oss 100 kroner!
Av Ragnar Steinstad.
Filosofene har tolket verden forskjellig. Oppgaven må være å forandre den. Dette var Karl Marx og Fredrik Engels grunnleggende tanke da de jobbet med sine filosofiske verker og vitenskapelige arbeider.
Når Marx skreiv om kapitalen, religion, historie og filosofi, var det et forsøk på å forstå og forklare hvorfor arbeidsfolk var fattige. Han var også en aktivist i arbeidet med å organisere den første arbeiderbevegelsen. Karl Marx blei født 5.mai i 1818. Han er den tenker som har hatt størst påvirkning og innflytelse ved sine analyser av vår tid, og i 2008 blei han sett på som viktig for å forstå den internasjonale finanskrisa. Å ta opp alt hva Karl Marx og vennen Friedrich Engels har gjort og skrevet i en liten kronikk er umulig.
Alle mennesker har behov for å forstå sine omgivelser og sin historie, og få svar på utallige spørsmål livet stiller oss.
Vi tror at tankene våre er et produkt av det som skjer i vårt eget hode, og at de er originale. Men våre tanker om virkeligheten, historia og framtida skyldes påvirkninger utenfra ,blanda med erfaringer fra eget liv.
Jeg vokste opp med salmesang, lærere og andre øvrighetspersoner som ville at jeg skulle forstå verden med bakgrunn i bibelhistoria og kristendom. De trua med helvete hvis jeg ikke underkasta meg prestens og den Lutherske tolkninga av bibelen. Men jeg var heldig og kom i kontakt med Marxismen og den kritiske tenkingen den representerte. Marx var avgjørende da jeg som 19 år gammel gutt gikk ut av statskirka. Marx religionskritikk var en frigjørende reise inn i en annen verden der jeg kunne få lov til å være kritisk, ikke bare til religion, men til hele det klassesamfunn vi hadde i Norge og resten av verden.
Marx’ berømte sitat om «religion som folkets opium» handlet om så mye mer enn den gudstro jeg forlot for 50 år siden. En skulle frykte helvete og fikk lovnader om lykke i det hinsidige. Det blei brukt for å gjøre folk lydige i et urettferdig klassesamfunn og for å få fattige folk til å ofre sine liv i krig for ulike herskere.
Kritikk av teologien blei til en kritikk av politikken.
Her vil mange innvende at kristendommen har ført til mye nestekjærlighet, og at kristendom i Norge i dag er annerledes. I så fall er det bra, og det er nok andre «trosretninger» som bør kritiseres og forandres i vår tid. Og da tenker jeg på de som vil få oss til å tro at dagens internasjonale og nasjonale kapitalisme er den eneste mulige måten å organisere samfunnet på.
Jeg er ingen akademiker med omfattende studier i historie, men Marx historie-syn gjør at jeg kan lese historie på en ny måte. Marxisten og dikteren B. Brecht sier det slik i diktet «En lesende arbeiders spørsmål: Hvem bygde Theben med de sju portene. I bøkene står noe kongenavn. Har kongene slept murblokker» Marx førte til at jeg blei en lesende arbeider, og i arbeiderbevegelsens historie fant jeg stolthet over egen bakgrunn. Det gjorde ingenting at det bare var husmenn, arbeidere og småbrukere i slektstavla, og ingen adelige eller kongelige.
Marx epokegjørende syn på historia var at eiendomsforhold og hvordan vi produserte varer var grunnlaget for samfunns-forholda i ulike historiske perioder. Og også for hvordan vi tenkte og fikk lov til å tenke. Ulike samfunn hadde ulike motsetninger mellom samfunnsklasser.
Marx gjorde en grov inndeling. Det var frie menn og slaveeiere mot slavene, baroner og godseiere mot husmenn og livegne, og kapitalister mot eiendomsløse arbeidere. Det har ført til klassekamp og endring av samfunnssystemer. Dette har skjedd fordi vi har utvikla teknologien og fått nye metoder for å produsere varer.
En viktig side ved Marx var at han lærte meg å forstå begrepet verdi.
Jeg kommer fra et lite småbruk i Sauherad, der min far og bestefar var bønder og arbeidere. Gårdsdrifta produserte mye av det vi måtte ha for å leve. Poteter, mjølk, smør, kjøtt og egg var bruksverdier, og min bestemor og mor var like viktige i produksjon som den mannlige delen av familien. Varebytte i det gamle bondesamfunnet forutsatte at det var investert like mye arbeid i varen som blei bytta.
Jeg forlot bondesamfunnet og gikk inn i et moderne kapitalistisk samfunn som elektriker på Norges største industribedrift, Norsk Hydro på Herøya. Fra bedriften kom produkter, som gjødsel, magnesium og plast som måtte selges på et marked. Aksjeeierne var ikke interessert i bruksverdien eller nytte-verdien av en vare. Arbeidskjøperne kjøpte vår arbeidskraft for å produsere varer de kunne selge for å høste profitt.
Marx undersøkte hvordan salg av varer fører til at de som eier produksjonsmidlene blir rike, og får både økonomisk og politisk makt. Marx kalte det utbytting når de som eide produksjonsmidlene kunne tilegne seg merverdi av den verdien arbeidet skapte. Når vi ikke eier produksjonsmidlene sammen, fører den private eiendomsretten til arbeidsfrie inntekter og ofte enorm rikdom for få personer.
Dette kapitalistiske systemet har ført til og fører til klassekamp om fordelinga av verdiene som skapes.
Jeg er født inn i andre produksjonsforhold enn mine forfedre og mødre. Min kamp for et bedre liv er ikke retta mot slave- eller godseiere, men mot dagens overklasse.
Marx har vært avgjørende for å forstå mitt eget liv og min historie, og for min tro på at det er mennesker og ikke guder som kan gjøre livet bedre. Han har også vært avgjørende for at jeg har valgt å delta i en klassekamp for å føre verden framover.
Marx har fått meg til å forstå at det er arbeid som skaper verdier, og at vi ikke skal stå med lua i handa når vi møter de mektige og rike.
Marx var ikke, og ville ikke være, noen spåmann som kunne se inn i framtida. Han lova oss ikke noe problemfritt drømmesamfunn. Vi må ta utgangspunkt i den materielle virkeligheten vi lever i hvis vi skal endre verden, ikke virkelighetsfjerne ønsker.
Marx og Engels gir oss mye kunnskap om historia sett med øynene til de som lever nederst. Vi får en metode til å forstå verden vi lever i og motvirke at vi blir fremmedgjort, men vi får ikke svar på alt. Marxismen gir oss et framtidshåp om at det er mulig å skape en bedre verden gjennom sosialisme og kommunisme der vi i felleskap kan eie og styre det vi skaper.
Et samfunn der 85 personer eier like mye som halvparten av jordas befolkning må ikke bli framtidas system.
Det er 200 år siden Marx blei født, og vi trenger hans tanker for å forstå oss sjøl og verden vi lever i.
Etter at Marx ga ut det kommunistiske manifest, sa de rike og mektige «at det går et spøkelse gjennom Europa»
Dette spøkelse skal vi ønske velkommen.
Ragnar Steinstad
