Nok nå.

    Jøss, gamle, desillusjonerte anarkisten er såpass på hugget i dag, altså? Ja, faktisk. Mulig det er tropesommeren her som gjør meg merkbart varmere i toppen for en gangs skyld, men det føles uansett helt topp for øyeblikket å være forbanna og kjenne litt på kampgløden og utålmodigheten. Sånn som ting er nå, kan akkurat det umulig være veldig feil, tror jeg. Jeg håper å holde trøkket oppe en stund. Vær pottesure hele gjengen og vær ett, kjære venner. Nok nå. Og de blir jo åpenbart på ingen måte spesielt lykkelige og fornøyde svin selv heller, med dette hersens svinemaktsbaserte konseptet de kjører så brutalt på nå, svina. De fremstår jo ofte mest som rusavhengige slaver selv av urettferdigheten de skaper, og blir angstbitere av frykten for at det ikke skal vare evig, enda åpenbart heller ikke de kan sitte i mer enn en stol av gangen mer enn andre folk kan, så hva skal i grunnen det hele være godt for. Makan til selvforskyldt totalforvirring om verdier og andre til å ta psykologregninga for seg, og vel så det. Men sånn kan vi faktisk ikke ha det. Ding, ding, alle må våkne med en jævla gang, og dette er ikke en øvelse. NOK NÅ, FOR KØLSVARTE.

  5. aford says:

    Men sånn ellers er bildet av Erna som på fin-bergensk ber oss andre slanke oss veldig fint, fnis, både som retorisk metafor på ordentlig, og som ren en-rutes vitsetegning for å få opp humøret når det trengs. Egentlig sikkert lavere enn man burde senke seg til å slå, det å bruke purkas personlige spekkreservoir fra øra og ned mot henne, når hun selvfølgelig burde plages mer for alt spekket inni huet, men det er jo for pokker ikke så lett å avstå fra alt som er gøy bestandig, heller. Også kan man heldigvis i hvert fall ikke si om oss at det er den i samfunnet med minst beskyttelseslag til å dempe slagene våre vi dæljer løs på! :pig_nose:

  6. baluba says:

    Der fikk jeg meg en god latter. :slight_smile: Vet du at for Sveriges del kunne de ha tatt med Reinfeldt og Løfven opp i et fly. Begge ville være så fornøyde for at man endelig svidde av skogen til de eventuellt nye tomtene i alle disse områdene man så for seg økt innvandring. Etter tidligere speiding fra fly hadde herr Reinfeldt sagt at det var store områder ledige for bosetning. … Og her hjemme har vi det også varmt. Så varmt at bøndene har annonsert at det er den største tørken på femti år og de ber regjeringen om en foreløbig krisepakke for å berge mest mulig norsk matforsynng slik at vi kan spise is og kantina på stortinget - takk og pris for Ernas del - kan drive for fullt enn så lenge. Vet du hva som skjer da? Jo, landbruksministeren drar på ferie og sier at man kan ha et møte i august. Et politisk krumspring som få av dem - uten politisk tyngde – kan tillate seg. For det er vel nettopp den type tyngde, eller har de misforstått og trudd det var badevektas tyngde (muligens en bismar), som er ønskverdig?

    Eg trudde Oronas var i Spania, orsak meg. Det neste e vel at vi får sjå eit program på tv "i heisen med meg og Axel, kva trur du?

  7. aford says:

    Det har kommet en del usedvanlig kløktige og følsomt timede uttalelser fra sentrale, svenske politikere de senere årene, vedr. demografiske prioriteter (“Vi skal ha inn såpass mange nye beboere til Sverige på kort tid at vi kanskje må ta fra Medel-Svensson sommarstugan for å gi alle de nye bolig”), spørsmål om hevd (“Sverige tilhører ikke primært dem med lange røtter her, og hvis familie har bodd i landet i 3-4 generasjoner eller mer, det tilhører de nye som kommer”) og den strengt definisjonsmessige avgrensingen av den faktiske problemgruppen når så usemje uvergelig oppstår: “Svenskene selv”, förstås. Uttalelser som utvilsomt kommer til å gå inn i historien som oppsiktsvekkende lite egnet til å betrygge en befolkning om at man er 100% tilregnelig og faktisk skjønner sitt eget embeds mandat.

    Jeg kjører i liten grad heis. For hver eneste gang man tar heisen fordi det er et slit å gå trappene, blir det enda mer slit å gå trappene neste gang, og før man vet ordet av det har man pådradd seg mer enn et snev av svartedauen.

  8. aford says:

    Sier’u bare for å trøste, det. Men det var jo snilt av deg det, da, så takk skal du ha! Her, ta markjordbær! :strawberry:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

2 flere kommentarer

Deltakere