Karl Marx 200 år – En reise i nye tanker.

3
Ragnar Steinstad

Av Ragnar Steinstad.

Filosofene har tolket verden forskjellig. Oppgaven må være å forandre den. Dette var Karl Marx og Fredrik Engels grunnleggende tanke da de jobbet med sine filosofiske verker og vitenskapelige arbeider.

Når Marx skreiv om kapitalen, religion, historie og filosofi, var det et forsøk på å forstå og forklare hvorfor arbeidsfolk var fattige. Han var også en aktivist i arbeidet med å organisere den første arbeiderbevegelsen. Karl Marx blei født 5.mai i 1818. Han er den tenker som har hatt størst påvirkning og innflytelse ved sine analyser av vår tid, og i 2008 blei han sett på som viktig for å forstå den internasjonale finanskrisa. Å ta opp alt hva Karl Marx og vennen Friedrich Engels har gjort og skrevet i en liten kronikk er umulig.

Alle mennesker har behov for å forstå sine omgivelser og sin historie, og få svar på utallige spørsmål livet stiller oss.
Vi tror at tankene våre er et produkt av det som skjer i vårt eget hode, og at de er originale. Men våre tanker om virkeligheten,  historia og framtida skyldes påvirkninger utenfra ,blanda med erfaringer fra eget liv.

Jeg vokste opp med salmesang, lærere og andre øvrighetspersoner som ville at jeg skulle forstå verden med bakgrunn i bibelhistoria og kristendom. De trua med helvete hvis jeg ikke underkasta meg prestens og den Lutherske tolkninga av bibelen. Men jeg var heldig og kom i kontakt med Marxismen og den kritiske tenkingen den representerte. Marx var avgjørende da jeg som 19 år gammel gutt gikk ut av statskirka. Marx religionskritikk var en frigjørende reise inn i en annen verden der jeg kunne få lov til å være kritisk, ikke bare til religion, men til hele det klassesamfunn vi hadde i Norge og resten av verden.

Marx’ berømte sitat om «religion som folkets opium» handlet om så mye mer enn den gudstro jeg forlot for 50 år siden. En skulle frykte helvete og fikk lovnader om lykke i det hinsidige. Det blei brukt for å gjøre folk lydige i et urettferdig klassesamfunn og for å få fattige folk til å ofre sine liv i krig for ulike herskere.

Kritikk av teologien blei til en kritikk av politikken.
Her vil mange innvende at kristendommen har ført til mye nestekjærlighet, og at kristendom i Norge i dag er annerledes. I så fall er det bra, og det er nok andre «trosretninger» som bør kritiseres og forandres i vår tid. Og da tenker jeg på de som vil få oss til å tro at dagens internasjonale og nasjonale kapitalisme er den eneste mulige måten å organisere samfunnet på.

Jeg er ingen akademiker med omfattende studier i historie, men Marx historie-syn gjør at jeg kan lese historie på en ny måte. Marxisten og dikteren B. Brecht sier det slik i diktet «En lesende arbeiders spørsmål: Hvem bygde Theben med de sju portene. I bøkene står noe kongenavn. Har kongene slept murblokker» Marx førte til at jeg blei en lesende arbeider, og i arbeiderbevegelsens historie fant jeg stolthet over egen bakgrunn. Det gjorde ingenting at det bare var husmenn, arbeidere og småbrukere i slektstavla, og ingen adelige eller kongelige.

Marx epokegjørende syn på historia var at eiendomsforhold og hvordan vi produserte varer var grunnlaget for samfunns-forholda i ulike historiske perioder. Og også for hvordan vi tenkte og fikk lov til å tenke. Ulike samfunn hadde ulike motsetninger mellom samfunnsklasser.
Marx gjorde en grov inndeling. Det var frie menn og slaveeiere mot slavene, baroner og godseiere mot husmenn og livegne, og kapitalister mot eiendomsløse arbeidere. Det har ført til klassekamp og endring av samfunnssystemer. Dette har skjedd fordi vi har utvikla  teknologien og fått nye metoder for å produsere varer.

En viktig side ved Marx var at han lærte meg å forstå begrepet verdi.
Jeg kommer fra et lite småbruk i Sauherad, der min far og bestefar var bønder og arbeidere. Gårdsdrifta produserte mye av det vi måtte ha for å leve. Poteter, mjølk, smør, kjøtt og egg var bruksverdier, og min bestemor og mor var like viktige i produksjon som den mannlige delen av familien. Varebytte i det gamle bondesamfunnet forutsatte at det var investert like mye arbeid i varen som blei bytta.

Jeg forlot bondesamfunnet og gikk inn i et moderne kapitalistisk samfunn som elektriker på Norges største industribedrift, Norsk Hydro på Herøya. Fra bedriften kom produkter, som gjødsel, magnesium og plast som måtte selges på et marked.      Aksjeeierne var ikke interessert i bruksverdien eller nytte-verdien av en vare. Arbeidskjøperne kjøpte vår arbeidskraft for å produsere varer de kunne selge for å høste profitt.

Marx undersøkte hvordan salg av varer fører til at de som eier produksjonsmidlene blir rike, og får både økonomisk og politisk makt. Marx kalte det utbytting når de som eide produksjonsmidlene kunne tilegne seg merverdi av den verdien arbeidet skapte. Når vi ikke eier produksjonsmidlene sammen, fører den private eiendomsretten til arbeidsfrie inntekter og ofte enorm rikdom for få personer.
Dette kapitalistiske systemet har ført til og fører til klassekamp om fordelinga av verdiene som skapes.

Jeg er født inn i andre produksjonsforhold enn mine forfedre og mødre. Min kamp for et bedre liv er ikke retta mot slave- eller godseiere, men mot dagens overklasse.
Marx har vært avgjørende for å forstå mitt eget liv og min historie, og for min tro på at det er mennesker og ikke guder som kan gjøre livet bedre. Han har også vært avgjørende for at jeg har valgt å delta i en klassekamp for å føre verden framover.

Marx har fått meg til å forstå at det er arbeid som skaper verdier, og at vi ikke skal stå med lua i handa når vi møter de mektige og rike.
Marx var ikke, og ville ikke være, noen spåmann som kunne se inn i  framtida. Han lova oss ikke noe problemfritt drømmesamfunn. Vi må ta utgangspunkt i den materielle virkeligheten vi lever i hvis vi skal endre verden, ikke virkelighetsfjerne ønsker.

Marx og Engels gir oss mye kunnskap om historia sett med øynene til de som lever nederst. Vi får en metode til å forstå verden vi lever i og motvirke at vi blir fremmedgjort, men vi får ikke svar på alt. Marxismen gir oss et framtidshåp om at det er mulig å skape en bedre verden gjennom sosialisme og kommunisme der vi i felleskap kan eie og styre det vi skaper.
Et samfunn der 85 personer eier like mye som halvparten  av jordas befolkning må ikke bli framtidas system.
Det er 200 år siden Marx blei født, og vi trenger hans tanker for å forstå oss sjøl og verden vi lever i.
Etter at Marx ga ut det kommunistiske manifest, sa de rike og mektige «at det går et spøkelse gjennom Europa»
Dette spøkelse skal vi ønske velkommen.

 

Ragnar Steinstad

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Nå var Totenåsens apostel riktignok rosenianer, ikke haugianer, og ble derfor tildels sterkt kritisert av haugianerne. Selv mener jeg imidlertid at den religionen som blomstret opp rundt Totenåsen var en delingsreligion, fullendelsen av reformasjonen og det nærmeste vi har kommet de frie allmenninger. På samme vis som man her hadde en delingskultur fundamentert i religionen, ser jeg det slik at de nye allmenninger må fundamenteres i demokratiet, gjennom RID-modellen til Terje Bongard.

    Mitt virke som evangelist for RID-modellen og disippel av Bongard, er etter mitt historiesyn en naturlig videreføring av min oppvekst som dahlitt, som jeg i dag er mer stolt av enn noensinne!

    Som jeg skriver det i mitt lille essay om Per Pedell: http://permaliv.blogspot.no/2018/04/per-pedell-ved-skreiens-bedehus.html

    Som PermaLivs følgere vet ble det under grendevandringen våren 2017 avslørt at Per Post var ingen ringere enn Per Holmstad, mannen som donerte stuggua si ved tunet på Holmstad til bedehus for grenda, mot at han fikk leve der som pedell resten av sitt liv. Begrepet pedell ble jeg først kjent med nylig, hvilket beskriver en person som bodde på bedehuset mot at denne vedlikeholdt stedet, fyrte til møter og holdt det hele ryddig og i orden. Per Post kunne således like gjerne blitt hetende Per Pedell.

    Med sin gjerning som postbud ble Per Post kjent med de fleste i grenda. Kanskje benyttet han sitt virke som postombærer til å spre Herrens glade budskap, samt invitere grendefolket til å samles på bedehuset? Muligens var Per Post en vel så viktig skikkelse som Totenåsens apostel, Magnus Johansen Dahl, for Øverskreien?

    I motsetning til hva man kan tro var virket som pedell ved Skreiens bedehus ingen ringe post. I mine øyne var Per Post like betydningsfull som noen prest ved de to middelalderkirkene Hoff og Balke nede i bygda, og han var viktigere enn storbøndene etter Balkehøgda, som satt i første rekke i kirkebenkene. Hvorfor? Fordi disse representerte overklassen, mens Per Post levde for allmenningene.

    De første 200 år av reformasjonen var preget av religionskriger, hvor Europas monarker antok reformasjonen, for således å bli Guds høyeste øvrighet på jorden, og ikke paven i Roma. Reformasjonen ble slik først sett på som en mulighet til å styrke statens makt.

    Fra å være et middel for statsbygging ble imidlertid reformasjonen senere foredlet til å utgjøre fundamentet for noen av verdens flotteste allmennings- og delingskulturer, med senter i de nordiske land. Reformasjonen som en kultur for allmenningheten nådde en topp med Totenåsens apostel i grendene rundt Totenåsen, med et høydepunkt i Øverskreien.

    Knappest har vel noen opplevd en større klassereise enn småkårsfolket i Øverskreien, best representert ved herr Fossemøllen på Grythengen, min tippoldefar. Han var en husmannsslave, som med ett ble fri småbruker med allmenningsrett. Han ble en lekmannsprest i en delereligion ledet av en husmannssønn, som levde på nabobruket ved den andre av engene etter Olterudelva, Holmstadengen. Med egen sangbok og eget musikklag, i grenda hvor man delte badehus, bedehus og meieri!

    Så i sannhet, posten som pedell ved Skreiens bedehus var ingen ringe post! Mitt siste minne av Per Post er steingarden han la opp ved potetåkeren sin nederst i Grythengen, her hvor rådyrene nå sover så godt på den myke mosebunnen under de tykke granleggene, der hvor potetåkeren hans en gang lå.

    Hvil i fred, Per Pedell. Du var en verdig representant for denne kulturen hvor reformasjonen og allmenningene slo ut i full blomst. Aldri, hverken før eller siden, har vel Norge opplevd en slik blomstringstid!

  2. En ting til, vi skal forandre verden, ja, men dette forutsetter at vi engang for alle gir opp tanken om at vi skal forandre mennesket. “Det nye mennesket” lever i beste velgående hos venstresida, og dette mennesket er en større trussel mot endring enn noen kapitalist. I så måte hadde Paulus fullstendig rett! Vi vil det gode men gjør det onde. Straks vi får litt makt mellom hendene korrumperes vi. Det er kun inngruppa som kan gjøre noe med dette her. Trond Andresen gjør et viktig arbeid for å drepe “det nye mennesket” en gang for alle.

    Lykke til, men jeg tror ikke lenger på facebook som formidler av noe mer enn enkle følelser og små show-offs. Et bilde av en halvliter fra sydenturen får mer oppmerksomhet enn vi kan drømme om, Øyvind. Sånn er menneskene… - Terje Bongard

  3. “Arbeidsfrie inntekter” var et svært godt begrep jeg ikke har reflektert over. Takk for det!

    Utover dette vil jeg overhodet ikke anbefale Marx for å forstå oss sjøl, kun for å forstå det kapitalistiske systemet. Skal vi forstå oss sjøl er denne boka langt å foretrekke: http://marxisme.no/geir-christensen/

    -Inngruppa, basis for et kommunistisk samfunn:

    Forfatterne drøfter mulige måter å organisere det de kaller et bærekraftig, demokratisk samfunn. Det er et samfunn med politisk, demokratisk styring over produksjonen og hvor kapitalistisk konkurranse er avskaffet som grunnlag for økonomisk utvikling. I mitt språk er dette sosialisme, kommunismens første stadium.

    «Et stabilt, demokratisk samfunn kan baseres på inngrupper med tilstrekkelig grad av åpenhet». Dette er å spille på lag med våre nedarvede følelser og å begrense mulighetene for å spille historisk utviklede følelser ut mot kommunistisk organisering. En klok måte å benytte biologisk kunnskap på. Her er det helt sikkert mye å hente. Forfatterne tar til orde for å øke forskingen dramatisk i grenselandet mellom biologi, sosiologi og samfunnskunnskap generelt. Det virker som særs fornuftig og bør være en oppfordring for alle som er opptatt av å utvikle kommunistisk teori for det 21 århundret.

    I radikale miljøer er det sterk skepsis til biologisk begrunnede standpunkter. Bla. viser Inger Nordal i Rødt nr 1-2011 til hvordan «hva som er naturlig» brukes av naturvitenskapsmenn til å forsvare kvinneundertrykking. Her er det selvfølgelig fortsatt fare for store misbruk, og mye kvasivitenskap vil se dagens lys. Men å bruke dette til å avvise all ny kunnskap om biologi blir omtrent like intelligent som å avvise psykologien som fagfelt fordi Freud var en kvinneundertrykker.

    Det er tydelig at forfatterne kan mer om biologi enn politikk. I politikken blir de derfor ofre for den primitive propagandaen fra kapitalismens forsvarere. De selger rått at Kinas økonomiske suksess kommer på tross av og ikke på grunn av Mao-epoken. Likedan at sosialistiske forsøk bare har vært tragiske. Begge påstander de tar for gitt, uten å undersøke eller underbygge. De bruker også nesten bare økologiske begrunnelser for samfunnsendringer, selv om store sosiale forskjeller blir gjort til et følelsesproblem for kapitalismen. Klassekamp er ikke deres greie.

    Det er etter min vurdering små skavanker i en bok som stiller oss som er opptatt av kommunistisk tenking overfor store utfordringer.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere