Kampen om offentlige tariffavtaler i Danmark ble en massiv demonstrasjon av solidaritet

2
Tusener av offentlig og privat ansatte sto sammen under konflikten i Danmark. FOTO: Aage Christensen

Dansk fagbevegelse har våren 2018 stått oppe i en av sine viktigste konflikter på lang tid. Lønnsforhandlingene for de offentlig ansatte sto i stampe hele våren inntil fagorganisasjonene i midten av mars sendte ut streikevarsel for 10 prosent av de offentlig ansatte. Kapitaleiernes organisasjoner svarte med et lockoutvarsel mot 120.000 ansatte i staten, 80.000 regionsansatte og 250.000 kommuneansatte, til sammen mer en halvparten av de ansatte i offentlig sektor. Det lå altså an til en av de største arbeidskonflikter i dansk fagbevegelses nyere historie.

Kampen har ført til en massiv mobilisering i fagbevegelsen, skriver den danske avisa Arbejderen. 20. mars var mer enn 10.000 tillitsvalgte samlet i et stormøte, og det ble et sterk manifestasjon av både samhold og kampvilje. Henning Jørgensen, som er forsker ved Center for Arbejdsmarkedsforskning ved Aalborg Universitet, er intervjuet til avisa, som skriver:

”– Solidaritetspotentialet ligger dybt i folk. Danske lønmodtagere vil gerne fagbevægelsen. De tænker ikke individualistisk eller i snævre økonomiske baner, fastslår professoren.

Han har haft en finger med i spillet i flere undersøgelser, der dokumenterer, at danske lønmodtagere – stik mod dommedagsprofetier – gerne vil fællesskabet. Den seneste undersøgelse blev offentliggjort i oktober 2015. Generelt udtrykker alle aldersgrupper i undersøgelsen den højeste tilslutning og opbakning til fagbevægelsen nogensinde, men især blandt unge lønmodtagere i alderen 21 til 30 år har holdningen ændret sig markant. Hele 82 procent af dem mener, at fagforeninger er nødvendige for, at deres interesser bliver varetaget. I 2002 var dét tal 69 procent. Ligeledes er solidaritet med kollegerne blevet et vægtigt argument for at melde sig ind i en fagforening. I 2002 var det kun hver fjerde mellem 21 og 30 år, der begrundede sit medlemskab med solidaritet. I rapporten fra 2015 er det hver anden.

– Det vi så var, at der blandt lønmodtagerne var en udbredt opfattelse af betydningen af faglig organisering og fællesskab – en retning mod solidaritet.”

Jørgensen forteller om hvordan han sjøl har opplevd dette gjennom hele våren:

” – Både på stormødet og når jeg var ude på andre møder, var det helt utroligt at opleve dem, der tog ordet. Der var en udbredt opfattelse af, at man har fælles interesser offentligt og privat ansatte. En fælles forståelse af, at når det går så godt samfundsøkonomisk, hvorfor pokker skal man så spises af med endnu en kriseoverenskomst.

I det hele taget var sympatien i den danske befolkning med de offentligt ansatte. En undersøgelse lavet af Wilke for Avisen.dk og Ugebrevet A4 i perioden 14. til 20. marts viste, at 63 procent af danskerne ‘i meget høj grad’ eller ‘i høj grad’ havde sympati for de offentligt ansatte i det aktuelle overenskomst-forløb. Arbejdsgiverne i staten, kommuner og regioner kunne kun mønstre en tilsvarende opbakning fra 10 procent af danskerne.”

Samholdet og kampviljen gjorde det umulig for kapitalens organisasjoner å gjennomføre de nedskjæringskravene de hadde stilt. Alle krav om lønnsmoderasjon, mer lokal lønnsfastsettelse, svekkelse av seniorordningene og dårligere absettelsesforhold ble slått tilbake. Dermed kunne de fagorganiserte stemme smalet ja til forhandlingsresultatet.

Seirene var viktige, men kanskje var det vel så viktig at samholdet økte og at folk ble seg mye mer bevisst hvorfor de trenger fagbevegelsen og hvor viktig solidariteten er, mener forskeren.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. baluba says:

    Hele lønnsoppgjørene er en gedigen bløff og vi ender opp som USA med en utradering av mellomklassen ganske så raskt. Kravene er langt under det som skal til for å beholde kjøpekraften. Jeg sendte disse brevene til den lokale fagforeningen og fikk til svar at “de forstod frustasjonen”? Terje Tyslands tekster er treffende bra når han sier at de som stiller spørsmål ses på som idioter.

    "Årets lønnsoppgjør hadde en ramme på 2,8 prosent har jeg fått opplyst. Dette er nøye beregnet i forhold til inflasjon, pristigning osv. Hvorfor kan enkelte aktører bare gå ut midt under avsteminingen av et ferdigforhandlet lønnsoppgjør og bare blåse i dette? Visste dere da man forhandlet at bompengene i denne byen kom til å øke med 35% mens uravstemningen pågikk? Den dekker vel nå vedlikeholdet av veiene? Hadde dere med dette som en stor faktor i forhandlingene? Rushtidavgifta øker enda flere prosent og vi må betale med for varene når de skal leveres til byen, vinn vinn for noen, men ikke folket. Hadde dere med at regjeringen, for å blidgjøre åkerriksa og hennes parti, nettopp har lurt gjennom en innblanding av 16% biodrivstoff hovedsakelig fra palmeolje. Dette gjør at drivstoffet blir fra fire til syv kroner literen dyrere. Hvis vi tar snittet av dette, nemlig kr 5,50 og regner det inn med 16%, får vi en ekstra økning med moms på kr 1,10 pr liter bensin eller diesel. Bussprisene stiger også markant selv om vi i mange år har ligger 18 prosent over resten av skandinavia. En god del av de store ferjene ønsker å flagge ut. Disse arbeidsplassene har i mange år vært subsidiert av oljepengene våre på Wall street. En krones økning førte forrestn til opptøyer i Barzil nettopp. Den korrupte USA innsatte marionetten Temer måtte gå tilbake på det. I Algerie og Jordan skjer det noe lignende. I Norge er det stille i båten. Hvorfor?

    Kontroll av biler blir mye dyrere fra 2019. Pga et nytt påfunn fra nyadelen av byråkrater i EU med Kong alkohol og ikke minst Merkel i spisssen.

    Jeg registrerte at dere var mot Acer, all honnør for det, men man må stå på til siste slutt mot kapitalkrefetne i H, Frp og AP. Det som nå skjer er at strømprisen er skyhøy på våren mens magasinene er fulle. CO" tulleavgifta har steget fra vanligvis under 2,5 øre til nå 16 øre pr kwh. Dette, og snart enda høyere priser pga kablene til utlandet, er noe som også vil bli permanent og må være med i forhandlingene. Artikkelen med kurven finner du på oljekrisa eller derimot.no. Var dette også med i forhandlingene? Merkel har rasert tysklands energiwelde. I går måtte en flyplass stenge pga et av de stadige strømbruddene. Heldigvis har de en økning av kullkraft. Vind og wafer tar jeg ikke med fordi det er og blir en subsidiert fjert i havet.

    Matvareprisene stiger som de skulle vært skrevet med gaffel. Enkelte matvarer, som eksempelvis mors flatbrød har steget 35% på et år og inneholder ikke sukker. Dette skjer i et oligopol som konkurransetilsynet, med en slags skinnmanøver, angivelig prøver å bremse. Vi handler mer og mer i Sverige.

    Hvor lenge holder 5000 kroner opp imot alle disse utgiftene? Medlemmene kan vel regne? Det kan de ikke i USA, som egentlig ikke har hatt reallønnsvekst siden 70 tallet. Hvor lenge siden vi ikke har hatt det er et godt spørsmål. Stoltenberg sa i sin tid at man måtte dra inn kjøpekraft."

    Ha en fin dag :blush:

    Svar fra forbundsleder:

    "Hei.
    Kan forstå frustrasjonen. Her er bakgrunnen for forhandlingene:

    Her til lands har vi sentrale lønnsdannelser som er basert på det man kommer fram til i teknisk beregningsutvalg. På bakgrunn av dette vedtar LOs representantskap føringer i en tariffpolitisk uttalelse som Fagforbundets nasjonale forhandlingsdelegasjon har med seg inn i forhandlingene."

    Sitat: Forstå frustasjonen? Dere må finne noen som kan regne eller så bare trekke dere ut av dette. Hvis det norske folk ikke kan regne er det ingen unnskyldning for å rett og slett “bedra dem”. Der jeg jobbet tidligere dukket sjefstillingene til tidligere fagforeningstopper opp som paddehatter etter hvert som de gikk av og fikk sin belønning. Norge er pill råttent.

    Hvis jeg kjører henne på jobb i Rustiden 21 arbeidsdager koster det åtte kroner ekstra bare i den ene bommen. Det blir 16 kroner x 21 = 336 kroner. Femtusen kroner ekstra gir ca 300 kroner pr mnd etter skatt og det var det lønnsoppgjøret!!! Hvorfor kan man ikke innse at det finnes krefter som ønsker å forgjelde stater, kommuner og fylker slik at alle danser på pinne etter den. En norsk kommune med ti tusen innbyggere har ofte en milliard eller så i gjeld."
    Hei igjen :slight_smile:
    Vi i Fagforbundet her i kommunen jobber aktivt for at våre medlemmer skal få en økt kjøpekraft. Det er ikke alltid vi er fornøyd med resultatene, men trekker vi oss ut av dette har vi ingen påvirkningskraft.

  2. “Hvor lenge holder 5000 kroner opp imot alle disse utgiftene?”
    “Sitat: Forstå frustasjonen? Dere må finne noen som kan regne eller så bare trekke dere ut av dette. Hvis det norske folk ikke kan regne er det ingen unnskyldning for å rett og slett “bedra dem”.”
    "Hele lønnsoppgjørene er en gedigen bløff og vi ender opp som USA med en utradering av mellomklassen ganske så raskt. "
    “Kravene er langt under det som skal til for å beholde kjøpekraften.”
    Tenker sånn jeg også.
    Denne tegningen kan kanskje passe. ( Kan forstørres )

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere