Vil Italia avgjøre EUs skjebne?

0

Av Pål Steigan.

Den europeiske unionen ble oppfunnet i Italia – skal den også rakne på grunn av Italia? Det var Altiero Spinelli og Ernesto Rossi som skrev manifestet ”For et fritt og forent Europa” da de satt som politiske fanger på øya Ventotene i Italia under annen verdenskrig. Manifestet kalles også Ventotene-manifestet og regnes som utgangspunktet for det som ble Den europeiske union. Italia var da også en av grunnleggerne av Den europeiske kull- og stålunionen som seinere ble til EEC og EU. Det er derfor vanskelig å tenke seg et EU uten Italia. Og nettopp derfor er det også at valget i Italia og det politiske etterspillet ryster EU langt ned i fundamentene. Den italienske sentralbanksjefen formulerte det slik: Italias skjebne er Europas skjebne.

Politisk tabbe fra EU

EUs tyske økonomiminister Günter Oettinger sa i en uttalelse 29. mai 2018 at ”finansmarkedene vil lære italienerne å stemme riktig” og ”den negative utviklinga på finansmarkedene bør lære italienerne å ikke stemme på populistene”. Han sa nok det mange i EU-kommisjonen og i den politiske ledelsen i Tyskland tenker. Men særlig smart var det ikke. EU-presidentene Donald Tusk og Jean-Claude Juncker måtte rykke ut og si at det naturligvis er italienerne sjøl som avgjør hvem de vil stemme på. Men skaden var naturligvis allerede skjedd. Er det noe italienerne har følelsen av så er det at Tyskland og EU-kommisjonen ser ned på dem og ønsker å styre dem ovenfra, og Oettingers uttalelse bekrefter dette inntrykket.

Nå er det jo sant at finansmarkedene reagerer negativt på populistenes framgang i Italia. Euroen har falt til sitt laveste mot dollar på lang tid og børsene i Europa skjelver. Finanskapitalen er redd for at Italia skal velge en kurs på tvers av deres ønsker.

Den politiske krisa fortsetter

Italias president Sergio Mattarella skapte ei konstitusjonell krise i Italia da han nektet å godkjenne den regjeringa de to ledende partiene i parlamentet hadde forhandlet seg fram til. Mattarella nektet å godkjenne regjeringa fordi kandidaten til jobben som finansminister er en kjent euro-skeptiker. Han viste også til de negative reaksjonene på finansmarkedene. Og det fikk italienerne naturligvis til å spørre seg om hvem som skal velge regjering i Italia, velgerne eller finansinstitusjonene.

Og bedre ble det ikke da Mattarella i stedet ba en ikke-valgt finansmann med lang fartstid som toppsjef i Det internasjonale pengefondet IMF, Carlo Cottarelli, om å danne regjering. Den første reaksjonen fra Femstjernersbevegelsen var å lansere et forslag om å stille presidenten for riksrett. Men deres leder Luigi Di Maio skjønte snart at det ikke var så smart, og trakk seg på det. Italienerne gir blaffen i kritikken av presidenten, de vil ha en fungerende regjering som er valgt av folket.

Krisa styrker Lega

Det partiet som vinner aller mest på denne krisa er det høyrepopulistiske Lega. Deres leder Matteo Salvini har lykkes bedre enn Di Maio å gripe situasjonen, og Lega har gått opp fra 17 prosent oppslutning i valget til 27 prosent i de siste meningsmålingene. M5S har gått litt tilbake, fra 32 prosent til 29 prosent. Og de to partiene ville sammen hatt reint flertall dersom dette ble valgresultatet.

Derfor er tonen nå fra begge partiene: Vi har flertall – vi skal regjere. Sannsynligvis må det et nyvalg til for å velte spillet til presidenten, men det er egentlig unødvendig. Cottarelli vil ikke få støtte i parlamentet, og slett ikke etter et nyvalg.

Rakner EU?

En tidligere finansdirektør i oljeselskapet ENI og EU-tilhenger sa til meg i vår at ”EU er ferdig – EU eksisterer ikke lenger”. Og da mener han at EU som samlende idé og politisk kraft er ferdig. Unionen er splittet i stadig flere saker og drømmen om ”en stadig tettere union”, som det heter i Lisboa-erklæringen, lar seg ikke lenger gjennomføre.

Så lenge det var økonomisk oppgang og EU-midlene strømmet fritt, ga systemet inntrykk av å fungere. Men euroen var og er en katastrofe for land som Hellas, Italia og Spania. I det lange løp har den favorisert Tyskland og ført til finanskrise og depresjon i sør. En sterk euro skader italiensk eksport, både av vin og andre landbruksvarer på den ene sida og av industriprodukter på den andre sida.

Når også NATO-medlemskapet har tvunget Italia til å ødelegge sitt gode forhold til sin viktige handelspartner Russland, er det ikke så mye landet sitter igjen med fra sine allierte.

Det er ikke stemning i Italia for å melde landet ut av EU eller av euroen. Det velgerne ønsker er en ny deal med EU, en reform som gir Italia mer. Men det er bare en drøm. En slik reform finnes ikke. Hvis ikke Italia har kontroll over sin egen valuta og finanspolitikk, kan landet umulig meisle ut en økonomisk politikk som kan føre til ny vekst.

Dersom Lega og M5S klarer å danne regjering vil de fort oppleve at det ikke er Italia som har kontrollen over EU. I prinsippet kan Italia komme til å oppleve det samme som Hellas. Bare at Italia er EUs tredje største økonomi og et slikt politisk-økonomisk angrep på Italia neppe kan gjennomføres uten at unionen sprekker.

Krisa i Italia er dermed noe langt mer. Dette handler om EUs krise. EU har mislykkes på sine egne premisser og krisa i Italia blottlegger dette.

 

Les også:

Politisk krise i Italia: Presidenten godtar ikke eurokritiker som finansminister

Politikken til Italias kommende regjering provoserer Brussel

– Den mørkeste natta i den italienske republikkens historie

Forrige artikkelLibysk aktivist til Klassekampen: – Still Stoltenberg for en krigsforbryterdomstol
Neste artikkelTysklands energimiks varsler trøbbel
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).