Italia: – Det er Tyskland som burde forlate eurosonen

0

Av Pål Steigan.

Den nye EU-ministeren i Italia, Paolo Savona, sier i en uttalelse at det ikke er Italia som bør forlate eurosonen, men Tyskland. Han får støtte av den nye økonomiministeren Giovanni Tria, som sier at han er ”fullstendig enig”.

I intervjuer og artikler har Savona tidligere kritisert Tyskland for å bruke euroen mot de andre medlemslandene, og han har også sagt at ”euroen er et tysk bur” som sperrer økonomien inne.

Giovanni Tria har også sagt at den måten euroen administreres på i dag skaper en stor ubalanse i EU, som er til fordel for Tyskland på bekostning av de andre eurolandene.

Euroen er vel så mye et politisk prosjekt som et økonomisk. Det var den daværende tyske forbundskansleren Helmut Kohl som trumfet igjennom euroen, og han sa i ettertid at ”for euroen var jeg en diktator”. Ideen var at en felles valuta med en streng stabilitetspakt ville tvinge landene med de svakeste økonomiene til å disiplinere økonomien sin.

Italia skulle aldri ha vært med i euroen. Det hadde ikke landet økonomisk styrke til, men for Tyskland og Frankrike var det viktig at Italia var med, som et av grunnleggerlandene i EU. Det italienske politiske eliten syntes også det var fint, fordi det løftet dem opp i en slags elitedivisjon.

Men dermed ga Italia fra seg muligheten til å devaluere valutaen for å styrke italiensk eksportindustri, slik landet hadde gjort med lire. Italiensk økonomi har vørt skadelidende siden. Årene med euro har vært en periode med stagnasjon i italiensk økonomi som sakner sidestykke i nyere tid.

Bare mellom 1999 da euoren ble innført og 2007 skjedde følgende: Tysklands handelsoverskudd ble fire ganger så stort. Italia og Frankrike gikk fra et overskudd på rundt 25 milliarder euro til underskudd. Spania handelsunderskudd ble fem ganger så stort. Tyskland har et ekstremt handelsoverskudd med omverdenen som bare overgås av Kina. Dette går på bekostning av de andre landene i eurosonen.

Nå er ikke Savona og Tria alene om å hevde at Tyskland burde gå ut av eurosonen. Forslaget har vært framme mange ganger, og ble for eksempel støttet i magasinet Foreign Policy, som står nær eliten i USA.

Det har også vært framme forslag om å gjeninnføre lire i Italia eller å innføre en digital parallellvaluta, men det har vært hevdet at det som ville skape minst kaos i EU er om Tyskland gikk tilbake til tyske mark og den resterende eurosonen kunne devaluere euroen tilstrekkelig til å kunne konkurrere på det europeiske markedet.

Italia er ofret på euroens alter, som Thomas Fazi og Giacomo Bracci skriver i Jacobinmag.com.

”Den europeiske unionen er konstruert for å produsere de resultatene vi ser i dag – undergraving av folkelig suverenitet, massiv overføring av rikdom fra underklassen og middelklassen til overklassen, svekkelse av arbeiderklassen og mer generelt å drive tilbake de demokratiske og sosioøkonomiske seirene som tidligere er oppnådd av de lavere klassene i samfunnet.”

Dette er en artikkel som argumenterer fra et venstrestandpunkt for å forlate euroen.

Tyskland knuste gresk økonomi gjennom sin nedskjæringspolitikk. En tilsvarende taktikk overfor Italia ville neppe la seg gjennomføre. Det ville sannsynligvis føre til at EU sprekker.

 

Forrige artikkelNRK med kampanje mot Russland før fotball-VM
Neste artikkelUtsikter til et sunt liv – også der har Kina passert USA
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).