Vil Italia avgjøre EUs skjebne?

6

Av Pål Steigan.

Den europeiske unionen ble oppfunnet i Italia – skal den også rakne på grunn av Italia? Det var Altiero Spinelli og Ernesto Rossi som skrev manifestet ”For et fritt og forent Europa” da de satt som politiske fanger på øya Ventotene i Italia under annen verdenskrig. Manifestet kalles også Ventotene-manifestet og regnes som utgangspunktet for det som ble Den europeiske union. Italia var da også en av grunnleggerne av Den europeiske kull- og stålunionen som seinere ble til EEC og EU. Det er derfor vanskelig å tenke seg et EU uten Italia. Og nettopp derfor er det også at valget i Italia og det politiske etterspillet ryster EU langt ned i fundamentene. Den italienske sentralbanksjefen formulerte det slik: Italias skjebne er Europas skjebne.

Politisk tabbe fra EU

EUs tyske økonomiminister Günter Oettinger sa i en uttalelse 29. mai 2018 at ”finansmarkedene vil lære italienerne å stemme riktig” og ”den negative utviklinga på finansmarkedene bør lære italienerne å ikke stemme på populistene”. Han sa nok det mange i EU-kommisjonen og i den politiske ledelsen i Tyskland tenker. Men særlig smart var det ikke. EU-presidentene Donald Tusk og Jean-Claude Juncker måtte rykke ut og si at det naturligvis er italienerne sjøl som avgjør hvem de vil stemme på. Men skaden var naturligvis allerede skjedd. Er det noe italienerne har følelsen av så er det at Tyskland og EU-kommisjonen ser ned på dem og ønsker å styre dem ovenfra, og Oettingers uttalelse bekrefter dette inntrykket.

Nå er det jo sant at finansmarkedene reagerer negativt på populistenes framgang i Italia. Euroen har falt til sitt laveste mot dollar på lang tid og børsene i Europa skjelver. Finanskapitalen er redd for at Italia skal velge en kurs på tvers av deres ønsker.

Den politiske krisa fortsetter

Italias president Sergio Mattarella skapte ei konstitusjonell krise i Italia da han nektet å godkjenne den regjeringa de to ledende partiene i parlamentet hadde forhandlet seg fram til. Mattarella nektet å godkjenne regjeringa fordi kandidaten til jobben som finansminister er en kjent euro-skeptiker. Han viste også til de negative reaksjonene på finansmarkedene. Og det fikk italienerne naturligvis til å spørre seg om hvem som skal velge regjering i Italia, velgerne eller finansinstitusjonene.

Og bedre ble det ikke da Mattarella i stedet ba en ikke-valgt finansmann med lang fartstid som toppsjef i Det internasjonale pengefondet IMF, Carlo Cottarelli, om å danne regjering. Den første reaksjonen fra Femstjernersbevegelsen var å lansere et forslag om å stille presidenten for riksrett. Men deres leder Luigi Di Maio skjønte snart at det ikke var så smart, og trakk seg på det. Italienerne gir blaffen i kritikken av presidenten, de vil ha en fungerende regjering som er valgt av folket.

Krisa styrker Lega

Det partiet som vinner aller mest på denne krisa er det høyrepopulistiske Lega. Deres leder Matteo Salvini har lykkes bedre enn Di Maio å gripe situasjonen, og Lega har gått opp fra 17 prosent oppslutning i valget til 27 prosent i de siste meningsmålingene. M5S har gått litt tilbake, fra 32 prosent til 29 prosent. Og de to partiene ville sammen hatt reint flertall dersom dette ble valgresultatet.

Derfor er tonen nå fra begge partiene: Vi har flertall – vi skal regjere. Sannsynligvis må det et nyvalg til for å velte spillet til presidenten, men det er egentlig unødvendig. Cottarelli vil ikke få støtte i parlamentet, og slett ikke etter et nyvalg.

Rakner EU?

En tidligere finansdirektør i oljeselskapet ENI og EU-tilhenger sa til meg i vår at ”EU er ferdig – EU eksisterer ikke lenger”. Og da mener han at EU som samlende idé og politisk kraft er ferdig. Unionen er splittet i stadig flere saker og drømmen om ”en stadig tettere union”, som det heter i Lisboa-erklæringen, lar seg ikke lenger gjennomføre.

Så lenge det var økonomisk oppgang og EU-midlene strømmet fritt, ga systemet inntrykk av å fungere. Men euroen var og er en katastrofe for land som Hellas, Italia og Spania. I det lange løp har den favorisert Tyskland og ført til finanskrise og depresjon i sør. En sterk euro skader italiensk eksport, både av vin og andre landbruksvarer på den ene sida og av industriprodukter på den andre sida.

Når også NATO-medlemskapet har tvunget Italia til å ødelegge sitt gode forhold til sin viktige handelspartner Russland, er det ikke så mye landet sitter igjen med fra sine allierte.

Det er ikke stemning i Italia for å melde landet ut av EU eller av euroen. Det velgerne ønsker er en ny deal med EU, en reform som gir Italia mer. Men det er bare en drøm. En slik reform finnes ikke. Hvis ikke Italia har kontroll over sin egen valuta og finanspolitikk, kan landet umulig meisle ut en økonomisk politikk som kan føre til ny vekst.

Dersom Lega og M5S klarer å danne regjering vil de fort oppleve at det ikke er Italia som har kontrollen over EU. I prinsippet kan Italia komme til å oppleve det samme som Hellas. Bare at Italia er EUs tredje største økonomi og et slikt politisk-økonomisk angrep på Italia neppe kan gjennomføres uten at unionen sprekker.

Krisa i Italia er dermed noe langt mer. Dette handler om EUs krise. EU har mislykkes på sine egne premisser og krisa i Italia blottlegger dette.

 

Les også:

Politisk krise i Italia: Presidenten godtar ikke eurokritiker som finansminister

Politikken til Italias kommende regjering provoserer Brussel

– Den mørkeste natta i den italienske republikkens historie

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. nemesis says:

    Det er en skjebnes ironi som gjør at EUs “fødeland” skal bli EUs “baneland”, men som EU har utviklet seg er det kanskje like bra. Jeg tror ikke de idealistiske personene bak ideen om et “forent” Europa kjenner seg igjen slik EU har utviklet seg frem til i dag. De opprinnelige sosialdemokratiske fundamentene er for alltid kuppet av kyniske geoøkonomiske krefter som på ingen måte har omsorg for borgernes ve og vel.

  2. SHO says:

    Det vi ser er vel også en slags form for “Hovmod står for fall”.
    I sin tid ble det fremført massiv faglig kritikk fra økonomer og politikere da Eurosonen ble opprettet. Og nå ser vi at denne kritikken var riktig. Men maktmenneskene overser slike advarsler og kjører videre i blind selvtilfredshet. Resultat kan bli en katastrofe for hele Europa. Aristoteles snakket i sin tid om at den gyldne middelvei er den beste løsning, dvs at man hverken havner i venstre grøft eller i høyre grøft, men at man modererer seg og finner mellomløsninger som er bærekraftige i det lange løp. Man kan lure på hvor ille dette til slutt vil bli.

  3. baluba says:

    Det vi ser her er en tidlig svakhet fra disse to partiene Liga Nord og M5S. Det samme som vi så i Hellas ved Syriza. Hvis de hadde vært steinharde i forhandlingene her kunne de oppnådd nyvalg og enda bedre plattform. De hadde bukta og begge endene. Nå er det tegn som tyder på at andre faktorer er inne i bildet. Det å vinne valg på folkets premisser betyr ikke at man skal forhandle vekk det folket vil ved første anledning. Noe kommer selvsagt til å skje i Italia, jeg frykter resignasjon og same shit new wrapping slik vi så i Hellas. Der kan man jo virkelig lure på om noen var bestukket, eller?

  4. Svein says:

    Finanskapitalen skaper verdier for seg selv ved å tappe av den produktive befolkningens arbeid. Man trenger ikke være Karl Marx for å skjønne det. Dette parasittlignende systemet trenger lover og reguleringer som det kan dra nytte av. Derfor er det ikke merkelig at finanskapital og politikk er godt vevet sammen, på alle nivå. De systemer som kapitalen trenger er ikke de samme som er bra for samfunnet og den store majoriteten. Snarere det motsatte. For eksempel spiller det ingen rolle for den snyltende elite om halvparten av folket er arbeidsledige om bare systemet for å tappe den arbeidende halvparten er intakt. Det kan faktisk være fordelaktig for systemet at folk flest sliter økonomisk, da dette gjør pengenes innflytelse mer virkningsfull, og folkets evne til å initiere endringer svakere.

    Det som kan være en utmerket orden for den økonomiske eliten kan være katastrofalt for samfunnet forøvrig. Hellas er et glimrende eksempel, der rentene lenge har vært fantastisk gode for kaptal- og obligasjonseierne, samt gode kjøpsmuligheter for det som tidligere har vært offentlig eiendom (flyplasser, havner, øyer, etc)

    At finansmarkedene reagerer negativt på et valgresultat vil ofte kunne være en indikasjon på en sunnere utvikling for det brede samfunnet. Derfor er demontering eller svekkelse av demokratiet et naturlig mål for finanskapitalen fordi dette er det viktigste verktøyet folk har for endre sine betingelser, og følgelig den største trussel mot rådende orden. Dette trenger ikke å oppfattes som en ondsinnet konspirasjon, Men snarere et tankesett som følger naturlig ut av den parasittiske orden. EUs økonomiminister var bare ærlig da han sa det han sa. Det var hele problemet.

  5. Frimann says:

    Jeg tror mange problemer for EU ikke hadde oppstått om det ikke var for Euroen. Konsekvensene for denne innføringen har gitt en rekke negative økonomiske problemer, først og fremst den nasjonale. De gjorde allerede tabbe den dagen Euroen ble innført, med ikke å konsolidere all statlig gjeld inn til den europeiske sentralbanken.

    Skal EU ha noe som helst mulighet til å overleve som organisasjon, noe jeg for øvrig ikke ønsker, må nasjonalstatene gjeninnføre som nasjonale valuta, så kan man heller bruke Euroen utenfor EU, som en handelsvaluta.

    Men historien om EUs begynnelse er nok “påpyntet”: http://www.nyhetsspeilet.no/2017/09/eus-skjulte-rotter-og-ideologi/

  6. Det var ikke sosialdemokratiske prinsipper som dominerte hos Roma-klubben. At de klarte å markedsføre den illusjonen kan de takke pressen for. Og det faktum at ingen har klart å slippe unna. Unntatt Island da, og de kan takke Icesave.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere